Familieråd - en håndbok for kommunal barnevernstjeneste

• Alle partene i familierådet er samlet.
• Koordinatoren leder denne delen av møtet.
• Saksansvarlig og eventuelle andre fagpersoner legger fram sine faginnlegg og svarer på oppfølgingsspørsmål

• I andre del av møtet går koordinator, saksansvarlig og andre fagpersoner ut.
• Rollene som barnets støtteperson, ordstyrer og referent skal være avklart i forkant av møtet.
• Barnet/ungdommen, familie og nettverk drøfter og diskuterer alene uten at det er noen «profesjonelle» tilstede.
• Drøftingene i familierådet skal munne ut i en skriftlig plan, også kalt «familiens plan». Planen skal beskrive løsningsforslag og si hvem som har ansvar for tiltakene.
• Koordinator og saksansvarlig er tilgjengelig for svar på eventuelle spørsmål underveis.

• Siste del av familierådet begynner når familie og nettverk har gjort seg ferdige med sitt forslag til plan.
• Saksansvarlig og koordinator tiltrer nå møtet igjen.
• Familie og nettverk presenterer planen de har utarbeidet.
• Saksansvarlig tar stilling til planen, og ser særlig på om den ivaretar barnets/ungdommens sikkerhet. 
• Planen skal være konkret når det gjelder hvem som har ansvar for hva.
• Saksansvarlig i barnevernet gir tilbakemelding til familierådet på om planen er akseptert.

Dersom familiens plan inneholder tiltak fra andre tjenester enn barnevernstjenesten, bør barnevernstjenesten ta initiativ til å avklare med de andre tjenestene om tiltaket er mulig, og så gi tilbakemelding til familierådet innenfor avtalt tid. Slike avklaringer, og avklaringer internt i barnevernstjenesten, kan medføre at familien først kan få svar på om planen er akseptert innen en avtalt dato.

• Barneverntjenesten lager en tiltaksplan som støtter opp om familiens egen plan fra familierådet.
• Saksansvarlig følger opp tiltakene som ble bestemt i familierådet.
• Saksansvarlig skal også sjekke om det har kommet noen reaksjoner i etterkant av familierådet som det er behov for å snakke om.
• Støtteperson skal snakke med barnet/ungdommen om hun eller han har opplevd noen reaksjoner etter møtet.

Barnet/ungdommen må følges opp i etterkant av familierådet. Han eller hun må få kommentere, reagere, stille spørsmål og samtale om hvordan det som er bestemt skal gjennomføres i praksis

Saksansvarlig har ansvar for oppfølging av barn/ungdom og foresatte i etterkant av familierådet. Det innebærer blant annet å oppfordre barnets støtteperson til å snakke med barnet/ungdommen om hvordan han eller hun opplevde familierådet.

Les mer om oppfølging i Barnevernsloven

Les mer om saksbehandlingsregler i Forvaltningsloven

Målsetningen med et oppfølgende familieråd er at alle parter skal gjennomgå og evaluere familiens plan sammen, og ta stilling til:

• Er det behov for justeringer?
• Er det nye spørsmål som trenger å diskuteres?

Det er saksansvarlig som tar initiativ til det oppfølgende familierådet. Han eller hun følger vanligvis samme fremgangsmåte som ved planlegging og gjennomføring av det første familierådet.

Tidspunktet for det oppfølgende familierådet vil variere fra sak til sak, og ut fra sakstype.

Forskning viser at familieråd fører til økt bruk av slektsplasseringer, både som alternativ til plassering i offentlige fosterhjem og ved tilbakeføring fra offentlig omsorg.

Kommuner med høy familierådsaktivitet sier at de plasserer flere barn i slekt og nettverk enn landsgjennomsnittet på omtrent 30 prosent.

Les mer om erfaringer og effekter av familieråd.

Når barnevernet bruker familieråd i fosterhjemsarbeid, skal det arrangeres et utvidet informasjonsmøte som en del av i planleggingen eller forberedelsen til selve familierådsmøtet. 

Hvis barnet skal flytte ut av foreldrehjemmet, brukes møtet til å gi informasjon om blant annet:

• hva det innebærer å være fosterforeldre?
• hvilke krav som stilles til fosterforeldre?
• hva slags oppfølging fosterforeldre rekruttert fra barnets slekt og nettverk kan forvente fra det offentlige?

Prosessen for planlegging, gjennomføring og oppfølging av et familieråd tar vanligvis fire til åtte uker. Informasjonsmøtet med familien bør avholdes i god tid før selve familierådet. Dette skjer ofte i regi av fosterhjemstjenesten i Bufetat.

Video: Introduksjon til familieråd

Å sørge for god involvering og medvirkning fra både barn og foreldre, er helt sentralt i barnevernets arbeid – også der barn og unge bor på institusjon. 

Familieråd er en god medvirknings- og samarbeidsmodell som kan brukes både før barnet flytter på institusjon, mens barnet bor der og når han eller hun skal flytte ut fra institusjonen. 

Bufetat fortsetter implementeringen av familieråd i statlige barnevernsinstitusjoner, familiehjem og beredskapshjem og -sentre for foreldre og barn. Også barn og ungdom i private institusjoner, vil på sikt få tilbud om familieråd.

Å gjennomføre familieråd i tilknytning til opphold på institusjon, vil være en naturlig fortsettelse for mange barn, familier og nettverk som er kjent med arbeidsmåten. Nesten alle kommuner i Norge har tatt i bruk familieråd eller er i gang med implementeringen. 

Når barn og ungdom er plassert på institusjon, vil kommunalt barnevern som regel være kjent med at institusjonen benytter familieråd i samarbeid med det kommunale barnevernet. Det er kommunen som skal engasjere familierådskoordinatoren - for å tydeliggjøre kommunens ansvar.

Arbeidet med å motivere for et familieråd vil ofte skje på institusjonen, siden de ansatte på institusjon er i daglig kontakt med barn og ungdom. Å samarbeide om å gjennomføre familieråd, styrker samarbeidet mellom statlig og kommunalt barnevern. Kontaktpersonene til barnet må avklare roller og samarbeide om spørsmål sammen med barn og foresatte. Erfaring viser at når det settes av tid til forberedelse og dialog, så oppleves barnevernet som en tjeneste.

Bufetat kan gi kommunen tilskudd til å dekke utgifter til familieråd når 

• barneverntjenesten gjennomfører familieråd for å rekruttere fosterhjem
• familieråd inngår i tilbudet ved statlig institusjon – som utrednings-, medvirknings-  og/eller samarbeidsmodell
• det er behov for å bruke familieråd for å utrede et barn som bor i fosterhjem, med tanke på overføring til annet tiltak

For spørsmål om refusjon, ta kontakt med kontaktperson i Bufetat. Statens betalingsansvar er begrenset til de faktiske kostnadene knyttet til koordinator, som honorar og reiseutgifter. Kommunen skal dekke leie av lokale, mat, telefonutgifter og andre løpende kostnader knyttet til samlingen.

Saksansvarlig og representant for institusjonen følger opp tiltakene som ble bestemt i familierådet, inkludert egne forpliktelser.

Barn er kompetente og har egne meninger, men de er også sårbare og utsatte. Samtidig har barn rett til medvirkning og beskyttelse. Disse rettighetene er nedfelt i FNs barnekonvensjon og inkorporert i norsk lov.

Balansegangen mellom å beskytte barnet og la det delta i familierådet, kan være vanskelig.

Maktforhold er en del av alle relasjoner, også mellom deltakerne i et familieråd. Det kan være fare for at den svakeste blir underlagt andres kontroll, gjerne uten at vedkommende merker det selv.

I familier der lydighet og respekt for autoriteter er en del av barneoppdragelsen, kan barn havne i en lojalitetskonflikt som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre et familieråd.

Les mer om barns rettigheter FNs barnekonvensjon

I svært krevende saker bør det kobles på én eller to koordinatorer med mye erfaring. 

Hvis koordinator eller saksansvarlig får ny informasjon i løpet av planleggingen, som tyder på at det kan være en risiko å gjennomføre familierådet, bør saksansvarlig avbryte rådet. Det kan for eksempel være situasjoner der det er frykt for noens sikkerhet.

Selv om dere må avbryte et planlagt familieråd, kan det likevel komme noe positivt ut av det. De prosessene som igangsettes ved oppstarten av forberedelsene til rådet, kan avdekke ressurser i familie og utvidet familie som i seg selv kan bli viktige for barnet.

På samme måte kan saksansvarlig få oversikt over og informasjon om mangel på beskyttelse og ressurser i barnets slekt og nettverk.

Ut ifra dagens kunnskapsstatus om familieråd, har det ikke kommet fram at noen saksområder egner seg spesielt dårlig for familieråd.

Evaluering av pilotprosjektet der barnevernet bruker familieråd i voldssaker, kan gi oss mer informasjon om det er situasjoner hvor det frarådes å bruke familieråd.

Flere kommuner har utvidet bruken av familieråd til å gjelde blant annet disse tjenestene for barn og unge:

• helsestasjon
• familiens hus
• barnehabilitering
• ungdomsfengsel 

Kongsberg kommune har mye erfaring med å bruke familieråd i undersøkelsesfasen. Kommunen har blant annet redusert akuttplasseringene etter at de begynte å invitere familiene inn til familieråd allerede i undersøkelsesfasen av en sak.

Å invitere inn til familieråd og be familie og nettverk om å hjelpe, kan med andre ord resultere i gode løsninger for barna og ungdommene det gjelder.

Bufetat har via tildelingsbrev fra departementet og disponeringsbrev fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fått i oppdrag å tilstrebe bruk av familieråd i hastesituasjoner og akuttsaker for å: 

• forhindre at barnet eller ungdommen blir plassert utenfor hjemmet
• se om det er mulig å finne andre løsninger når barnet eller ungdommen allerede er plassert
• økt grad av medvirkning

Mange barn og foreldre opplever akuttplasseringer i barnevernet som svært traumatiske. Men barnevernet har rett og plikt til å gripe inn når barn eller ungdom befinner seg i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp. Stadig flere barneverntjenester og barneverninstitusjoner bruker nå familieråd i sitt akuttarbeid, fordi metoden kan forhindre plassering og forkorte tid på institusjon. 

På bakgrunn av positive erfaringer med bruk av familieråd i akutte situasjoner,  igangsettes det et forskningsprosjekt høsten 2017 for å evaluere bruk av familieråd i barnevernets akuttarbeid. Det er av stor betydning å ta i bruk modeller for akuttarbeid som oppleves mindre traumatiske for barn og foreldre som befinner seg i slike situasjoner. Prosjektet vil gi ny og relevant kunnskap og retning til familierådsarbeidet.

En hastesak kan for eksempel være når:

• barnet eller ungdommen ikke blir tatt godt nok vare på, for eksempel på grunn av rus, vold, dødsfall eller fysisk/psykisk sykdom
• barnet eller ungdommen ikke tar imot hjelp og ødelegger for seg selv og andre ved å ruse seg, rømme, begå kriminalitet el. l.
• barnet eller ungdommen har flyttet til en akuttinstitusjon eller et beredskapshjem, men ikke skal bo der lenger enn nødvendig
• det er viktig å gi rask informasjon og involvere barnet/ungdommen og «storfamilien» i det som skjer

I akuttsaker har ikke saksansvarlig tid til å vente i flere uker. Utgangspunktet for familierådet i slike saker er å finne en rask løsning på krisen, og spørsmålene er ofte færre.

Når det haster å finne en løsning, skal familierådet gjennomføres på ordinær måte, men helst i løpet av 48 timer, og maks innen en uke.

Hovedregelen er at det skal gjennomføres minst ett oppfølgende familieråd, der hensikten er å planlegge hva som skal skje med barnet eller ungdommen på lengre sikt.

Mange møter opp i familieråd selv på kort varsel, men for noen kan det være vanskelig å være fysisk til stede. Da kan en delta via nett eller på telefon.

Målet med familieråd er å:

• sette barnets/ungdommens og familiens medvirkning i sentrum
• gi barnet/ungdommen, den utvidede familien og nettverket til barnet økt delaktighet og medansvar
• bruke den utvidede familiens ressurser i større utstrekning
• finne løsninger for barnet/ungdommen som er holdbare på sikt
• legge grunnlag for godt samarbeid mellom det offentlige og familien
• komme frem til en forpliktende plan

Barnet selv er hovedpersonen i familierådet og bør delta i hele prosessen, fra planlegging og til gjennomføring av familierådet, når det er mulig. I tillegg skal den «utvidede familien» til barnet delta. Det kan for eksempel være:

• foreldre/foresatte
• annen familie
• slektninger
• venner
• naboer
• andre

Det er barnet/ungdommen og foreldrene/de foresatte som bestemmer hvem fra familien og nettverket som skal inviteres til å delta.

FNs barnekonvensjon sier tydelig at alle barn har rett til å bli hørt i alt som handler om dem. Barn må få si sin mening før en bestemmelse blir tatt, men skal også slippe å uttale seg hvis de ikke ønsker det.

Les mer om barns rettigheter i FNs barnekonvensjon

Når barnet deltar i familierådet, må voksne tilrettelegge for barnets deltakelse. Modeller for medvirkning er som oftest laget med utgangspunkt i voksne. Astrid Strandbu har imidlertid utarbeidet en modell for barns deltakelse som er sentral i familieråd.

Modellen består av fem trinn:

1. Barnet trenger informasjon.
2. Barnet må snakke med noen om sin situasjon og familierådet. Barnet kan ha behov for hjelp til å se sin egen situasjon og danne egne meninger om den.
3. Barnets mening må på en eller annen måte gjøres kjent for de voksne.
4. De voksne må ta barnets opplevelser og meninger på alvor, slik at meningene blir vurdert på samme måte som andres innspill.
5. Barnet må følges opp etter familierådet. Hun eller han må få kommentere, reagere, stille spørsmål og samtale om hvordan det som er bestemt skal gjennomføres i praksis.

Forskning viser at når en familie gjennomfører et familieråd, mobiliseres mange fra slekt og nettverk som familien kanskje ikke har hatt så mye kontakt med på en stund. Det kan bidra til å både involvere og reetablere relasjoner som kan komme barnet til gode.

Forskning viser at når en familie gjennomfører et familieråd, mobiliseres mange fra slekt og nettverk som familien kanskje ikke har hatt så mye kontakt med på en stund. Det kan bidra til å både involvere og reetablere relasjoner som kan komme barnet til gode.

Som arbeidsmetode prøver familieråd å gå bort fra et problemfokus og over til å ha tro og tillit til at storfamiliens styrke og ressurser kan mobiliseres.

Familieråd legger også til rette for at fedre og fars familie involveres.

Les Anita Skårstad Storhaugs doktorgradsavhandling "Barnevernets forståelse av farskap"

Det er ingen regel for hvor mange som deltar i et familieråd. Noen ganger er det bare noen få personer, mens andre ganger er det mer enn tjue. Erfaring viser at de fleste som blir spurt er glade for å bli invitert, og kommer hvis de har anledning.

Barn som skal delta i et familieråd, trenger å samhandle med ulike voksne. De voksne som på forskjellige måter har betydning i et familieråd er:

• saksansvarlig i barnevernet
• andre offentlige informanter
• koordinator i familieråd
• alle fra den utvidede familien
• barnets støtteperson

I Norge brukes familieråd mest i barnevernet, og for barn i alle aldre. Familieråd kan brukes i alle typer saker, både i beslutninger om hjelpetiltak når barn bor hjemme og i beslutninger om omsorgstiltak. Internasjonalt benyttes metoden også i justissektoren for unge lovbrytere, og på områder som skole, helsevesen, sosialomsorg og familievern. De siste årene har metoden også blitt brukt på andre områder og sektorer her hjemme. For eksempel:

• skole
• familievern
• helsevesen
• psykisk helsevesen
• sosialomsorg
• justissektor, kriminalomsorg og ungdomsfengsel

Metoden «Familieråd» ble etablert i New Zealand i 1989. Siden har metoden spredt og utviklet seg på tvers av landegrenser og verdensdeler. På slutten av 1990-tallet kom familieråd til Skandinavia og Norge.

Prosjektet «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge» ble gjennomført fra sommeren 2003 til høsten 2006, i regi av Barne- og likestillingsdepartementet.

Hovedkonklusjonen viste at:

Familieråd gir en overvekt av positive effekter også i forhold til tradisjonelle metoder. Familieråd vil ikke alltid kunne gi endelige løsninger på problemene, men det vil medvirke til å skape positive endringsprosesser som kan være fundamentale steg for dem det gjelder. (NOVA 18/06)

Departementet bestemte derfor at det skulle satses videre på familieråd i Norge. Det statlige barnevernet skulle legge til rette for at kommunene kunne ta i bruk arbeidsmetoden.

Siden 2007 har de fleste kommuner i Norge fått opplæring i metoden, og aktiviteten øker fra år til år. Det er gjennomført flere forskningsprosjekter, og Norge regnes som et foregangsland i videreutviklingen av familieråd. Det er politisk vilje for økt bruk av familieråd.

Les kunnskapsstatus om familieråd utgitt av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge på oppdrag fra Bufdir

Studier viser at familierådsmodellen vil kunne være med på å ivareta

• kultursensitivitet
• sikre barns rett til medvirkning
• legge til rette for tilpasset hjelp utfra behov, etnisitet og innsats fra et utvidet nettverk

Et familieråd skal tilpasses barnet og familien og være i tråd med Barnekonvensjonen (BK) og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Barnekonvensjonen gir barn rettigheter når det gjelder medbestemmelse og omsorg, og har som prinsipp at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. EMK artikkel 8 handler om retten til respekt for sitt privatliv og familieliv og at det ikke skal skje noe inngrep fra offentlige myndigheter uten at det er i samsvar med lover. Rettigheter til urfolk skal sikre like muligheter til å dyrke sin kultur og opprettholde sin livsform.

• Myter og realiteter - Innvandreres møter med barnevernet

Endrings- og implementeringsprosesser kan kategoriseres slik: 

• De som har vansker med å sette i gang endringsprosesser.
• De som får en god start, men som faller av etter hvert.
• De som klarer å fortsette implementeringsarbeidet over tid, og som videreutvikler og kommer fram til forbedringer

Læring kan være morsomt, men også krevende. Å innføre en ny arbeidsmåte krever både engasjement og involvering, og det er enklere å få det til hvis lederen engasjerer seg personlig. Lederen har derfor en nøkkelrolle i implementeringen av familieråd. I en travel arbeidshverdag er det en fare for at innføringen av en ny metode nedprioriteres av enkelte ansatte eller kollegaer. At ledelsen har tydelige forventinger og involverer seg, kan bidra til å sikre at energien holder seg over tid.

Forskning (Ross & Gray, 2006) viser at ansatte engasjerer seg i større grad i en endringsprosess hvis lederen deres:

• viser interesse og følger opp enkeltansatte
• legger til rette for utvikling av kollektive ferdigheter

Trenger du hjelp og støtte i implementeringsarbeidet, kan du henvende deg til kontaktpersonene i de ulike regionene. De deler gjerne av sine erfaringer og gir tips og råd til implementeringsprosessen.

Du kan eventuelt også etablere et nettverk mellom kommuner som er i ferd med, eller har implementert, familieråd. Kommuner som har mye erfaring, deler gjerne sine erfaringer med andre.

Omfanget av opplæringen avhenger av den enkelte kommunes behov. De fleste kommuner i Norge har hatt opplæring i metoden, men mange sier likevel at de har behov for oppfriskning. 

Hvis du har spørsmål om koordinator, metoden eller behov for opplæring, så kan du ta kontakt med følgende personer: 

Region nord: Alf.iver.Kinge@bufetat.no eller Monakristine.jensen@bufetat.no

Region midt: Ann.kristin.lundemo@bufetat.no, Elimarie.benum@bufetat.no eller 
Monairen.malmedal@bufetat.no

Region vest: Gry.Johannessen@bufetat.no

Region sør: Jan.kristian.sabo@bufetat.no

Region øst: Lise.lundby@bufetat.no eller Marija.kuhle-gotovac@bufetat.no

Bufdir: Svanhild.vik@bufdir.no

Familierådskoordinatoren er en svært viktig del av familierådsmodellen og skal hjelpe familien med å forberede og gjennomføre familierådet. 

Koordinatoren har en uavhengig rolle og skal ikke ha kjennskap til familiens historie. Han eller hun skal ikke ta stilling til saken, men hjelpe familien før og under familierådet. 

Koordinator arbeider i snitt 25 til 35 timer med planlegging og gjennomføring av et familieråd. Et oppfølgende familieråd tar langt kortere tid.

Koordinatorer har forskjellig bakgrunn og utdanning. De fleste er yrkesaktive, mens noen er pensjonister. Felles for dem er at de har erfaring og trives med å samhandle med andre mennesker, og at de har et engasjement for familieråd. 

Aktuelle koordinatorer får opplæring, leverer inn politiattest og forplikter seg til å delta i gruppeveiledning og utviklingssamtaler. De er ikke ansatt av kommunen eller Bufetat, men engasjeres i hver enkelt sak. 

Personlige kvalifikasjoner, god opplæring og oppfølging er vesentlige forutsetninger for at de skal kunne håndtere sin rolle.

I hver region finnes det det flere koordinatorgrupper. Dette er grupper av familierådskoordinatorer, som kommunene i regionen kan benytte seg av ved behov. Disse har fått opplæring og deltar på gruppeveiledning flere ganger om året. Bufetat har en oppdatert oversikt over hvem som er tilgjengelig, slik at ventetiden for å få koordinator skal være kortest mulig.

Bufetat har som målsetting at den kommunale barnevernstjenesten skal få tilgang på en navngitt koordinator i geografisk nærhet. Hvor lang tid dette tar er avhengig av saken.

Ordinært: så raskt som mulig, men senest innen 15 dager etter at henvendelsesskjema er mottatt i ordinære saker
Akutt/ hastesaker: så raskt som mulig, men senest innen et døgn (med unntak av helgedager)

Dersom kommunen har kommet kort i arbeidet med å motivere familien og ikke har en konkret plan for når familierådsprosessen kan iverksettes, kan det være formålstjenlig å vente med tildeling av koordinator.

De aller fleste kommuner benytter koordinatorer fra Bufetats koordinatorgruppe. Særlig mindre kommuner kan synes det er ressurskrevende å rekruttere, lære opp og veilede koordinatorer. Det kan være lettere å sikre at uavhengighet i en sak blir ivaretatt dersom koordinator kommer fra «utsiden».

Noen kommuner har engasjert egne familierådskoordinatorer. Dette er kommuner som ønsker å bruke familieråd også i andre type saker enn barnevernssaker. Kommuner som har egne koordinatorer, inviteres til å delta i Bufetats veiledningsgrupper for å dele erfaringer, der det er praktisk mulig.

Timepris for familierådskoordinatorer

Barne, - ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet nye anbefalte timesatser for familierådskoordinatorer.

Fra 15. februar 2024 settes timesatsen til 528,- for koordinatorer uten enkeltpersonforetak/AS og 596,- for koordinatorer med enkeltpersonforetak/AS.

Timesatsene skal heretter justeres årlig medio februar med utgangspunkt i konsumprisindeksen.

• Opplæringsfilm om familieråd del 1 (YouTube)
• Opplæringsfilm om familieråd del 2 (YouTube)
• Opplæringsfilm om familieråd del 3 (YouTube)
• Erfaringer med familieråd - Kongsberg barnevernstjeneste (YouTube)
• Foreldremøtet - Fosterhjem i slekt og nettverk (YouTube)
• Introduksjon til familieråd - fosterhjemsrekruttering (YouTube)

• Eksempel på samarbeidsavtale
• Mal for oppdragsavtale koordinator
• Taushetserklæring

• Du kan bestille brosjyrer og rapporter i bestillingsportalen
• Se filmer av ungdom om familieråd (YouTube)

• Mors familieråd - en film for foreldre, familie og nettverk  (YouTube -lest inn på 18 språk)
• Mitt familieråd - en film for barn (YouTube)
• Familieråd og ettervern (YouTube)

• Mer kunnskap om familieråd i nettbiblioteket
• Familieråd i familievernet. Evaluering av et pilotprosjekt 2013-2015 (Tor Slettebø)
• Bruk av familieråd i vold- og høykonfliktsaker. Evaluering av et samarbeidsprosjekt/pilot mellom fem kommuner og Bufetat region øst.