Utredning av omsorgssituasjonen for barn 0-6 år – kunnskapsbasert retningslinje

Skriv ut veileder

Om retningslinjen - målgruppe, formål og bruksområde

Målgruppen for retningslinjen er:

ansatte i barnevernstjenesten
ansatte ved senter for foreldre og barn og sakkyndige som bistår barnevernstjenesten med utredninger som nevnt i lov om barnevern § 2-2

Retningslinjen kan anvendes når barnevernstjenesten skal avklare omsorgssituasjonen til et barn i alderen 0-6 år, både når barnevernstjenesten undersøker forholdene selv, eller får bistand av sakkyndige eller senter for foreldre og barn.

Formålet med en utredning er å undersøke barnets omsorgssituasjon med utgangspunkt i bekymringstemaene, for å avklare om barnet og familien har behov for tiltak etter barnevernsloven. En utredning skal ikke rutinemessig omfatte alt som kan påvirke barnets livssituasjon. Barnevernstjenesten skal vurdere hva som bør utredes i hver enkelt sak og har det helhetlige ansvaret for undersøkelsen. Når andre bistår barnevernstjenesten, skal dette utredningsarbeidet munne ut i en rapport til barnevernstjenesten. Rapporten inngår som en delutredning i barnevernstjenestens undersøkelse.

Det bør fremgå tydelig for barnet og foreldrene hva som er formålet med utredningen.

Se lov om barnevern og saksbehandlingsrundskrivet for de rettslige rammene ved barnevernstjenestens undersøkelse.

Denne retningslinjen inneholder beskrivelser av krav og hvordan de kan følges i praksis. Retningslinjen utfylles av barnevernsfaglig kvalitetssystem for barnevernstjenestene og standardisert forløp utredning for senter for foreldre og barn.

Retningslinjen er ikke uttømmende for hva dere bør undersøke i en utredning, og omtaler også forhold som ikke vil være relevant i alle saker.

1. Utrede barnets omsorgssituasjon

Dere må vurdere hvilke utredningstemaer som kan gi informasjon om barnets omsorgssituasjon.

Utredningstemaene kan handle om:

En utredning innebærer kartlegging, vurdering og konklusjon, og består av en helhetlig vurdering av barnets omsorgssituasjon og behov.

Hvordan kan dette følges i praksis?

Plan for utredningen
Utarbeid en utredningsplan med utgangspunkt i utredningstemaene.
Dere bør legge til rette for at familien kan være med på å planlegge utredningen.

Dere bør vurdere
Hva som skal utredes
Hva som er formålet med det som skal utredes
Hvilke utredningsaktiviteter som er nødvendige/relevante

Det kan være behov for å endre planene underveis. Dere bør samarbeide med foreldrene om endringer i utredningsplanen.

Dere bør bruke systematiske stoppunkter for å stoppe opp og ta stilling til informasjonen dere har fått, og hva dere trenger å vite mer om.

Hvis dere bruker standardiserte verktøy, bør dere begrunne formålet og vise varsomhet i vurderingen av resultatene, slik at dere redegjør for forbehold og usikkerhet. Dette gjelder særlig fordi de fleste tilgjengelige verktøyene ikke er utviklet til bruk for utredning av omsorgssituasjon.

Innsyn

Barn og foreldre bør gis fortløpende mulighet til å uttale seg og bli hørt (kontradiksjon) om det som dokumenteres. For at barn og foreldre skal kunne uttale seg, må de ha innsyn i det som dokumenteres. For at foreldrene skal ha mulighet til å uttale seg om det dere dokumenterer underveis, må dere gjøre ferdigstilte dokumenter tilgjengelig for dem.

Se saksbehandlingsrundskrivet om barn og foreldres rett til innsyn.

Dokumentasjon av utredningen

Se saksbehandlingsrundskrivet for krav til dokumentasjon av fakta, analyse og vurdering.

Faktaopplysninger i en utredning kan komme frem gjennom samtale, observasjon eller opplysninger fra offentlige instanser.

Når dere vurderer opplysninger fra offentlige instanser bør dere vurdere disse opp mot egne funn, og drøfte alternative tolkninger. Et eksempel kan være ved observasjoner der alternative tolkninger av barnets signaler kan handle om sult, trøtthet eller sykdom.

Dere bør drøfte analysen og de ulike perspektivene opp mot hverandre med en annen fagperson eller i tverrfaglig team. Søk eventuelt bistand fra ekspertise på det aktuelle feltet.

Dere bør bruke et språk som foreldre og barn forstår, og unngå bruk av fagbegreper. Forklar fagbegreper, dersom dere likevel bruker dem.

Dere bør beskrive hvordan samarbeidet med foreldrene har vært gjennom utredningen, og hvordan dere har lagt til rette for samarbeid.

Når dere redegjør for usikkerhet, forbehold eller mangler ved utredningen, kan det være relevant med momenter som for eksempel betydningen av samarbeidet med foreldrene eller situasjonen utredningen har foregått i.

Barnevernstjenesten kan innhente opplysninger fra offentlige instanser. Barnehage og helsestasjon er eksempler på instanser som vil kunne bidra med å opplyse saken. Les om barnevernstjenestens adgang til å innhente opplysninger fra offentlige instanser i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 19.8.5.

Når andre bistår barnevernstjenesten i utredningen, bør de som utreder være i dialog med barnevernstjenesten om det foreligger relevante opplysninger som er nødvendige opp mot utredningsoppdraget. Foreldrene skal alltid kjenne til hvilke opplysninger som blir delt.

Dere bør vurdere

hvilke temaer som må utredes nærmere
hvilke opplysninger det er nødvendig å innhente
hvilke offentlige instanser det er nødvendig å innhente opplysninger fra
hvilke spørsmål bør stilles for å få svar på utredningstemaene

Dere bør stille konkrete spørsmål, og unngå generelle anmodninger. Foreldrene bør få komme med innspill på spørsmålene som skal stilles.

Dere kan innhente opplysninger på ulike måter, som skriftlig, gjennom møte, i telefon eller annen kontakt.

Dere som utreder, bør gjøre barnevernsfaglige vurderinger av de innhentede opplysningene. Dere bør vurdere innhentede opplysninger kritisk, og se dem i samsvar med annen informasjon og egen undersøkelse.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av kravet om å vurdere relevant informasjon om barnets omsorgssituasjon og hvordan dette kan gjennomføres i praksis, er basert på både forskning, konsensus i ekspertgruppen og juridiske føringer.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkter fra Norge og andre sammenlignbare land, og fant noen relevante retningslinjer og håndbøker. To retningslinjer fra NICE med relevant forskning er brukt som kunnskapsgrunnlag, og er nærmere beskrevet under. Andre publikasjoner fra søket er brukt som informasjon. Se søkestrategi og referanselisten under.

Kort oppsummering av relevant forskning

Det er spesielt to kunnskapsbaserte retningslinjer som FHI har vurdert til høy metodisk kvalitet med sjekkliste, som benyttes som kunnskapsgrunnlag.

Disse to retningslinjene er:

Child abuse and neglect (National Institute for Health and Care Excellence, 2017)
Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s (National Institute for Health and Care Excellence, 2009)

Se notat fra FHI med vurdering av metodisk kvalitet.

Forskningen i disse to retningslinjene er her oppsummert ved tegn som kan identifisere omsorgssvikt på disse områdene:

forhold ved barnet (følelsesmessige, atferdsmessige og sosiale tegn)
fysiske skader og andre kliniske kjennetegn ved barnet
forhold ved samhandling mellom foreldre og barn

I tillegg er forskningen oppsummert ved forhold som kan øke risikoen for omsorgssvikt, som:

faktorer ved foreldrene
faktorer ved familien

Ekspertgruppens vurderinger

Både fordeler og ulemper ved beskrivelsen av kravet om å vurdere relevant informasjon om barnets omsorgssituasjon, og hvordan dette kan gjennomføres i praksis, ble vurdert i ekspertgruppen.

Fordeler: Å vurdere relevant informasjon for å vurdere omsorgssituasjonen er viktig for å treffe en god beslutning om videre tiltak. At informasjonen og vurderingene beskrives og beslutningen begrunnes er også viktig for å ivareta rettsikkerheten til både barnet og foreldrene.

Ulemper: Det tar tid og ressurser å samle inn relevant informasjon, spesielt der man er avhengig av andre instanser. Det er også en fare for å samle inn mer informasjon enn nødvendig for noen barn, noe som strider mot minste inngreps prinsipp. En beskrivelse som lister opp hva som bør samles inn og vurderes, kan muligens også medføre mindre skjønnsmessige vurderinger.
Ressurshensyn: Det forventes at den ekstra tiden og ressursene det tar å samle inn og vurdere relevant informasjon vil føre til mer målrettede tiltak. Det ble derfor vurdert at gevinsten (mer målrettede tiltak) ved å følge beskrivelsen vil være større enn eventuelle ekstra kostnader.

Totalt: Ekspertgruppen vurderte fordelene ved denne beskrivelsen av kravet om å vurdere relevant informasjon om barnets omsorgssituasjon som langt større enn ulempene. En god utredning er viktig for barnet i et livsløpsperspektiv, hvis det medfører mer målrettede tiltak.

Det ble faglig vurdert at det ikke er mulig å gi anbefalinger om hva utredningen alltid bør inneholde når barnets omsorgssituasjon skal avklares, da dette alltid vil avhenge av en konkret vurdering i den enkelte sak, jamfør minste inngreps prinsipp.

NICE sin retningslinje Child abuse and neglect (2017) har foretatt søk etter litteratur om kartleggingsverktøy for å identifisere omsorgssvikt. I den retningslinjen har de, basert på kunnskapsgrunnlaget, konkludert med at de ikke vil anbefale spesifikke verktøy for å identifisere terskelen for alvorlig omsorgssvikt (ingen klar cut-off), da en slik vurdering alltid må basere seg på profesjonelt skjønn. På bakgrunn av dette vurderte arbeidsgruppen for denne retningslinjen at det ikke er mulig å anbefale konkrete verktøy for å vurdere omsorgssvikt. I Bufdirs kunnskapsbaserte retningslinjer vil det som hovedregel heller ikke bli anbefalt spesifikke verktøy.

Referanser

British Psychological Society (2014). Safeguarding and promoting the welfare of children. Position Paper (2 nd edition). http://thetherapyframe.co.uk/documents/Safeguarding%20and%20Promoting%20the%20Welfare%20of%20Children%20-%20BPS%20Position%20Paper%20(2nd%20Edition,%202014).pdf

Christiansen, Ø., Havnen, K. J. S., Iversen, A. C., Fylkesnes, M. K., Lauritzen, C., Nygård, R. H., Jarlby, F., & Vis, S. A. (2019). Barnevernets undersøkelsesarbeid – fra bekymring til beslutning. Delrapport 4: Når barnevernet undersøker. RKBU Nord UiT – Norges arktiske universitet https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/20017/article.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Helsedirektoratet. (2019, 3. desember). Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Nasjonal faglig retningslinje. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2009). Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s. Clinical guideline [CG89]. National Institute for Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/cg89

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2017). Child abuse and neglect. NICE guideline [NG76]. National Institute of Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng76

Nøkleby, H. & Langøien, L.J. (2021). Vurdering av metodisk kvalitet ved to retningslinjer fra NICE om tegn på barnemishandling (Notat). Folkehelseinstituttet.
https://www.fhi.no/publ/2021/vurdering-av-metodisk-kvalitet-ved-to-retningslinjer-fra-nice-om-tegn-pa-ba/

Socialstyrelsen. (2018). Grundbok i BBIC. Barns behov i centrum. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/ovrigt/2018-10-20.pdf

Socialstyrelsen. (2018). Kvalitet i sagsbehandlingen - en håndbog i anvendelse af ICS og udredningsverktøjet. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002692

Socialstyrelsen. (2021). Retningslinjer for udarbejdelse og anvendelse af forældrekompetence -undersøgelser. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005262

Rettskilder

Bufdir. Saksbehandlingsrundskrivet – Retningslinjer for barnevernstjenestens saksbehandling. (08/2022)
https://www.bufdir.no/saksbehandlingsrundskrivet

Prop. 133 L (2020–2021). Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/f325e4de00fb472f85a7a2b94124f531/no/pdfs/prp202020210133000dddpdfs.pdf

Sist faglig oppdatert 20. januar 2023

2. Barnets fungering og tilstand

Dere må undersøke og vurdere barnets fungering og tilstand når dere utreder barnets omsorgssituasjon.

Dere bør vurdere i hver enkelt sak hva som er relevant informasjon knyttet til:

helse og utvikling
følelser og uttrykk
sosial fungering og relasjoner
belastende livshendelser

Dere bør vurdere barnets fungering på tvers av sosiale arenaer eller situasjoner. Forhold som kan tyde på omsorgssvikt, må alltid ses i sammenheng med den øvrige livssituasjonen.

Hvordan kan dette følges i praksis?

Dere bør utrede barnets fungering og tilstand ved å

ha direkte kontakt med barnet gjennom samhandling eller gjennom samtale hvis barnet kan snakke
observere barnet i kontakt og samhandling med foreldrene eller andre omsorgspersoner
observere barnet flere ganger. Dere som utreder bør se barnet våkent, i ulike situasjoner, som overgangssituasjoner
observere stellesituasjon og måltid for aldersgruppen 0-3 år. Dere som utreder bør være oppmerksom på spedbarns skiftende bevissthetstilstand, og vurdere dette opp mot barnets signaler på sult, trøtthet eller sykdom
snakke med foreldrene eller andre omsorgspersoner om barnets fungering og utviklingshistorie

For at barnets reelle signaler og behov skal kunne komme til uttrykk bør dere legge til rette og trygge barnet. For at spedbarn skal oppleve trygghet i møtene, bør dere forberede barnet på det som skal skje. Forutsigbarhet kan tilstrebes gjennom bruk av tid, rammer, hyppighet og innhold i møtepunktene. Barnet kan trygges for eksempel ved at en person som barnet kjenner deltar sammen med barnet.

Vurder hva som er relevant å innhente informasjon om. Dette kan være:

barnets utvikling
helse
ruseksponering under svangerskapet
tegn på blåmerker eller skader
psykomotorisk utvikling
vekst og ernæring
døgnrytme
kognitiv utvikling
temperament og følelsesregulering
kommunikasjon, som språk, gester og mimikk
atferd og tilpasningsevne
sosial fungering på tvers av arenaer
initiativ og responsivitet
relasjoner til foreldre, søsken og andre relevante personer nær barnet, og kvaliteten på relasjonene
belastende livshendelser

Dere bør være oppmerksomme på at spedbarn og barn med særlige omsorgsbehov, for eksempel med funksjonsnedsettelse eller etter ruseksponering i svangerskapet, kan ha høyere risiko for å bli utsatt for omsorgssvikt.

Se mer om barnets medvirkning.

Behov for oppfølgning av andre instanser

Gjennom utredningen kan det komme frem opplysninger som kan tyde på at barnet har behov for oppfølging av andre tjenester. I slike situasjoner kan barnevernstjenesten hjelpe videre til rette instans.

Dere bør vurdere om det kan være omsorgssvikt hvis barnet viser disse tegnene i samhandling med andre:

ukritisk eller søkende kontakt
overdrevent klengete atferd
overdreven føyelig atferd
tilbaketrekkingssymptomer hos spedbarn
manglende kontakt med eller manglende interesse for omsorgspersoner
søker ikke trøst
tar ikke imot trøst
truende, kontrollerende atferd overfor omsorgspersoner
viser overdrevent trøstende atferd når omsorgspersonen er urolig
overdreven og vedvarende bekymring for omsorgspersoner eller søsken
seksualisert atferd

Dere bør utforske de praktiske forholdene når barnet:

virker ustelt
har alvorlig under- eller overvekt
har manglende vektoppgang
har påkledning som ikke samsvarer med årstid/vær
uteblir fra helsestasjons-, tannlege- og legekontroller ved gjentatte anledninger
får ikke nødvendig oppfølgning etter anbefalinger fra helsepersonell. Dette kan for eksempel være mangelfull medisinoppfølgning
overhyppige kontakter med helsevesenet og medisinske utredninger av barnet når barnet i det vesentlige er frisk, eller ved hyppige, gjentatte plager av diffus art
gjentatte kontakter ved legevakten med skader

Alle har en plikt til å søke å avverge alvorlige straffbare handlinger, slik som vold og overgrep. Denne avvergeplikten gjelder også barnevernstjenesten eller de som utfører oppdrag for barnevernstjenesten.

Fysiske skader på barn som ikke skyldes fysisk vold kan også være et uttrykk for omsorgssvikt, ved at barnet ikke er godt nok beskyttet for skader i hjemmet.

Funn av skader på barn må alltid vurderes opp mot den aktuelle historien.

Listen under inneholder eksempler på kroppslige kjennetegn som kan være påført skade:

Blodutredelser (blåmerker):
- store blodutredelser
- blodutredelser i grupper (for eksempel symmetrisk på begge overarmer), med lik form og størrelse eller generelt mange
- blodutredelser på bløtvevsområder, som kinn, rygg, mage eller rumpe
- blodutredelser på spedbarn og barn som ikke kan forflytte seg selv
skader og blodutredelser i tilknytning til hals, nakke, ører, munnhule og tenner
brudd
hudforandringer som kan passe med slag fra gjenstander, for eksempel stikk fra gaffel, strykejern, sigarettmerke, merker etter ledning
brannskader, som
- skåldeskader som indikerer bruk av tvang, for eksempel på rumpe, hele hånden eller foten
- skade på et område som en ikke forventer at vil komme i kontakt med varme gjenstander ved en ulykke (for eksempel baksiden av hender, fotsåler, rumpe eller rygg)
- brannskader hos barn som ikke kan forflytte seg selv
hodeskader hos små barn hvor hendelsen ikke kan bekreftes av utenforstående. Nedsatt bevissthet, oppkast, kramper og irritabilitet er symptomer på hjernerystelse og alvorlige hodeskader, og må alltid henvises til akutt legeundersøkelse.

Ingen av eksemplene bekrefter at det er påført skade og omsorgssvikt, og eksemplene kan også ses ved andre sykdomstilstander eller ha oppstått ved uhell. Samtidig kan påført skade ses på områder på kroppen der et barn typisk pådrar seg skader i forbindelse med lek eller tilfeldige fall.

Hvis dere mistenker at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlige overgrep i hjemmet, kan barnevernstjenesten gi pålegg om å få barnet undersøkt på sykehus eller annet sted for medisinsk undersøkelse.

Se veileder for samarbeid mellom politi og barnevern ved bekymring for vold og/eller seksuelle overgrep, Politi og barnevern - nasjonale retningslinjer for samhandling.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av kravet om å vurdere barnets fungering og tilstand og hvordan dette kan gjennomføres i praksis, er basert på både forskning, konsensus i ekspertgruppen og juridiske føringer.

Det er, som beskrevet under, spesielt to retningslinjer fra NICE med relevant forskning som er brukt som kunnskapsgrunnlag. Andre publikasjoner funnet ved søket, er brukt som informasjon, i tillegg til en relevant oversiktsartikkel, som arbeidsgruppen kjente til.

Relevant kunnskapsgrunnlag, samt et forslag til beskrivelse ble gjennomgått og diskutert i ekspertgruppen. Det som omhandler påførte skader er i tillegg drøftet med en undergruppe av ekspertgruppen, med spesiell kompetanse på dette feltet.

Kort oppsummering av relevant forskning

Det er spesielt to kunnskapsbaserte retningslinjer, som FHI har vurdert til høy metodisk kvalitet med sjekkliste, som benyttes som kunnskapsgrunnlag:

Child abuse and neglect (National Institute for Health and Care Excellence, 2017)
Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s (National Institute for Health and Care Excellence, 2009)

Se notat fra FHI for vurderingen av metodisk kvalitet.

Forskningen i disse to retningslinjene er for dette området oppsummert ved tegn som kan identifisere omsorgssvikt:

forhold ved barnet (følelsesmessige, atferdsmessige og sosiale tegn)
fysiske skader og andre kliniske kjennetegn ved barnet

Spesifikt vurderes forskningen om sammenhengen mellom omsorgssvikt og tilknytning som svak, og vi kan i liten grad stole på forskningsgrunnlaget for å kunne peke på sammenheng mellom tilknytning og omsorgssvikt. Det kan hende at det er, eller ikke er en sammenheng, men forskningen har ikke klart å dokumentere det. Tilknytning som fagbegrep i psykologisk teori, benyttes derfor ikke i denne retningslinjen.

På samme måte vurderes forskningen om sammenhengen mellom omsorgssvikt og kognitive ferdigheter og forsinket språkutvikling hos småbarn som svak, og vi kan i liten grad stole på forskningsgrunnlaget. Det er på bakgrunn av faglig vurdering likevel tatt inn språk og kognitiv utvikling som mulige områder som kan være aktuelt å innhente informasjon om, for å få kunne vurdere barnets fungering opp mot omsorgsbehov.

Ekspertgruppens vurderinger

Både fordeler og ulemper ved beskrivelsen av kravet om å vurdere barnets fungering og tilstand, og hvordan dette kan gjennomføres i praksis, ble vurdert i ekspertgruppen.

Fordeler: Beskrivelsen kan bidra til å identifisere barn og familier som trenger tiltak, og for å få relevant informasjon om hvilke faktorer som bør vurderes for å avdekke omsorgssvikt. Et viktig formål er også å få mindre uønsket variasjon og en mer kunnskapsbasert tilnærming til hvilke faktorer som bør vurderes for å avdekke omsorgssvikt. Dette vil være med på å styrke rettssikkerheten for familiene, og sikre at barn og deres familier får treffsikre tiltak.

Ulemper: Det tar tid og ressurser å innhente relevant informasjon, særlig der man er avhengig av andre instanser for å få relevant informasjon. Det er også en fare å samle inn mer informasjon enn nødvendig for noen barn, noe som strider mot minste inngreps prinsipp. En beskrivelse som lister opp hva som bør samles inn og vurderes, kan muligens også medføre mindre skjønnsmessige vurderinger. En vurdering av hvordan de ulike faktorene skal veies opp mot hverandre krever god kompetanse og erfaring.

Ressurshensyn: Det forventes at den ekstra tiden og ressursene det tar å samle inn og vurdere relevant informasjon vil føre til mer målrettede tiltak. Det ble derfor vurdert at gevinsten (mer målrettede tiltak) ved å følge denne beskrivelsen vil være større enn eventuelle ekstra kostnader.

Totalt: Fordelene ved å vurdere alle de forholdene som beskrives anses som langt større enn ulempene. Det vurderes som gjennomførbart, men det kreves god kompetanse og erfaring for å vurdere de ulike faktorene opp mot hverandre i en helhetlig analyse.

Vurderingen var også at det ikke er mulig å gi anbefalinger om hva utredningen alltid bør inneholde når barnets omsorgssituasjon skal avklares, da dette alltid vil være avhengig av en konkret vurdering i den enkelte sak, jamfør minste inngreps prinsipp.

NICE sin retningslinje Child abuse and neglect har foretatt søk etter litteratur om kartleggingsverktøy for å identifisere omsorgssvikt. I den retningslinjen har de, basert på kunnskapsgrunnlaget, konkludert med at de ikke vil anbefale spesifikke verktøy for å identifisere terskelen for alvorlig omsorgssvikt (ingen klar cut-off), da en slik vurdering alltid må basere seg på profesjonelt skjønn. På bakgrunn av dette er arbeidsgruppen for denne retningslinjen sin vurdering at det ikke er mulig å anbefale konkrete verktøy for å vurdere omsorgssvikt. I Bufdirs kunnskapsbaserte retningslinjer vil det som hovedregel heller ikke bli anbefalt spesifikke verktøy.

Stress hos spedbarn ble drøftet og vurdert av ekspertgruppen som vanlig forekommende uavhengig av barnets omsorgssituasjon. Tolkning og vurdering av spedbarnets signaler på stress av en mer alvorlig og vedvarende karakter, som mulig følge av omsorgssvikt, krever særskilt kompetanse.

Referanseliste

British Psychological Society (2014). Safeguarding and promoting the welfare of children. Position Paper (2 nd edition). http://thetherapyframe.co.uk/documents/Safeguarding%20and%20Promoting%20the%20Welfare%20of%20Children%20-%20BPS%20Position%20Paper%20(2nd%20Edition,%202014).pdf

Granqvist, P., Sroufe, L. A., Dozier, M., Hesse, E., Steele, M., van IJzendoorn, M., Solomon, J., Schuengel, C., Fearon, P., Bakermans-Kranenburg, M., Steele, H., Cassidy, J., Carlson, E., Madigan, S., Jacobvitz, D., Foster, S., Behrens, K., Rifkin- Graboi, A., Gribneau, N., Duschinsky, R. (2017). Disorganized attachment in infancy: a review of the phenomenon and its implications for clinicians and policy-makers. Attachment and Human Development, 19(6), 534–558. https://doi.org/10.1080/14616734.2017.1354040

Helsedirektoratet. (2019, 3. desember). Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Nasjonal faglig retningslinje. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge

Helsedirektoratet. (2022, 10. mai). Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 4. Helsestasjon 0–5 år. Nasjonal faglig retningslinje. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar

Helsedirektoratet. (2022, 30. september). Psykiske lidelser - barn og unge. Nasjonalt pasientforløp. https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge

Myndigheten for familjerett og foreldreskapsstød (2018). Riskbedömning i utredningar om vårdnad, boende och umgänge. Ett stöd för familjerättens handläggning. https://www.mfof.se/download/18.7a15f94516e8e25421b16003/1574867561918/riskbedomning-i-utredningar-om-vardnad-boende-umgande.pdf

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2009). Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s. Clinical guideline [CG89]. National Institute for Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/cg89

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2017). Child abuse and neglect. NICE guideline [NG76]. National Institute of Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng76

Nøkleby, H. & Langøien, L.J. (2021). Vurdering av metodisk kvalitet ved to retningslinjer fra NICE om tegn på barnemishandling (Notat). Folkehelseinstituttet.
https://www.fhi.no/publ/2021/vurdering-av-metodisk-kvalitet-ved-to-retningslinjer-fra-nice-om-tegn-pa-ba/

Socialstyrelsen. (2018). Grundbok i BBIC. Barns behov i centrum. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/ovrigt/2018-10-20.pdf

Socialstyrelsen. (2018). Kvalitet i sagsbehandlingen - en håndbog i anvendelse af ICS og udredningsverktøjet. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002692

Socialstyrelsen. (2021). Retningslinjer for udarbejdelse og anvendelse af forældrekompetence -undersøgelser. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005262

Rettskilder

Bufdir. Saksbehandlingsrundskrivet – Retningslinjer for barnevernstjenestens saksbehandling. (08/2022)
https://www.bufdir.no/saksbehandlingsrundskrivet

Prop. 133 L (2020–2021). Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/f325e4de00fb472f85a7a2b94124f531/no/pdfs/prp202020210133000dddpdfs.pdf

Sist faglig oppdatert 20. januar 2023

3. Foreldrenes omsorgsutøvelse

Dere må undersøke og vurdere forhold ved foreldrenes omsorgsutøvelse når dere utreder barnets omsorgssituasjon.

Dere bør vurdere i hver enkelt sak hva som er relevant informasjon knyttet til:

grunnleggende omsorg
følelsesmessig tilgjengelighet
stimulering og utviklingsstøtte
beskyttelse

Hvordan kan dette følges i praksis?

Dere bør utrede foreldrenes omsorgsutøvelse gjennom

samtaler med foreldrene, hver for seg og sammen.
observasjoner av foreldrene og barn i samhandling. Gjennomfør observasjoner fra ulike situasjoner. Vær oppmerksomme på gjentakende eller vedvarende mønster i omsorgsutøvelsen som viser seg i foreldrenes kontakt med barnet.
å utforske foreldrenes opplevelse og oppfatning fra observasjonen. Snakk med foreldrene om observasjonen var typisk for slik det pleier å være, eventuelt hva som var annerledes og hvorfor.

Dere bør være oppmerksomme på at det å bli observert og vurdert kan ha innvirkning på foreldres fungering og kontakt med barnet, og at konteksten for utredningen ikke er nøytral.

Dere bør få frem foreldres ressurser, så vel som foreldres utfordringer knyttet til omsorgsutøvelsen.

Dere bør være oppmerksomme på egen forforståelse og hvordan denne kan påvirke utredningen. Dere bør utforske kulturspesifikke normer og forventninger, og spørre om det kan virke annerledes eller uvant for dere.

Dere bør vurdere sammen med foreldrene om det er behov for ressurspersoner som kan formidle og bidra med kulturforståelse.

Dere må bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettsikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Det skal benyttes kvalifisert tolk som oppfyller kriteriene for å være oppført i nasjonalt tolkeregister.

Spørsmål om grunnleggende omsorgsutøvelse

Hvordan sikrer foreldrene barnet? Hvordan holdes barnet? Hvordan er sikringen i hjemmet? Hvordan er barnets utstyr med tanke på barnets behov?
Hva er foreldrenes rutiner? Hvordan ivaretas det praktiske i hverdagen med måltid, stell og hygiene? Skjer det under- eller overmating?

Spørsmål om følelsesmessig tilgjengelighet

Hvilke erfaringer har foreldrene med seg fra egen oppvekst? Hvordan påvirker disse erfaringene foreldrenes omsorgsutøvelse?
Hvordan er den følelsesmessige stemningen? Er den åpen og tilgjengelig, lite engasjert, distansert eller avvisende?
Hvordan reparerer foreldrene brudd eller misforståelser i kontakt og samhandling?
Hvordan ivaretar foreldrene barnets behov for sammenheng og forutsigbarhet i tilværelsen?

Spørsmål om stimulering og utviklingsstøtte

Hvordan forstår foreldrene barnets behov?
Hvordan oppfatter foreldrene sin egen foreldrerolle?
Hvordan tar foreldrene ansvar for oppgaver og funksjoner i barnets liv? Hvordan oppfatter de denne rollen?
Hva lar foreldrene barnet selv få bestemme og utforske, og når får barnet foreldres veiledning og/eller stimulering?

Spørsmål om beskyttelse

Hvordan og i hvilken grad blir barnet beskyttet fra for eksempel skadelig rusmiddelbruk og psykiske problemer i hjemmet?
Hvordan og i hvilken grad blir barnet skjermet fra vold og overgrep i nære relasjoner (psykisk og/eller fysisk)?
Hvordan håndteres konflikter?
Beskyttes barnet mot utnyttelse, for eksempel på nett?

Hvis dere avdekker umiddelbare behov for grunnleggende omsorg og sikring, bør det gis foreldrestøtte.

Foreldrestøtte under utredningsperioden kan være:

sikre nødvendig støtte av hode/nakke for spedbarnet
nødvendig sikring av hjemmet for å forhindre ulykker
trygt stell for barnet
trygg søvn for barnet
trygge måltider for barnet
sikring i vogn og bil

Dere bør kommunisere til foreldrene at dere griper inn med umiddelbar foreldrestøtte og hvorfor det var nødvendig.

Dere bør vurdere om det kan være omsorgssvikt hvis foreldrene viser

følelsesmessig utilgjengelighet og manglende respons overfor spedbarn
passivitet eller tilbaketrukket atferd
invaderende atferd
sinne, irritasjon og fiendtlighet
avvisning, latterliggjøring eller ydmykelse av barnet

Dere bør også være oppmerksomme på og utforske forhold som

forventninger til barnet som ikke passer med barnets alder og utviklingsnivå
barnet tillegges negative egenskaper eller intensjoner
bruk av barnet til å fylle den voksnes behov
manglende støtte til barnets sosiale utvikling (for eksempel lite utviklingsstøtte og stimulering)
bekymringsfull respons på barnets gråt
vanskeligheter med å forutse eller beskytte barnet fra skade, eller manglende tilsyn
vanskeligheter med å følge opp helsemessig behandling, som helsestasjon og/eller tannlege
vanskeligheter med å følge opp barnets ernæringsbehov og regulering av søvn
mangelfullt oppmøte i barnehage

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av kravet om å vurdere foreldrenes omsorgsutøvelse og hvordan dette kan gjennomføres i praksis er basert på både forskning, konsensus i ekspertgruppen og juridiske føringer.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkter fra Norge og andre sammenlignbare land, og fant noen relevante retningslinjer og håndbøker. Se søkestrategi og referanselisten under. Andre publikasjoner funnet ved søket er brukt som informasjon, i tillegg til en relevant oversiktsartikkel, som arbeidsgruppen kjente til.

Kort oppsummering av relevant forskning

Det er spesielt to kunnskapsbaserte retningslinjer, som FHI har vurdert til høy metodisk kvalitet med sjekkliste, som benyttes som kunnskapsgrunnlag:

Child abuse and neglect (National Institute for Health and Care Excellence, 2017)
Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s (National Institute for Health and Care Excellence, 2009)

Se notat fra FHI for vurderingen av metodisk kvalitet.

Forskningen i disse to retningslinjene er for dette området i hovedsak oppsummert ved tegn ved samhandlingen mellom foreldre og barn som kan identifisere omsorgssvikt.

Ekspergruppens vurderinger

Både fordeler og ulemper ved beskrivelsen av kravet om å vurdere foreldrenes omsorgsutøvelse og hvordan dette kan gjennomføres i praksis, ble vurdert i ekspertgruppen.

Fordeler: Beskrivelsen av kravet kan bidra til å identifisere barn og familier som trenger tiltak, og for å få relevant informasjon om hvilke faktorer som bør vurderes for å avdekke omsorgssvikt. Et viktig formål er også å få mindre uønsket variasjon og en mer kunnskapsbasert tilnærming til hvilke faktorer som bør vurderes for å avdekke omsorgssvikt. Dette vil være med på å styrke rettssikkerheten for familiene, og sikre at barn og deres familier får treffsikre tiltak.

Totalt: Fordelene ved å vurdere alle de forholdene som beskrives for å vurdere foreldrenes omsorgsutøvelse, anses som langt større enn ulempene. Det vurderes som gjennomførbart, men det kreves god kompetanse og erfaring for å vurdere de ulike faktorene opp mot hverandre i en helhetlig analyse.

Ekspertgruppen drøftet særlig tema om foreldreveiledning som en del av barnevernets undersøkelse. Begrepet foreldrestøtte ble vurdert som bedre passende for aktiviteter knyttet til veiledningsarbeid under utredning, da veiledningsbegrepet henviser til systematisk endringsarbeid der tidsperspektiv og relasjon har en sentral betydning for tiltakets virkning. Disse premissene er vanskelig å innfri under barnevernets utredning, og hører bedre inn under hjelpetiltaksarbeid.

Referanser

Christiansen, Ø., Havnen, K. J. S., Iversen, A. C., Fylkesnes, M. K., Lauritzen, C., Nygård, R. H., Jarlby, F., & Vis, S. A. (2019). Barnevernets undersøkelsesarbeid – fra bekymring til beslutning. Delrapport 4: Når barnevernet undersøker. RKBU Nord UiT – Norges arktiske universitet https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/20017/article.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Helsedirektoratet. (2022, 30. september). Psykiske lidelser - barn og unge. Nasjonalt pasientforløp. https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge

NKVTS. (2018, 29. juni). Hvordan snakke med foreldre om vold? Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner. https://voldsveileder.nkvts.no/innhold/vold-mot-barn/vold-mot-barn-utredning/hvordan-snakke-med-foreldre-om-vold/

Socialstyrelsen. (2018). Grundbok i BBIC. Barns behov i centrum. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/ovrigt/2018-10-20.pdf

Socialstyrelsen. (2018). Kvalitet i sagsbehandlingen - en håndbog i anvendelse af ICS og udredningsverktøjet. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002692

Socialstyrelsen. (2021). Retningslinjer for udarbejdelse og anvendelse af forældrekompetence -undersøgelser. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005262

Rettskilder

Bufdir. Saksbehandlingsrundskrivet – Retningslinjer for barnevernstjenestens saksbehandling. (08/2022) https://www.bufdir.no/saksbehandlingsrundskrivet

Tolkeloven. (2021). Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) (LOV-2021-06-11-79). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-11-79

Sist faglig oppdatert 20. januar 2023

4. Forhold ved foreldrene som kan påvirke omsorgsutøvelsen

Dere må vurdere forhold som kan påvirke omsorgsutøvelsen når dere utreder barnets omsorgsituasjon.

Dere bør vurdere i hver enkelt sak hva som er relevant informasjon knyttet til:

foreldres psykiske og fysiske helse
kognitiv fungering
rusmiddelbruk
belastende livshendelser
ressurser

Hvordan kan dette følges i praksis?

Dere bør vurdere hva som er relevant å innhente informasjon om ut fra formålet med utredningen, når dere undersøker hva som kan påvirke omsorgsutøvelsen. Dette kan for eksempel være:

psykisk og fysisk helse
kognitive funksjoner
rusmiddelbruk
tidligere og/eller nåværende livshendelser og migrasjon
skole/arbeidserfaringer og læringserfaringer

Dere bør utforske hvordan foreldrene tenker at dette kan påvirke dem.

Behov for oppfølgning av andre instanser

Gjennom utredningen kan det komme frem opplysninger som kan tyde på at foreldrene har behov for oppfølging av andre tjenester. I slike situasjoner kan barnevernstjenesten hjelpe videre til rette instans.

Disse forholdene ved foreldrene kan øke risikoen for omsorgssvikt:

skadelig rusmiddelbruk
kognitive vansker
sosialt utenforskap eller begrenset sosial støtte i nettverk
følelsesmessig ustabilitet eller sinneproblematikk
psykisk lidelse i en grad som påvirker omsorgsutøvelsen
kronisk stressbelastning eller sykdom
opplevd vold eller omsorgssvikt
egne oppveksterfaringer med vold og andre traumatiske opplevelser

Dere bør ha en åpen tilnærming og utforske hvordan disse forholdene kan påvirke omsorgen. Dere bør vurdere om det er andre belastninger som kan ha innvirkning på barnets omsorgssituasjon.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av kravet om å vurdere forhold ved foreldrene som kan påvirke omsorgsutøvelsen og hvordan dette kan gjennomføres i praksis er basert på både forskning, konsensus i ekspertgruppen og juridiske føringer.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkter fra Norge og andre sammenlignbare land. Det er spesielt en kunnskapsbasert retningslinje, beskrevet nedenfor, som er benyttet som kunnskapsgrunnlag. Andre publikasjoner, funnet ved søket, er brukt som informasjon.Se søkestrategi og referanselisten under.

Kort oppsummering av relevant forskning

Det er spesielt to kunnskapsbaserte retningslinjer, som FHI har vurdert til høy metodisk kvalitet med sjekkliste, som benyttes som kunnskapsgrunnlag:

Child abuse and neglect (National Institute for Health and Care Excellence, 2017)
Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s (National Institute for Health and Care Excellence, 2009)

Se notat fra FHI for vurderingen av metodisk kvalitet.

Forskningen i disse to retningslinjene er for dette området i hovedsak oppsummert ved forhold ved foreldrene og familien som kan øke risikoen for omsorgssvikt.

Ekspertgruppens vurderinger

Både fordeler og ulemper ved beskrivelsen av kravet om å vurdere forhold ved foreldrene som kan påvirke omsorgsutøvelsen og hvordan dette kan gjennomføres i praksis, ble vurdert i ekspertgruppen.

Fordeler: Beskrivelsen av ulike forhold ved foreldrene som kan påvirke omsorgsutøvelsen kan bidra til å identifisere barn og familier som trenger tiltak, og også bidra til å få relevant informasjon om hvilke faktorer som bør vurderes for å avdekke omsorgssvikt. Et viktig formål er også å få mindre uønsket variasjon og en mer kunnskapsbasert tilnærming til hvilke faktorer som bør vurderes for å avdekke omsorgssvikt. Dette vil være med på å styrke rettssikkerheten for familiene, og sikre at barn og deres familier får treffsikre tiltak.

Ressurshensyn: Det forventes at den ekstra tiden og ressursene det tar å samle inn og vurdere relevant informasjon vil føre til mer målrettede tiltak. Det ble derfor vurdert at gevinsten (mer målrettede tiltak) ved å følge beskrivelsen vil være større enn eventuelle ekstra kostnader.

Totalt: Fordelene ved å vurdere alle de forholdene som beskrives for å vurdere forhold ved foreldrene som kan påvirke omsorgsutøvelsen anses som langt større enn ulempene. Det vurderes som gjennomførbart, men det kreves god kompetanse og erfaring for å vurdere de ulike faktorene opp mot hverandre i en helhetlig analyse.

Referanseliste

Socialstyrelsen. (2018). Grundbok i BBIC. Barns behov i centrum. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/ovrigt/2018-10-20.pdf

Socialstyrelsen. (2018). Kvalitet i sagsbehandlingen - en håndbog i anvendelse af ICS og udredningsverktøjet. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002692

Socialstyrelsen. (2021). Retningslinjer for udarbejdelse og anvendelse af forældrekompetence -undersøgelser. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005262

Rettskilder

Bufdir. Saksbehandlingsrundskrivet – Retningslinjer for barnevernstjenestens saksbehandling. (08/2022) https://www.bufdir.no/saksbehandlingsrundskrivet

Sist faglig oppdatert 20. januar 2023

5. Forhold ved familien og miljø

Dere må vurdere forhold ved familien og miljø som kan påvirke omsorgssituasjonen når dere utreder barnets omsorgssituasjon.

Dere må vurdere i hver enkelt sak hva som er relevant informasjon knyttet til

den aktuelle familiesituasjonen, som bosituasjon, økonomi og arbeid
støtte og nettverk
språk, kultur og identitet

Hvordan kan dette følges i praksis?

Dere bør få oversikt over hvem barnet bor med, og over familien og miljøet. Dere bør spørre foreldrene om sårbarhetsfaktorer ved barnet, om ressurser og belastninger i familien og miljøet rundt.

Dere bør være åpne og nysgjerrige på familieforholdene, og spørre hvordan foreldrene oppfatter familieforholdene.

Dere bør vurdere i hver enkelt sak hva som er relevant informasjon knyttet til

konflikter i familien, som høykonflikt i parforhold eller etter brudd
psykisk vold i familien, som trusler, trakassering og manipulasjon
økonomiske vansker eller problemer med styring av økonomi
hyppige flyttinger

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av kravet om å vurdere forhold ved familie og miljø som kan påvirke omsorgsutøvelsen og hvordan dette kan gjennomføres i praksis er basert på både forskning, konsensus i ekspertgruppen og juridiske føringer.

Kort oppsummering av relevant forskning

Det er spesielt to kunnskapsbaserte retningslinjer, som FHI har vurdert til høy metodisk kvalitet med sjekkliste, som benyttes som kunnskapsgrunnlag:

Child abuse and neglect (National Institute for Health and Care Excellence, 2017)
Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s (National Institute for Health and Care Excellence, 2009)

Se notat fra FHI for vurderingen av metodisk kvalitet.

Forskningen i disse to retningslinjene er for dette området ved forhold ved foreldrene og familien som kan øke risikoen for omsorgssvikt.

Ekspertgruppens vurderinger

Både fordeler og ulemper ved beskrivelsen av kravet om å vurdere forhold ved familien og miljøet og hvordan dette kan gjennomføres i praksis, ble vurdert i ekspertgruppen.

Ressurshensyn: Det forventes at den ekstra tiden og ressursene det tar å samle inn og vurdere relevant informasjon vil føre til mer målrettede tiltak. Det ble derfor vurdert at gevinsten (mer målrettede tiltak) ved å følge beskrivelsen vil være større enn eventuelle ekstra kostnader.

Totalt: Fordelene ved å vurdere alle de forholdene ved familien og miljøet som beskrives anses som langt større enn ulempene. Det vurderes som gjennomførbart, men det kreves god kompetanse og erfaring for å vurdere de ulike faktorene opp mot hverandre i en helhetlig analyse. omsorgssituasjon.

Referanseliste

Socialstyrelsen. (2018). Grundbok i BBIC. Barns behov i centrum. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/ovrigt/2018-10-20.pdf

Socialstyrelsen. (2018). Kvalitet i sagsbehandlingen - en håndbog i anvendelse af ICS og udredningsverktøjet. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002692

Socialstyrelsen. (2021). Retningslinjer for udarbejdelse og anvendelse af forældrekompetence -undersøgelser. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005262

Rettskilder

Bufdir. Saksbehandlingsrundskrivet – Retningslinjer for barnevernstjenestens saksbehandling. (08/2022) https://www.bufdir.no/saksbehandlingsrundskrivet

Sist faglig oppdatert 20. januar 2023

6. Barnets medvirkning

Dere må aktivt involvere barnet under utredningen.

Dere må aktivt involvere barnet under utredningen. Dere bør legge til rette for at barnet kan oppleve det som trygt å gi uttrykk for sin mening.

Dere skal møte barnet for å kunne ivareta og støtte oppunder barnets medvirkning.

Barnet har ingen plikt til å uttale seg.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Tilpass informasjon og kommunikasjon

Dere må ta stilling til hva barnet trenger av informasjon, og hvilke møter barnet kan delta på.

Barnet skal få tilpasset informasjon om:

beslutninger som er tatt
hvordan barnevernstjenesten forholder seg til det barnet har fortalt
hva som vil skje videre

Dere må tilpasse kommunikasjonen med barnet ut fra barnets alder, utviklingsnivå, språk, følelsesmessig tilstand eller eventuell funksjonsnedsettelse. Barnet kan uttrykke seg både verbalt og ikke-verbalt.

Dere bør gi barnet mulighet for å medvirke gjennom flere møter hvor dere er sammen med barnet.

Dere kan møte barnet gjennom ulike treffpunkter, for eksempel:

I kontakt med spedbarnet
Gjennom samtaler
Bruk av tegninger
Bruk av bøker
Aktiviteter som lek

Dere må vise hvilke avveininger som er gjort for å ta hensyn til barnets religiøse, kulturelle og språklige identitet.

Forbered og gjennomfør møter med barnet

Dere bør forberede barnet på møter ved å legge til rette for trygghet og forutsigbarhet gjennom tydelige rammer. Dere bør vurdere i forkant av møtet hvem som skal snakke med barnet. Barnet kan for eksempel trygges ved:

at en person som barnet er kjent med deltar sammen med barnet.
hjemmebesøk i forkant av møter med barnet.
å involvere foreldrene i forkant, noe som kan gi trygghet for både barn og foreldre.

Barnet kan få påvirke hvor dere skal ha møte og hvem som skal være til stede. Vær oppmerksom på hvordan barnet er forberedt på møter med dere, og at det kan innvirkning på om barnet opplever møtet som trygt.

I møte med barnet anbefales det at dere

er ærlige og åpne
lytter aktivt og bruker åpne spørsmål
finner ut barnets synspunkter og ønsker
undersøker hvordan barnet har forstått det som blir sagt
justerer tempoet til barnets behov, som ved å gi mulighet til å stoppe kontakten eller forlate rommet
bruker vanlig språk og forklarer begreper når nødvendig
oppsummer med barnet hva barnet har formidlet til dere
informer om hva som blir sagt videre til foreldrene

Dere bør ta høyde for at barnet kan oppleve situasjonen som vanskelig eller ambivalent, og kan oppleve sterk lojalitet til foreldrene. Når dere snakker med foreldrene, bør dere ta hensyn til at barnet kan streve med det som er sagt eller komme i konflikt på grunn av det.

Barns medvirkning og eventuelt mangel på denne skal dokumenteres og begrunnes.

Særlig om medvirkningsbegrepet for spedbarn

For spedbarn vil barnets reelle mulighet for medvirkning være mindre enn for eldre barn, da barnet ikke er i stand til å danne seg egne synspunkter.

For de minste barna og for barn med begrenset verbalt språk vil det i løpet av en utredning være behov for en fortolking av barnets omsorgsbehov. Denne fortolkningen er ikke en del av medvirkningsperspektivet, men inngår som en del av utredningen. Dere skal alltid etterstrebe barnets medvirkning, selv om barnet har begrenset språk til å gi uttrykk for sine synspunkter.

For at barnets reelle signaler og behov skal kunne komme til uttrykk, bør dere legge til rette og trygge barnet. For at spedbarn skal oppleve trygghet i møtene, bør dere forberede barnet på det som skal skje. Forutsigbarhet kan tilstrebes gjennom bruk av tid, rammer, hyppighet og innhold i møtepunktene. Barnet kan trygges for eksempel ved at en person som barnet kjenner deltar sammen med barnet.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av kravet om å aktivt involvere barnet under utredningen er basert på både forskning, konsensus i ekspertgruppen og juridiske føringer.

Arbeidsgruppen i Bufdir vurderte at fem av disse retningslinjene var relevante for barns medvirkning ved utredning, og brukes som kunnskapsgrunnlag. Se referanselisten under, samt notat fra FHI for søkestrategi og kvalitetsvurdering av retningslinjene.

I tillegg har FHI søkt etter systematiske oversikter om medvirkning i barnevernet, på oppdrag fra Bufdir. FHI har identifiserte én relevant oversikt om barns medvirkning (Kennan et al. 2018), og vurderte den metodiske kvaliteten som høy, så denne er også inkludert i kunnskapsgrunnlaget. Se referanselisten under, samt notat fra FHI for søkestrategi og kvalitetsvurdering.

Det ble i tillegg gjort et innledende søk etter litteratur spesielt om medvirkning for barn 0-3 år, som ikke resulterte i noen relevante funn.

Kort oppsummering av relevant forskning

Bufdir fant én systematisk kunnskapsoversikt om barns medvirkning. Kennan et al. (2018) ser på hvordan medvirkningsprosessene i barnevernet fungerer, med utgangspunkt i 20 enkeltstudier, og identifiserer fire tilnærminger: bruk av talspersoner («advocacy»), barns deltakelse på møter, familieråd og registrering av barns synspunkter. Forfatterne konkluderer med at barnets relasjon til saksbehandler har stor betydning, og at det er noe evidens for at å delta på møter styrker barnets medvirkning. De finner at «advocacy» har positiv effekt for barnets medbestemmelse. Det kan gi barn mot til å delta i en voksendominert beslutningsprosess, det kan redusere maktubalansen, det støtter barn til å delta i beslutningen, det kan ha særlig betydning for barn med funksjonsnedsettelser og det legger til rette for tilbakemelding til barnet.

Ekspertgruppens vurderinger

Både fordeler og ulemper ved beskrivelsen av kravet om å aktivt involvere barn under utredning og hvordan dette skal gjøres i praksis ble vurdert i ekspertgruppen.

Fordeler: Av fordeler trakk ekspertgruppen frem at beskrivelsen kunne få frem hva som var viktig for å kunne legge til rette for at små kan uttrykke seg. Ekspertgruppen fant det vanskelig å anvende medvirkningsbegrepet for sped- og småbarn, og beskrivelsen av kravet ville kunne tydeliggjøre hvordan barnet kan trygges og forberedes så det kan uttrykke seg. Viktig avgrensning som kom frem i diskusjonen var at tolkningen av barnets uttrykk er en del av utredningen, ikke medvirkning, og at dette krever særskilt kompetanse.

Ulemper: Av ulemper trekker ekspertgruppen frem utfordringene med tilstrekkelig kompetanse på hva barnet forsøker å uttrykke. Ulempene er også knyttet til konkretisering av medvirkningsbegrepet for sped- og småbarn og andre barn uten språk.

Totalt: Ekspertgruppen vurderte at fordelene ved beskrivelsen av kravet totalt sett veier opp for ulempene.

Kennan et al. 2018 viser at bruk av tillitsperson («advocacy») har positiv effekt for barnets medbestemmelse. Ekspertgruppen gikk grundig gjennom et forslag om å anbefale bruk av tillitsperson i undersøkelses- og hjelpetiltaksfasen for å fremme barnets medvirkning. Ekspertgruppens syn på en slik anbefaling var svært sprikende, og det ble derfor konkludert med å ikke ta med en slik anbefaling.

Juridiske føringer

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 12, Grunnloven § 104 og av barnevernsloven § 1-4. Les mer om kravene til barns medvirkning i saksbehandlingsrundskrivet, og forskrift om barns medvirkning i barnevernet.

Referanseliste

Hestevik, C. H. & Evensen, L. H. (2021). Kunnskapsgrunnlaget for barn, unge og foreldres medvirkning i barnevernet: Vurdering av relevante retningslinjer (Notat). Folkehelseinstituttet. https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/barnevern/kunnskapsgrunnlaget_for_barn_unge_og_foreldres_medvirkning_i_barnevernet_vurdering_av_relevante_retningslinjer_notat.pdf

Hestevik, C. H., Kirkehei, I. & Evensen, L. H. (2021). Kunnskapsgrunnlaget for barn, unge og foreldres medvirkning i barnevernet: Vurdering av relevante systematiske oversikter (Notat). Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/kunnskapsgrunnlaget-for-barn-unge-og-foreldres-medvirkning-i-barnevernet-rapport-2021.pdf

Kennan, D., Brady, B. & Forkan, C. (2018). Supporting Children’s Participation in Decision Making: A Systematic Literature Review Exploring the Effectiveness of Participatory Processes. The British Journal of Social Work, 2018; 48(7), 1985-2002.  https://doi.org/10.1093/bjsw/bcx142

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2012). Social and emotional wellbeing: early years. Public health guideline [PH40]. National Institute of Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ph40

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2015). Children’s attachment: attachment in children and young people who are adopted from care, in care or at high risk of going into care. NICE guideline [NG26]. National Institute of Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng26

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2021). Looked-after children and young people. NICE guideline [NG205]. National Institute for Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng205

Rettskilder

Bufdir. Saksbehandlingsrundskrivet – Retningslinjer for barnevernstjenestens saksbehandling. (08/2022) https://www.bufdir.no/saksbehandlingsrundskrivet

Sist faglig oppdatert 20. januar 2023

7. Foreldrenes medvirkning

Dere må samarbeide med foreldrene slik at de får god informasjon og mulighet til å medvirke i forhold som omhandler dem og deres barn.

Foreldrene må få dele sine synspunkter, behov og bekymringer.

Dere bør opplyse foreldrene om muligheten til å ha med støtteperson.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Legg til rette for at foreldrene kan medvirke

Dere bør gå igjennom bekymringstemaene med foreldre og hva som er formålet med de ulike observasjonene og samtalene.

Dere bør legge til rette for at familien kan delta i planleggingen av utredningen, for eksempel ved at foreldrene kan gi innspill på hvem dere bør snakke med, hvor observasjoner og samtaler skal være og hvordan de kan gjennomføres.

Dere bør forberede foreldrene til møter, gjennom å fortelle og forklare hva som skal skje.

For at foreldrene skal ha mulighet til å uttale seg om det dere dokumenterer underveis, må dere gjøre ferdigstilte dokumenter tilgjengelig for dem.

For å få til et godt samarbeid med foreldrene bør dere ta hensyn til foreldrenes kulturelle, språklige og religiøse identitet.

Kommunikasjon med foreldrene

I møte med foreldre anbefales det at dere:

er åpne og ærlige under hele utredningen
lytter aktivt til foreldrenes behov og bekymringer, og tar høyde for at foreldrene opplever situasjonen som vanskelig
utforsker foreldrenes synspunkter og ønsker
sjekk ut om dere har forstått foreldrene riktig
sjekk ut med foreldrene hvordan de har oppfattet det dere har formidlet
informerer om og går igjennom hvilken informasjon som er innhentet og
hvilken informasjon som er gitt til andre
informerer om når dere er tilgjengelige
unngår fagbegreper og eventuelt forklarer fagbegreper når det er nødvendige å bruke dem

Les mer om kravene til foreldres medvirkning i saksbehandlingsrundskrivet. Foreldres medvirkning og eventuell mangel på medvirkning skal dokumenteres og begrunnes.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av kravet om samarbeid og mulighet til medvirkning for foreldrene er basert på både forskning, konsensus i ekspertgruppen og juridiske føringer.

På oppdrag av Bufdir har FHI søkt etter relevante retningslinjer fra Norge og andre sammenlignbare land, som omhandler medvirkning i barnevernet. FHI identifiserte seks retningslinjer som omhandler medvirkning i barnevernet. FHI vurderte alle disse retningslinjene til høy metodisk kvalitet. Arbeidsgruppen i Bufdir vurderte at to av disse retningslinjene inneholdt noe relevant forskning og annen relevant informasjon om foreldres medvirkning ved utredning. Se referanselisten under, samt notat fra FHI for søkestrategi og kvalitetsvurdering av retningslinjene.

I tillegg har FHI søkt etter systematiske oversikter om medvirkning i barnevernet, på oppdrag fra Bufdir. FHI har identifiserte én oversikt som omhandlet noe om foreldres medvirkning, men den ble ikke vurdert som relevant for foreldres medvirkning i utredningsarbeid, se notat fra FHI for søkestrategi og kvalitetsvurdering.

Ekspertgruppens vurderinger

Både fordeler og ulemper ved beskrivelsen av kravet om samarbeid og mulighet til medvirkning for foreldrene, og hvordan dette skal gjøres i praksis, ble vurdert i ekspertgruppen.

Ekspertgruppen vurderte en rekke fordeler ved beskrivelsen av kravet. Det ble vurdert som særlig positivt at en slik beskrivelse vil kunne sikre den løpende informasjonen og muligheten for kontradiksjon underveis i saken, ved at ansatte i barnevernet er åpne om sine vurderinger. Det ble også trukket fram fordelen ved at barnevernet blir tydeligere på formålet med aktivitetene som skjer, noe som kan trygge foreldrene i vanskelige følelser knyttet til kontakten med barnevernet.

Av ulemper ble det trukket fram utfordringer knyttet til maktubalansen mellom foreldre og barnevernet, som kan vanskeliggjøre kommunikasjonen og informasjonen. Muligheten for støtteperson kan ikke alltid ivaretas grunnet ivaretakelsen av taushetsplikt og partsstatus.

Ekspertgruppen vurderte at fordelene ved beskrivelsen av kravet totalt sett veier opp for ulempene.

Juridiske føringer

Barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med foreldrene og skal behandle foreldrene med respekt, jf. barnevernsloven § 1-9.

Referanser

Rettskilder

Bufdir. Saksbehandlingsrundskrivet – Retningslinjer for barnevernstjenestens saksbehandling. (08/2022) https://www.bufdir.no/saksbehandlingsrundskrivet

Tolkeloven. (2021). Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) (LOV-2021-06-11-79). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-11-79

Sist faglig oppdatert 20. januar 2023

Metode og arbeidsprosess

Bakgrunnen for arbeidet er et oppdrag Bufdir fikk fra Barne- og familiedepartementet, om å utarbeide faglige retningslinjer for det spesialiserte tilbudet for sped- og småbarn, som trådte i kraft med barnevernsreformen, som gjelder både for utredning og hjelpetiltak. Denne retningslinjen gjelder den delen av oppdraget som handler om utredning.

En kunnskapsbasert retningslinje skal gi normerende anbefalinger til praksisfeltet. En kunnskapsbasert retningslinje består av anbefalinger eller beskrivelser av krav og hvordan de kan gjennomføres i praksis, basert på beste tilgjengelig kunnskap. Dette er for at hver enkelt barnevernstjeneste skal slippe å søke etter og tolke forskning, samt vurdere hvordan forskning og annet kunnskapsgrunnlag kan benyttes i norsk kontekst og lovgivning. De som følger retningslinjen, kan derfor føle seg trygge på at de utfører arbeidet basert på beste tilgjengelige kunnskap tilpasset norsk kontekst og lovgivning. Formålet er å øke kvaliteten i tjenesten og å minske uønsket variasjon.

En kunnskapsbasert retningslinje kan utvikles på områder hvor

det er behov for økt kvalitet og/eller minske uønsket variasjon
forskning er viktig for å kunne gi gode anbefalinger eller beskrivelser av hvordan et krav kan følges i praksis
det er satt av tilstrekkelig tid og ressurser til å følge en omfattende arbeidsprosess

En retningslinje har ikke som mål å omhandle alt som er viktig på et område, men retter seg mot områdene med identifiserte utfordringer. Retningslinjen er ikke en lærebok, og skal ikke inneholde fagkunnskap vi forventer at målgruppen (her ansatte i kommunalt og statlig barnevern) har fra før. Anbefalinger og beskrivelser skal være basert på den best tilgjengelige kunnskapen.

Grunnlaget for anbefalinger eller beskrivelser av krav og hvordan de kan gjennomføres i praksis skal være tydelig og åpent tilgjengelig.

Anbefalinger i en retningslinje er som hovedregel ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende for arbeidet. I anbefalinger står det «kan» eller «bør» i teksten. Individuell tilpasning og faglig skjønn må benyttes i hvert enkelt tilfelle. Krav har derimot juridisk forankring i lov eller forskrift, og i slike tilfeller står det «må» eller «skal» i teksten. Denne retningslinjen består av beskrivelser av krav. Beskrivelsen av et krav og hvordan det kan gjennomføres i praksis, er basert på best tilgjengelig kunnskap, og individuell tilpasning og faglig skjønn må også her benyttes i hvert enkelt tilfelle. Det må vurderes hvilke tilnærminger som er best i hver enkelt situasjon.

Kunnskapsbaserte retningslinjer utarbeides i tråd med prinsipper fra kunnskapsbasert praksis. Les mer om kunnskapsbasert praksis hos helsebiblioteket. I utvikling av retningslinjer er relevant erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og forskningsbasert kunnskap vurdert samlet i utarbeidelsen av den enkelte anbefaling eller ved beskrivelsen av et krav og hvordan dette kan gjennomføres i praksis.

Bufdir har utarbeidet en egen arbeidsprosess for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. De viktigste stegene i arbeidsprosessen er:

Begrunne hvorfor det er behov for en retningslinje. Vurderingen gjøres på bakgrunn av om det foreligger uønsket variasjon og/eller lav kvalitet på tjenestene. Det bør også søkes etter eksisterende normerende produkter fra Norge og sammenlignbare land.
Opprette en intern arbeidsgruppe med relevant kompetanse om retningslinjens tema, sammen med metode og prosjektledelse. Arbeidet er prosjektorganisert og ledes av en prosjektleder.
Opprette en bredt sammensatt ekstern rådgivende ekspertgruppe, som skal dekke:
- Brukerperspektivet
- Målgruppen for retningslinjen/representanter fra praksisfeltet
- Fageksperter og forskere innen relevante fagfelt
Utforme spørsmål som retningslinjen skal besvare, med utgangspunkt i kunnskap om utfordringer på feltet, og det ekspertgruppen identifiserer som de viktigste utfordringene.
Innhente relevant kunnskapsgrunnlag for hvert enkelt spørsmål, samt de juridiske rammene. Der oppsummert forskning er relevant skal det gjøres søk etter metoden i kunnskapsbasert praksis. Annet kunnskapsgrunnlag enn forskning, som relevante prosedyrer eller håndbøker blir også innhentet der det er relevant.
Utarbeide anbefalinger eller beskrivelser av krav, og hvordan de kan gjennomføres i praksis, i samarbeid med ekstern ekspertgruppe, basert på relevant kunnskapsgrunnlag og juridiske rammer.
Sende et utkast av retningslinjen på intern høring i Bufdir og bearbeide utkastet på bakgrunn av innspillene.
Sende et utkast av retningslinjen på ekstern høring og bearbeide utkastet på bakgrunn av innspillene. Ferdigstill og publiser retningslinjen.

Ferdige retningslinjer blir publisert på bufdir.no. Denne retningslinjen har vært en av de første kunnskapsbaserte retningslinjene Bufdir har utviklet med denne metodikken («pilot»), og formen og oppbygningen kan derfor avvike noe fra kunnskapsbaserte retningslinjer som blir utviklet senere. På grunn av koronapandemien har så å si alt av samarbeid og møtevirksomhet, både internt og eksternt, foregått digitalt, noe som ikke har vært ideelt.

Intern arbeidsgruppe og ressurspersoner

Arbeidsgruppen i Bufdir har ledet arbeidet internt, og har vært arbeidet har vært felles for delen av retningslinje for utredning (prosjektleder Marthe Finstadsveen) og delen av retningslinje hjelpetiltak (prosjektleder Mirna Gacanica). Arbeidsgruppen har hatt ressurser fra avdeling for tjenesteutvikling (Janne Hauge Lund), barnerett (Line Orderud Øian) og kunnskapsstyring (Kari Aanjesen Dahle), i tillegg til utlånte ressurser fra Bufetats spisskompetansemiljø for sped- og små (Hege Korsviken Økland, Line Birkeland og Bjørn Ove Langlo). I tillegg har ressurspersoner innen digital innholdsutvikling og formidling, klarspråk og kommunikasjon deltatt etter behov. Arbeidet har vært prosjektorganisert, med fagdirektør i Avdeling for tjenesteutvikling som prosjekteier.

Ekstern rådgivende ekspertgruppe

En ekstern rådgivende ekspertgruppe har deltatt i arbeidet. Ekspertgruppen ble rekruttert for å dekke følgende kunnskapsfelt:

Brukerperspektiv/brukerorganisasjoner: Barn i barnevernet og barnevernsforeldre
Erfaring fra praksisfeltet: representanter for kommunale barnevernstjenester, senter for foreldre og barn, og sakkyndige, som alle har erfaring og kompetanse med utredning av målgruppen
Fageksperter innen fagfelt vurdert som nødvendige for arbeidet, det vil si barnevern, utviklingspsykologi, barns somatiske helse, juss, med videre.

Flere instanser ble invitert til å komme med forslag til medlemmer i ekspertgruppen: Kompetansesentrene på barneverns-, volds- og rusfeltet, Bufetat og Sentralenheten for barneverns- og helsenemndene.

Disse har deltatt i ekspertgruppen:

Elisabeth Askeland, psykologspesialist, NUBU
Else-Marie Augusti, forsker II, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Øivin Christiansen, forsker II, RKBU vest, NORCE Research
Monica Døli, psykologspesialist, Telemark barne- og familiesenter
Kristin Furuholmen, sjefspsykolog, Oslo kommune, BFE psykolog og ressurstjeneste
Torunn Grande, avdelingsleder, senter for foreldre og barn, Trondheim
Laila Grønn-Jensen, barnevernsleder, Øygarden kommune
Bente Hage, enhetsleder, Gullhella barne- og familiesenter
Cathrine Monrad Hagen, overlege/seksjonsleder, Sosialpediatrisk seksjon, Oslo universitetssykehus (frem til 09.03.21)
Einar Heiervang, overlege, professor, Universitetet i Oslo
Ulrika Håkansson, førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet
Vibeke Jenssen, teamleder, Tromsø kommune
Liv Karlsen, nemndsleder, Fylkesnemnda Vestland
Merethe Løland, leder, Organisasjonen for barnevernsforeldre
Kyrre Lønnum, spesialrådgiver, NUBU
Siv Merete Myra, førsteamanuensis, VID vitenskapelige høyskole
Gjermund Nysveen, psykologspesialist, privatpraktiserende
Janne Rueness, barnelege, Oslo universitetssykehus (fra 09.03.21)
Vibeke Samsonsen, førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet
Kari Slinning, dr.psychol, seksjonsleder, RBUP Øst og Sør
Berit Synnøve Tysvær, fagkonsulent, Stiftelsen Crux Solstrand
Bianca Utvær, juridisk rådgiver, Bergen kommune
I tillegg deltok Heidi Hansen, fra organisasjonen RIO, i ett ekspertgruppemøte.

Landsforeningen for barnevernsbarn deltok ved oppstart, men trakk seg underveis da de ikke hadde kapasitet til å delta i arbeidet.

Ved oppstart ble mulige interessekonflikter kartlagt, og ingen av deltakerne oppga interesser som står i strid med arbeidets formål.

Etablerte fora i Bufdir

Bufdirs brukerråd for barnevernet var invitert til å gi innspill på arbeidet ved oppstart, i tillegg til at alle deltakende organisasjoner i rådet ble oppfordret til å gi høringssvar
Regionalt samisk kompetansesenter (RESAK) har gitt innspill underveis
Arbeidet har blitt diskutert to ganger i Bufdirs kompetansegruppe for mangfoldssensitivitet og dialog, og gruppen har i fellesskap gitt et høringssvar.

I begynnelsen av arbeidet hjalp den rådgivende ekspertgruppen med å identifisere spørsmål som retningslinjen burde besvare, med utgangspunkt i hva som opplevdes som de største utfordringene i praksis. Ved oppstart ble utfordringer og spørsmål identifisert for både utredning og hjelpetiltak.

Arbeidsgruppen forsøkte deretter å sortere temaene, og å formulere konkrete spørsmål som fremsto som de mest sentrale for de to temaene. Spørsmålene er et arbeidsverktøy for å

identifisere hvilke tema retningslinjen bør omhandle
vurdere hva slags kunnskapsgrunnlag som er relevant for hvert enkelt spørsmål
utføre gode søk etter oppsummert forskning
få en systematisk tilnærming til utforming av anbefalingene eller beskrivelser av krav

Ekspertgruppen ble involvert i flere runder for å prioritere spørsmålene. Den ble bedt om å prioritere ut fra hva som mest vil:

hindre uønsket variasjon
sikre god kvalitet
styrke barn og foreldres rettsikkerhet

Til slutt sto disse spørsmålene igjen:

Hva kjennetegner barnet eller familien der det er grunn for alvorlig bekymring for barnets omsorgssituasjon?
Hva bør en utredning inneholde når det er usikkerhet om barnets omsorgssituasjon?
Hvordan bør utredningen dokumenteres?
Hvilke hjelpetiltak har best effekt for denne populasjonen?*
Hvordan sikre at familien får treffsikre tiltak?*
Hvordan og når bør effekten av igangsatte tiltak evalueres?*
Hvordan sikre medvirkning for barnet?
Hvordan sikre medvirkning for foreldrene?

*Disse spørsmålene vil bli besvart i retningslinjen for hjelpetiltak, som fortsatt under utarbeidelse. Anbefalingene om medvirkning er felles for både utredning og hjelpetiltak.

Spørsmålene er blitt ytterligere spisset og omformulert etter at utfordringene ble identifisert og spørsmålene prioritert.

I arbeidet med å prioritere spørsmål, kom det også opp spørsmål som var viktige, men som besvares i et annet normerende produkt (standardisert forløp). Dette gjaldt disse spørsmålene:

Hvordan skal samarbeidet mellom kommunen og stat organiseres?
Hva bør døgntilbudet bestå av som ikke kan gjøres like godt i andre kontekster?

Arbeidsgruppens vurdering er at forskning var relevant for å besvare spørsmålene ovenfor, i tillegg til kunnskap fra ekspertgruppens medlemmer og relevante juridiske føringer. Vi har derfor søkt etter relevant forskning.
Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkter fra Norge og andre sammenlignbare land, se søkestrategi (Lenke). Det er spesielt to retningslinjer fra dette søket som inneholdt relevant forskning for flere av spørsmålene:

• Child abuse and neglect (National Institute for Health and Care Excellence, 2017)

• Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s (National Institute for Health and Care Excellence, 2009)

Bufdir bestilte vurdering av relevansen og kvaliteten på disse to retningslinjene fra FHI. Se mer om disse vurderingene i FHIs notat.

I søket etter retningslinjer og andre normerende produkter ble det også funnet noen håndbøker, rapporter og veiledere som hadde relevant informasjon for flere av spørsmålene.

Arbeidsgruppen kjente i tillegg til én oversiktsartikkel som var relevant for barnets fungering og tilstand, og for foreldres omsorgsutøvelse. Den oversiktsartikkelen ble derfor tatt med i kunnskapsgrunnlaget for disse temaene.

For spørsmålene som omhandler barn og foreldres medvirkning, har vi valgt å søke etter både retningslinjer og systematiske oversikter. I dette søket har vi funnet flere relevante retningslinjer og én relevant systematisk oversikt. Folkehelseinstituttet har gjennomført disse søkene på oppdrag fra Bufdir, se notat fra FHI for søkestrategi og kvalitetsvurdering av retningslinjene og FHIs notat for søkestrategi og kvalitetsvurdering av systematiske oversikter.

Det samlede kunnskapsgrunnlaget for retningslinjen er dermed:

fagkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap fra ekspertgruppen
relevante retningslinjer
rapporter, håndbøker og veiledere
systematiske oversikter
juridiske føringer

Kunnskapsgrunnlaget er mer detaljert beskrevet for hvert enkelt tema under «Begrunnelse», hvor referanselisten for den aktuelle kravsbeskrivelsen også er oppgitt. I tillegg er den fullstendige referanselisten oppgitt helt til sist i retningslinjen.

Arbeidsgruppen har gjennomgått kunnskapsgrunnlaget for hvert enkelt spørsmål nøye. Det relevante kunnskapsgrunnlaget for hvert enkelt spørsmål ble presentert for den rådgivende ekspertgruppen sammen med forslag til beskrivelse eller anbefaling.

Forslagene ble diskutert både i plenum og i mindre grupper. Hovedhensikten med diskusjonene i ekspertgruppen var

å vurdere om beskrivelsene er basert på kunnskapen som ligger til grunn
å vurdere om det er noe som mangler ved beskrivelsen
å vurdere om beskrivelsene er klart og tydelig formulert
å identifisere fordeler og ulemper med beskrivelsen av et krav og hvordan det kan gjennomføres i praksis
å vurdere om det er støtte i ekspertgruppen for beskrivelsen
å konkretisere hvordan et krav kan gjennomføres i praksis

Med utgangspunkt i diskusjonene i ekspertgruppen har arbeidsgruppen revidert forslagene, og konkretisert beskrivelsen under «Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?». Arbeidsgruppen har utarbeidet begrunnelser for hvert tema, med beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget, ekspertgruppens vurdering og juridiske rammer.

Ekspertgruppen har fått anledning til å gi innspill på utkastene underveis. Det har ikke vært større uenigheter i ekspertgruppen.

Spørsmålet om analyse og dokumentasjon (spørsmål 3), ble integrert i de andre beskrivelsene før offentlig høring, ettersom det reviderte saksbehandlingsrundskrivet ivaretar disse kravene.

Utkast til retningslinje har vært på intern høring i Bufdir, og ble revidert på bakgrunn av høringen før den ble forankret i Bufdirs ledelse. Retningslinjen ble lagt ut for offentlig høring desember 2021, med høringsfrist mars 2022. På bakgrunn av høringssvar ble retningslinjen gjennomgått og revidert igjen. Overordnet sett var høringsinstansene positive, og særlig målgruppen for retningslinjen vurderte anbefalingene som nyttig for praksisfeltet. Det ble foretatt strukturelle endringer for å øke brukervennligheten, og sikre faglig sammenheng mellom aktuelle temaer for utredning og mulige kjennetegn på omsorgssvikt.

Endret oppbygging av retningslinjen etter offentlig høring

Mange høringsinstanser foreslo å slå sammen en opprinnelig anbefaling om å identifisere omsorgssvikt (spørsmål 1) med en opprinnelig anbefaling om innholdet i utredningen (spørsmål 2), og heller strukturere anbefalingene etter utredningstemaer. Flere høringsinstanser pekte på et ulogisk skille mellom å avklare/identifisere og å utrede, og viste til at å identifisere omsorgssvikt ikke er en atskilt prosess fra selve utredningen. Det ble videre påpekt at risikoen for bekreftelsesbias kan øke ved å ha disse to atskilt. På bakgrunn av dette er språket forsøkt endret til et mer nøytralt og utforskende språk når det gjelder risikofaktorer og tegn på omsorgssvikt. Retningslinjen har endret oppbygging, slik at den er bygd opp etter disse tematiske områdene:

Barnets fungering og tilstand
Foreldrenes omsorgsutøvelse
Forhold ved foreldrene
Familie og miljø

Disse tematiske områder tar utgangspunkt i den tematiske oppdelingen fra relevant og forskning og hvordan en fagperson sannsynligvis vil bruke og søke informasjon i en digital retningslinje på dette området.

Implementering

Retningslinjen er tilgjengelig digitalt på www.bufdir.no. Relevante anbefalinger vil kunne lenkes til i Barnevernfaglig kvalitetssystem for kommunene. I tillegg vil retningslinjen være normerende for det faglige innholdet i utredning ved senter for foreldre og barn.

Oppdatering

Bufdir vil regelmessig vurdere behovet for oppdatering av retningslinjen, etter hvorvidt det foreligger ny, relevant kunnskap eller nye juridiske føringer på området. Det kan bli nødvendig å tilpasse denne retningslinjen til retningslinjen om hjelpetiltak, og eventuelt slå disse sammen.

Sist faglig oppdatert 20. januar 2023

Fullstendig referanseliste

Referanseliste

Helsedirektoratet. (2022, 30. september). Psykiske lidelser - barn og unge. Nasjonalt pasientforløp. https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge

National Institute of Health and Care Excellence (NICE) (2013). Antisocial behaviour and conduct disorders in children and young people: recognition and management. Clinical guideline [CG158]. National Institute for Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/cg158

Socialstyrelsen. (2018). Grundbok i BBIC. Barns behov i centrum. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/ovrigt/2018-10-20.pdf

Socialstyrelsen. (2018). Kvalitet i sagsbehandlingen - en håndbog i anvendelse af ICS og udredningsverktøjet. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002692

Socialstyrelsen. (2021). Retningslinjer for udarbejdelse og anvendelse af forældrekompetence -undersøgelser. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005262

Rettskilder

Bufdir. Saksbehandlingsrundskrivet – Retningslinjer for barnevernstjenestens saksbehandling. (08/2022) https://www.bufdir.no/saksbehandlingsrundskrivet

Tolkeloven. (2021). Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) (LOV-2021-06-11-79). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-11-79