Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge (2021–2025)

Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. Muligheter for alle og friheten til å leve egne liv sikres bare gjennom et rettferdig og bærekraftig samfunn. Universell utforming styrker og frigjør menneskelige ressurser med positive resultater for den enkelte og for samfunnet. Det er en strategi som sikrer et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom utforming av fysiske og tekniske omgivelser.

Regjeringen viderefører høye ambisjoner for universell utforming når det gjelder transport, infrastruktur, bygninger og IKT. Tiltak på disse områdene berører også utdanning, arbeid og flere andre sektorer.

Planen knyttes opp til Norges internasjonale forpliktelser knyttet til konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), Barnekonvensjonen og FNs bærekraftsmål. Åtte ulike departement står bak handlingsplanen. Interesseorganisasjoner, faglige organisasjoner og faginstanser har gitt innspill i prosessen.

Planen inneholder 65 ulike tiltak. Noen av tiltakene er videreføring av tiltak som allerede pågår og som videreføres, mens andre er nye.

Last ned handlingsplanen i wordformat, som pdf-fil eller les han på nettsidene til regjeringa.

Konsultasjonsprosess 2013-2015

Innspillsmøter 2015

Deltasenteret arrangerte i januar 2015 ytterligere innspillsmøter angående ny handlingsplan for universell utforming.

Oppsummering av innspillsmøter 2015

Innspill fra Direktoratet for forvaltning og IKT

Innspill fra Hørselshemmedes landforbund

Innspill fra SAFO

Innspill fra FFO

Innspillsmøter 2013

Alle ville ha ny handlingsplan. Det var konklusjonen fra de tre møtene Deltasenteret arrangerte i 2013.

Det var flere grunner for det felles ønsket om å få på plass en ny handlingsplan. For det første var det stor enighet om at mange fremskritt er gjort i perioden med handlingsplanen. Flere påpekte at arbeidet går ikke av seg selv uten et visst påtrykk ovenfra. Og fordelen med en handlingsplan er at den kan både ha fokus på hver sektors ansvarsområder, men også tverrsektorielle tiltak.

Hvem har gitt innspill?

Deltasenteret har sammen med Barne-, likestillings og inkluderingsdepartemenet (BLD) lagt vekt på å kjøre en bred innspillsprosess der flest mulige berørte parter ble hørt. Det ble arrangert 3 separate møter, der de inviterte var:

Funksjonshemmedes organisasjoner
Universitets- og høyskolesektoren, forskningsmiljø, fagorganisasjoner, KS
Statlige virksomheter/direktorater

Engasjement om lovverket

Arbeidet med lover og forskrifter ble grundig diskutert. Rettslige virkemidler har også vært en viktig del av handlingsplanen. Spesielt var organisasjonene opptatt av diskriminierings- og tilgjengelighetsloven, og hvordan denne kan fungere bedre. I dag har loven et begrenset virkeområde, f.eks. er ikke arbeid, skole/utdanning eller tjenester omfattet av loven. Flere påpekte at loven har svake sanksjonsmuligheter, og at tolkningen av hva som er «uforholdsmessig byrde» bør vurderes på nytt. Til tross for at en forskrift om universell utforming av IKT-løsninger forventes ferdig behandlet i juni, griper IKT inn i mange sektorer, som delvis ikke er regulert av forskriften. Dette ble tatt opp. Også annet lovverk (som plan- og bygningsloven), regelverk og standarder, ble viet en del tid på møtene. Diskusjonen gikk på hvor viktig og nyttig detaljkrav er, og hvordan slike krav virker i plan og prosjektering. Forskrifter og standarder har vært viktige virkemidler for å få på plass et minstemål av kvalitet i bygg, anlegg og etter hvert i digitale løsninger. På møtene ble det diskutert om de mange kravene er mer hemmende enn fremmede for utvikling. Flere påpekte at veien fremover kanskje bør være mer rettet mot funksjonskrav eller prosessorienterte krav istedenfor tekniske krav til løsninger. En utfordring som ble påpekt for tiden framover er oppgradering til universell utforming på allerede eksisterende bygg.

Kommunenes rolle blir sentral

Det var stor enighet om at kommunene må være sentrale i arbeidet fremover. Mange trakk frem kommuneprosjektet i handlingsplanen (K1, ledet av Miljøverndepartementet), som et godt prosjekt med mange viktige elementer som kan videreføres i en ny periode. Mange var også opptatt av hvilken rolle KS kan ta i det videre arbeidet.

Hva er universell utforming, hvordan virker det, og hvordan motivere til innsats?

Diskusjonene omhandlet alt fra temaer som behov for bedre kunnskapsgrunnlag og spredning av kompetanse, holdninger til universell utforming, utdanningsmiljøenes rolle, til hvordan legge til rette for økt deltakelse i kultur og fritid.

Offentlige innkjøp, involvering av næringsliv og private fond samt behovet for en bred reform var også temaer i diskusjonene.

Hva skal prioriteres?

I regjeringens videre satsing på universell utforming er det mange vurderinger som må på plass. For det første er prosessen politisk styrt, og det er valg til høsten. Dersom regjeringen går inn for å lage en ny handlingsplan blir nivå og prioritering av tiltak svært viktig. Skal en ny handlingsplan være mangfoldig, og full av forpliktende tiltak innen mange sektorer, slik den nåværende er? Eller bør det velges ut noen hovedområder for planen, der man mener behovene er sterkest, eller potensialene for realisering er størst? Skal man satse på store kostbare løft og/eller enkle effektive tiltak? Hvordan kan man øke engasjementet og viljen i samfunnet til å ta tak i temaet? Bør man utvikle de rettslige virkemidlene eller satse mer på ikke-rettslige? Alt dette var temaer som ble tatt opp i løpet av de tre dagene.

BLD vil være samlende instans i prosessen for regjeringen, og Deltasenteret skal bistå i arbeidet.

De enkelte innspill

Møtene ble arrangert på oppdrag fra BLD for innhenting av synspunkter og innspill til regjeringens videre satsning på universell utforming- Det foreligger en bred dokumentasjon fra møtene. Alle innlegg og innspill ble levert skriftlig, og er å finne nedenfor: