Ytringsfrihetskommisjonen vil ha bedre oppfølging av lovverket om universell utforming

Ytringsfrihetskommisjonen ble opprettet i februar 2020 og skulle levere en utredning med gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge. I kommisjonens mandat het det blant annet at kommisjonens oppdrag var å legge til rette for en bred offentlig debatt om temaet for utredningen, og herunder innhente og inkludere ulike gruppers erfaringer og synspunkter i arbeidet, herunder minoritetsgruppen personer med nedsatt funksjonsevne.

Kommisjonen var bredt sammensatt med 17 medlemmer fra ulike deler av samfunnet. Kjente samfunnsdebattanter som Kjetil Rollnes, Anki Gerhardsen og Vebjørn Selbekk, kulturpersonligheter som Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Shabana Rehman og leder for Norges Handikapforbunds Ungdom NHFU Marianne Knudsen var blant medlemmene i kommisjonen. Opprinnelig hadde kommisjonen frist på å levere utredningen i oktober året etter oppnevningen, men de fikk utsatt frist til august i år.

Generelt gode vilkår for ytringsfrihet

Kommisjonens hovedkonklusjon er at ytringsfriheten generelt har goder kår i Norge. Samtidig har den digitale revolusjonen med en rekke nye plattformer hvor alle har lik mulighet til å ytre seg, skapt nye utfordringer. I en lang rekke internasjonale sammenligninger kommer Norge ut på topp: Ingen steder er pressefriheten bedre, og få steder er oppslutningen om ytringsfrihet som verdi større, skriver kommisjonen i NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale — Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Til tross for den allment tilgjengelige og enkle tilgangen til å ytre seg offentlig, deltar bare om lag 10 % av befolkningen i dette offentlige ordskiftet. Deltakerne er heller ikke representative for befolkningen generelt. Dette trenger likevel ikke være et problem, mener kommisjonen så lenge alle føler at de er tilknyttet offentligheten. Det må imidlertid legges til rette for at ulike stemmer faktisk har mulighet til å komme til orde.

Universell utforming forutsetning for aktiv deltakelse

Kommisjonen trekker fram situasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne som alvorlig når det gjelder den offentlige debatt. Her er ikke ytringsfrihetens infrastruktur god nok i Norge i dag, mener kommisjonen. «Skal offentligheten være tilgjengelig for alle, må den være universelt utformet med reell tilgang til informasjon og muligheter for deltakelse. Målet om universell utforming er en inkluderende tilnærming til alle menneskers ytringsfrihet. En offentlighet som har lav terskel for å delta og høy grad av tilgjengelighet, vil tjene alle.» Et av tiltakene kommisjonen anbefaler er derfor tettere oppfølging av lovverket om universell utforming. I tillegg vil de at IKT-forskriftens krav til universell utforming særlig bør følges opp når det gjelder offentlige virksomheter. Kommisjonen trekker frem at idealet om universell utforming er en inkluderende tilnærming til alle menneskers ytringsfrihet, ikke bare til personer med funksjonsnedsettelser. Mediene må også intensivere arbeidet med universell utforming av sine tjenester. Tilgjengelighet må defineres som en del av medienes samfunnsoppdrag, skriver kommisjonen i utredningen og poengterer at bedre tilgjengelighet vil komme hele samfunnet til gode. Når det gjelder tilgangen til kultur, mener kommisjonen at arbeidet med universell utforming og tilgjengeliggjøring av kultur for mennesker med funksjonsnedsettelser må styrkes.

Satiretegner Ahmed Falah har illustrert forsiden på utredning. Tegningen har han kalt «Control Center». Falah har ønsket å illustrere kontrollen som sosiale medier har på ytringsfriheten i dag – verden over – gjennom det selskapene selv kaller publiseringspolitikk. Denne politikken endres etter ønskene til myndigheter i land hvor ytringsfriheten står svakt. Eksemplene er mange, og Falah har selv vært offer for dette. Flere ganger har han fått kontoene sine stengt av Facebook etter å ha publisert tegninger der. (Foto: Forside utredningen)