EFTA-prosess forsinker nasjonal gjennomføring av EUs regler om universell utforming av IKT, melder Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Direktivet skulle etter planen vært iverksatt i norsk rett 1. juli i år, men dette er nå utsatt. Årsaken til forsinkelsen er at enkelte EFTA-land ønsker lengre overgangsperioder for innføring av de nye kravene.
Webtilgjengelighetsdirektivet ble vedtatt i EU i 2016 og er en del av EUs arbeid med digital inkludering. Direktivet gjelder universell utforming av offentlige nettsider og mobilapplikasjoner. Direktivet stiller i stor grad samme krav som allerede finnes i norsk lovgiving gjennom forskrift om universell utforming av IKT, men innfører også flere nye krav. I Norge gjelder eksisterende krav både offentlige og private nettsider, mens direktivet kun omhandler offentlige. EU-landene hadde frist til å innarbeide direktivet i egne lands lover i 2018. I EFTA-landene er direktivet ennå ikke innført.
Fra EU-direktiv til norsk lov
Når et direktiv er vedtatt i EU, blir det spørsmål om det er grunnlag for at direktivet innlemmes i EØS-avtalen, det vil si avtalen mellom EU og EFTA-landene. EFTA (Den europeiske frihandelsorganisasjonen) består i dag kun av fire land. Dette er Norge, Liechtenstein, Sveits og Island. Hvis man er enige om at direktivet faller inn under avtalen, starter prosessen med å gjennomføre direktivet i EFTA-landenes nasjonale lovgiving Det er i denne fasen at webtilgjengelighetsdirektivet nå har blitt forsinket.
Les mer om beslutningsprosessen i EØS-saker på Europalov.
Innholdet i direktivet
Norge oppfyller som nevnt allerede mange av kravene i direktivet gjennom forskrift om universell utforming av IKT. De kravene som er nye for Norge er i hovedsak krav til synstolkning av multimediainnhold (video), krav om en tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon, og krav om universell utforming av nye intranett og ekstranett.
Direktivet krever at offentlige organer skal utarbeide en tilgjengelighetserklæring som beskriver hvordan, og i hvilken grad, deres nettsteder og mobilapplikasjoner oppfyller kravene i direktivet.
Digitaliseringsdirektoratet arbeider med å lage en sentral digital løsning for tilgjengelighetserklæringen med en integrert tilbakemeldingsfunksjon. Der kan brukere gi tilbakemelding om manglende universell utforming til virksomheten. Fordelene med en sentral løsning er, ifølge Kommunal- og moderniseringsdirektoratet:
- Virksomhetene slipper å utvikle løsning for tilgjengelighetserklæringer selv og får dermed reduserte kostnader.
- Det blir enklere for virksomhetene å fylle ut erklæringen.
- Nødvendige oppdateringer i mal for erklæringen kan gjøres sentralt.
- Det vil også være lettere for brukere å forholde seg til én felles mal.
Regjeringen har laget en spørsmål- og svarside om hvordan virksomheter kan forberede seg selv om prosessen er forsinket. Det er avklart at direktivet blir iverksatt i Norge. Beslutningen om hvordan reglene blir i Norge vedtas i Stortinget.
Webdirektivet skal gjøre det digitale hverdagslivet enklere og mer tilgjengelig for europeere
Foto: Gerd Altmann/Pixabay