Varierende bruk av kommunale råd

Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å ha en medvirkningsordning for eldre, unge og personer med funksjonsnedsettelse. Dette er nedfelt i forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsordninger). Forskriften skal sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra de ovennevnte gruppene i alle saker som gjelder dem.

Når det gjelder råd for personer med funksjonsnedsettelser, er det ganske snevert hva kommunene mener gjelder funksjonshemmede, om de i det hele tatt blir spurt om noe. Dette er inntrykket i en undersøkelse FFO har fått gjennomført. Rapporten «Bruk av kommunale råd for funksjonshemmede» er nå klar.

FFO ønsket å kartlegge hvordan samarbeidet mellom kommunen og rådene fungerer og tok kontakt med alle kommunale råd i landet. I spørreundersøkelsen fikk de var fra om lag 30% av rådene. Undersøkelsen ble gjennomført i juni 2019.

Varierende bruk i rådgivning

Hovedfunnet er at det er store forskjeller på hvordan rådene fungerer. På spørsmål om hvor ofte rådene blir bedt om å gi innspill i saker som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne, er svarene spredt. 22,4% svarer «aldri» eller «sjelden» (henholdsvis 2,7 og 19,6%).

35,1 % svarer at de ofte ble brukt i rådgiving, mens 11,5 % svarer at de alltid blir spurt om råd.

På spørsmål om i hvilken grad kommunen tar hensyn til innspill fra rådet, svarer 11,5 % at kommunen sjelden aller aldri tar hensyn til innspill fra rådene.

Mest spurt om universell utforming

I henhold til undersøkelsen virker det som om rådene i stor grad blir rådspurt om universell utforming og tilgjengelighet i bygg, mens tjenestene i kommunen og tjenesteinnholdet i liten grad berøres. Rådene behandler få saker om arbeid og skole, og sakene som behandles handler gjerne om tilgang til HC-toaletter, HC-parkeringsplasser og andre spørsmål om tilgjengelighet. Det samme gjelder sakene om bolig og kultur/ fritid.

-Det er alvorlig at mange kommuner ikke bruker rådene aktivt slik de er pålagt i saker som berører funksjonshemmede. Manglende brukermedvirkning gjør at kommunene går glipp av viktig erfaring og kunnskap, noe som kan bety et dårligere helsetilbud. I tillegg er det et demokratisk problem. Undersøkelsen viser også at mange kommuner tenker alt for snevert når det gjelder likestilling av funksjonshemmede - det handler om mye mer enn tilgjengelighet og universell utforming!, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO, i en artikkel på foreningens nettsider.

I tråd med tidligere undersøkelser

I 2016 gjennomførte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en undersøkelse blant rådene. I denne undersøkelsen kom det blant annet fram at 20 % av kommunene ikke hadde etablert rutiner for å sikre at saker ble lagt fram for rådet i god tid før sakene skulle behandles slik at rådene fikk mulighet for reell medvirkning. Respondentene i 2016-undersøkelsen var enten ordførere, rådmann eller annet administrativt personale med ansvar for rådene og var representativ for hele landet. Slik FFOs undersøkelse fra 2019 viser, er det fremdeles muligheter for forbedring på rutine for å sende saker til rådene.

 

Råd fra FFO

FFO har klare anbefalinger både til rådene selv og til kommunene på bakgrunn av resultatene. Anbefalinger til rådene er at de må være proaktive, sørge for opplæring og å åpne for et bredere spekter av saker. Anbefalingene til kommunene er at kommunene må få på plass bedre rutiner. De bør tilby opplæring og sørge for engasjement og god administrativ bistand. Kommunene bør også utvide områdene rådene involveres i.

 

Kilder: FFO, Lovdata, Bufdir