Norsk redaktørforening er kritisk til universell utforming sitt høringssvar om EUs webtilgjengelighetsdirektiv. Ved innføring av enda flere krav, vil det være for dyrt for mediebedrifter til å overholde kravene. Kravene strider også imot redaktørens frihet mener de og ber seg unntatt fra likestillings- og diskrimineringsloven og forskrift om universell utforming av IKT.
EUs direktiv om tilgjengelighet av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD) skal gjennomføres i norsk lov. Ulike forslag til løsninger for hvordan direktivet bør innarbeides i norsk lov har vært på høring som avsluttes nå i september. For en gjennomgang av høringsforslaget, se vårt nyhetsoppslag i august.
En av høringsuttalelsene som er avgitt har også fått oppslag i nettavisen M24.
Sterkt kritiske redaktører
Redaktørforeningen, som samler 740 redaksjonelle ledere på ulike nivåer i alle typer nyhets- og aktualitetsmedier, er sterkt kritisk til både nye og gamle krav når det gjelder universell utforming av nettsider.
I sin høringsuttalelse skriver de at:
«Det er godt mulig at direktivet ikke har som formål å begrense ytringsfriheten eller mediemangfoldet, men det kan – etter vårt syn – like fullt åpenbart bli en utilsiktet virkning. Det er ikke noe krav om en tenkt regulering må ha som formål å innskrenke ytringsfriheten for at den faktisk skal få en slik effekt. Et annet poeng er at dersom regelverket skal håndheves slik at det nå kan se ut til, så vil det ha en motsatt effekt av hva man vil oppnå. Samtidig som man griper inn i den redaksjonelle frihet, reduseres tilbudet til alle – inkludert grupper med nedsatt funksjonsevne – fordi mediene ikke vil ha råd til å oppfylle de kravene som stilles, og dermed i stedet fjerner deler av sitt tilbud til publikum.»
De mener videre at både den eksisterende lovgivingen og de endringene som måtte komme av WAD i realiteten vil bety et publiseringspåbud, hvordan nyheter skal presenteres. Det er blant annet krav til universell utforming av annonser og tredjepartsløsninger som redaktørforeningen mener er svært vanskelig å få inn under kravene til universell utforming. I tillegg mener de at redaktørens ansvar og frihet som fri og uavhengig presse, også omfatter hvordan innholdet det presenteres ikke bare hva som presenteres. På denne bakgrunn hevder de at det vi være i strid med ytringsfriheten å ha krav til hvordan stoffet presenteres med hensyn til teksting av filmer, beskrivende tekster av bilder eller synlig tilgjengelighetserklæring.
Får støtte av Mediebedriftenes Landsforening
Også Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er kritiske til den nye forskriften:
– Både MBL og våre medlemmer er i utgangspunktet positivt innstilt til at så vel nettsteder som andre produkter skal ha universell utforming – og gjerne på en måte som tilfredsstiller «beste praksis». Men de foreslåtte reglene vil kunne få store negative konsekvenser for mediebedrifters digitale publisering, og derfor ber vi om at redaksjonelle medier unntas, sier MBLs adm. dir. Randi S. Øgrey, sitert i M24.
Forbundsleder Terje André Olsen Norges Blindeforbund reagerer på sin side på at Norsk Redaktørforening og MBL ber om at redaktørstyrte medier får unntak fra forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Han mener at pressen ber om rett til å diskriminere i en kommentar i M24 til høringsuttalelsen fra Redaktørforeningen.
Tilsyn fra Difi
Tilsyn for universell utforming av IKT under Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) førte tidligere i år tilsyn med flere mediebedrifter hvordan de overholdt kravene til universell utforming. Flere fikk krav om retting. Dette tilsynet er noe av bakgrunnen for at Redaktørforeningen er svært kritisk og skriver i sin høringsuttalelse at:
«Rapportene fra disse tilsynene påpeker en rekke «mangler» som, dersom de skal rettes i tråd med anvisninger fra Difi, etter vårt syn vil gripe direkte inn i den redaksjonelle uavhengighet og frihet.»
Av de manglene som Difi har påpekte i tilsyn med avisa Nordlys og Nettavisen, er at det for eksempel mangler en beskrivelse av hva bildet i en artikkel eller annonse er av (såkalt alternativ tekst som kan leses av blinde og dermed gjøre seg nytte av bildeinnholdet). Redaktørforeningen mener at slike krav til pressen er er brudd på rettighetene for den frie presse og noe som redaktøren må kunne bestemme selv.
Redaktørforeningen konkluderer med at medievirksomheter som faller inn under lov om redaksjonell fridom, ikke skal omfattes verken av likestillings- og diskrimineringsloven eller forskrift om universell utforming av IKT.
Juridisk utredning
Redaktørforeningen har også fått en juridisk utredning av advokatene Jon Wessel-Aas og Per Andreas Bjørgan fra advokatfirmaet Lund & Co DA som bakgrunn for Redaktørforeningens høringssvar. Advokatene er bedt om å vurdere om lovgivingen for universell utforming av IKT-løsninger på nettbaserte nyhetsmedier er forenelig med ytringsfriheten og EØS-retten. Spørsmålet knyttet til EØS-rett gjelder regelverket knyttet til fri bevegelighet av tjenester. De har også vurdert lovgivingen opp mot Grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Advokatenes konkluderer med at å gi reglene om universell utforming av IKT-løsninger i likestillings- og diskrimineringsloven og forskrift om universell utforming av IKT anvendelse på nyhetsmedier dels er i strid med Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 10. Det vil også dels vil være i strid med EØS-rettslige regler om fri bevegelighet av tjenester, mener de.
Den juridiske utredningen ligger som vedlegg i redaktørforeningens høringsuttalelse.
Alle høringsuttalelser er nå til behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet tar sikte på å fremme lovproposisjonen til Stortinget for behandling i vårsesjonen 2020, med ønsket ikrafttredelsesdato 1. juli 2020.
Alle Difis tilsynsrapporter finnes på tilsynets nettsider.
Nettaviser er avhengige av annonseinntekter. Universell utforming av slike annonser vil knekke avisene økonomisk, mener Norsk redaktørforening.