Et fengsel er et offentlig bygg på lik linje med andre offentlige bygninger hvor alle skal kunne ha et likeverdig tilbud uavhengig av funksjonsevne. Dette gjelder både for innsatte og besøkende. Samtidig er ikke et fengsel et helt vanlig bygg. I takt med resten av befolkningen, blir det også flere eldre blant innsatte. I noen nye fengsler er universell utforming og tilpasning til dagliglivet lagt vekt på. Hvor mange innsatte med funksjonsnedsettelser finnes det egentlig i Norge?
Kartlegger situasjonen til 50+ i fengsel
De innsatte i norske fengsler blir stadig eldre står det å lese på Kriminalomsorgens nettsider. Andelen innsatte over 50 år har økt fra 6 prosent i 2000 til 19 prosent i 2019. Det betyr at norsk kriminalomsorg må håndtere en stadig større gruppe eldre innsatte.
Nå kartlegger kriminalomsorgen eldre innsattes situasjon for å forberede seg på en eventuell ytterligere økning i antallet, og for å vurdere hvilke tiltak de trenger å gjøre for å møte behovene for denne gruppen. Flere eldre innsatte gir flere utfordringer med behandling av sykdommer og pleie- og omsorgstjenester innenfor murene.
Økningen av eldre innsatte kan også kreve praktiske endringer som universell utforming av flere fengselsceller. Kriminalomsorgsdirektoratet kartlegger derfor nå innsatte over 50 år. En undersøkelse blir sendt til et utvalg fengsler som har en høy andel eldre, med et spørreskjema om hvordan de opplever sin situasjon i fengselet.
Kriminalomsorgen har ansvaret for tilrettelegging for innsatte med nedsatt funksjonsevne, slik at innsatte i fengsel får et likeverdig tilbud uavhengig av funksjonsevne.
Fengsler ikke et alminnelig publikumsbygg
Det er Statsbygg som forvalter bygningsmassen av norske fengsler. I følge Statsbyggs handlingsplan for universell utforming 2017-2021 skal alle eksisterende arbeids- og publikumsbygg inkludert uteområder, i så stor utstrekning som mulig, være universelt utformet innen 2025. Unntaket fra dette målet er fengsler.
Fengsler og andre bygninger Statsbygg forvalter registreres i verktøyet Bygg-for-alle, men informasjon om fengsler er unntatt i den offentlige delen. Noe informasjon om besøksområdet i enkelte fengsler er likevel åpen informasjon. Universell utforming av fengsel har også et aspekt knyttet til sikkerhetsnivå. Lavsikkerhetsfengsel er annerledes enn fengsler med høy sikkerhet der de innsatte uansett ikke går fritt rundt, tar heisen alene, åpner dører etc., men følges rundt sammen med vakter.
Fengsel med vekt på universell utforming
Et høysikkerhetsfengsel har likevel fått hederlig omtale når det gjelder universell utforming i forbindelse med DOGAS innovasjonspris. Halden fengsel er et av Norges største fengsler med plass til 227 innsatte og sto ferdig i 2009. Fengselet har høyt sikkerhetsnivå, i tillegg til en overgangsbolig, og gjennomfører varetektsfengsling og fengselsstraff av ulike kategorier.
Ifølge prosjektbeskrivelsen som finnes på Norske arkitekters landsforbunds nettsider, er det i Halden fengsel lagt vekt på universell utforming som strategisk virkemiddel i kriminalomsorgen. Kriminalomsorg Øst har som mål at soningsforholdene skal gjenspeile et dagligliv og forberede de innsatt på en hverdag utenfor murene. Dette er gjort ved at bygget er utformet slik at forflytninger i størst mulig grad skal gjenspeile hvordan vi utenfor murene beveger oss mellom hjem, skole/arbeidsplass, fritidsaktiviteter gjennom at fengselet er bygget i ulike deler. Det er lagt stor vekt på utforming av interiøret og for første gang i nordisk sammenheng ble det benyttet interiørarkitekt ved innredning av et fengsel. Halden Fengsel var det første fengselet i Norge som ikke har gitter foran vinduene, men som har rom med mye lys, åpenhet og godt utsyn til grøntarealer. Historisk har fengsler vært bygget symmetrisk og med klare akser, men dette ønsket man å unngå i Halden fengsel fordi dette ofte skaper assosiasjoner til underkuelse av enkeltmennesket.
Funksjonshemmede i fengsel- hvor mange?
Kriminalomsorgen har ingen systematisk oversikt over innsatte med fysiske funksjonsnedsettelser i norske fengsler. I 2011 gjennomførte Fafo en undersøkelse om funksjonsnedsettelser i fengsel. Av de 44 fengslene som ble undersøkt, viste det seg at 29 av disse hadde eller hadde hatt innsatte med funksjonsnedsettelser. På kontakttidspunktet for undersøkelsen, var det 25 registrerte innsatte med fysiske funksjonsnedsettelser. Av disse var 12 hørselshemmede, 13 bevegelseshemmede og en person var svaksynt.
Når det gjelder kognitive funksjonsnedsettelser utga Nordlandsforskning i 2018 forskningsrapporten «Rettssikkerhet – likeverd og likeverdig behandling. Mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser i møte med strafferettspleien». I rapporten står det blant annet å lese på side 77 at norske og internasjonale studier har vist at lavere IQ enn 70 forekommer hos 7-29 prosent av representative fengselspopulasjoner. I en studie av disse forholdene i Norge, fant forskerne at tilsvarende tall var 10,8 prosent.
Det er helsevesenet som er ansvarlig for helsetjenesten i norske fengsler. I Helsedirektoratets årsrapport for 2018, oppgis det tall for antall innsatte med funksjonsnedsettelser for årene 2014-2018. Helsevesenet leverer helsetjenester til de innsatte, slik det gjør til alle andre i samfunnet utenfor fengselet. I denne årsrapporten går det fram at helsetjenesten i 46 fengsler rapporterte at det var 211 som var registrert som «person med nedsatt funksjonsevne» i disse fengslene, definert ut fra hjelpemiddelbehov. Av disse var 15 synshemmet, 27 hørselshemmet med høreapparat og 30 var bevegelseshemmet.
Fengselsarkitektur – videre lesing:
«Prison, Architecture and Humans» (2018), Elisabeth Fransson, Francesca Giofrè, Berit Johnsen (red.)
------------------------------------------------------
Bildetekst: Selv om fengsler trenger overvåkning for å hindre rømming, er ikke dette i veien for verken universell utforming eller bedre estetikk.