I Norge har vi flere lover hvor universell utforming er et krav. På hvilken måte følges dette opp og blir kontrollert? Hvor skal man klage, og hvilke instanser kan gi bot for manglende universell utforming? Hva er forholdet mellom Diskrimineringsnemnda og Tilsynet for universell utforming av IKT? Og hvordan utføres tilsyn med universell utforming av offentlige bygg? Vi forsøker å gi noen svar.
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) er en overordnet lov som sier at «Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.» Manglende universell utforming anses som diskriminering i Norge. Hva skal man da gjøre hvis man ikke kommer inn i svømmehallen, ikke får til å kjøpe bussbillett eller får med seg det som blir sagt på TV? Når er dette diskriminering?
Klage til Diskrimineringsnemnda
Hvis man opplever utestengelse i samfunnet slik at man ikke får brukt «virksomhetens alminnelige funksjon» som betyr at hvis du skal til frisøren må du kunne komme inn til frisøren og bli klippet og hvis du skal betale regning må du kunne betjene nettbanken. Hvis du opplever denne type utestengelse i samfunnet, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Nemnda vurderer klager om diskriminering på det som kalles diskrimineringsgrunnlagene, det vil si de områdene som er omtalt i loven. Dette er kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person som er definert i lovens §1. Manglende universell utforming er knyttet til diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) kan gi råd og veiledning om diskriminering på grunn av manglede universell utforming. LDO kan kontaktes anonymt, men velger du å gå videre med saken til Diskrimineringsnemnda, må du oppgi personalia og logge på med Bank-ID.
Hvis Diskrimineringsnemnda mener at det er diskriminering på grunn av manglende universell utforming, kan nemnda pålegge retting og bøter. Oversikt over behandlete saker finner du på nemndas nettsider. Hittil i 2022 har nemnda behandlet 14 saker om diskriminering på grunn av manglede universell utforming. Innen IKT ble det i sju tilfeller avgjort at det var brudd på manglede universell utforming av IKT-løsningen. Av klager på fysiske forhold er også sju ferdigbehandlet. Her ble det konstatert brudd i to tilfeller.
Uttalelser fra Tilsynet for universell utforming av IKT
For å vite om det foreligger brudd på kravene i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger som stiller krav til nettløsninger og automater| trengs det både teknisk kunnskap og erfaring med testing av nettløsninger opp mot kravene. Tilsynet for universell utforming av IKT (er det organet i Norge som bestemmer hvordan forskriftens krav skal forstås. Hvis klagen til Diskrimineringsnemnda gjelder en IKT-løsning, ber nemnda gjerne om en vurdering fra Tilsynet for universell utforming av IKT.
Spørsmålene tilsynet blir bedt om å vurdere, er:
- om IKT-løsningen er omfattet av forskrift om universell utforming av IKT
- om det foreligger brudd på kravene i forskriften som medfører at klageren ikke kan bruke løsningen
- hvor ressurskrevende (teknisk, økonomisk og tidsmessig) tilsynet vurderer det vil være å rette eventuelle feil slik at løsningen oppfyller kravene i forskriften
Dernest setter Tilsynet for universell utforming av IKT opp et testregime og undersøker og gir en uttalelse til Diskrimineringsnemnda som bruker dette i sin saksbehandling. I bloggposten skriver Wahl at «Tilsynet har opplevd en stor økning i henvendelser fra Diskrimineringsnemnda. I løpet av femårsperioden 2016 til 2021 sendte vi uttaler for totalt 22 ikt-løsninger. I år har vi opplevd en markant økning, med 25 løsninger i løpet av bare det første halvåret.» I slike individuelle klager er det Diskrimineringsnemnda som pålegger retting og eventuelt bot, ikke Tilsynet.
Tilsyn med digitale løsninger
Tilsyn er ett av flere virkemidler statlige myndigheter bruker for å følge opp intensjoner i ulike lover, forskrifter og bestemmelser. Tilsynene er ofte underlagt departementene, men har en faglig uavhengighet til å drive virksomheten slik de selv mener er faglig forsvarlig, ifølge snl.no.
Tilsyn med at nettsider, apper og automater er i tråd med forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, gjøres av Tilsynet for universell utforming av IKT som er del av Digitaliseringsdirektoratet. Man kan ikke be om at det føres tilsyn med den eller den løsningen. Det er Tilsynet selv som bestemmer når og hvem som får tilsyn med sin løsning. De varsler da virksomheten 14 dager i forkant at de kommer til å føre tilsyn. Deretter gjennomføres tilsynet etter en standardisert prosess med testing og tilbakemelding til virksomheten. Hele tilsynsprosessen kan du lese om på Tilsynet nettsider. I en tilsynsprosess vil virksomheten få en forholdsvis lang periode (12 uker) fra første test til ny test, slik at de kan rette opp i eventuelle feil. Det kan ta flere måneder fra første varsel om tilsyn til varsel om dagbøter hvis det i det hele tatt kommer til dette punktet uten at virksomheten har rettet feilene. Oversikt over tilsynsrapporter på Tilsynets nettsider.
Tilsyn med bygg og uteområder
Tilsyn med universell utforming av bygg og uteområder gjøres desentralisert i kommunene. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) setter krav til medvirkning, kontroll og tilsyn. Prinsippet om universell utforming er nedfelt i lovens formålsparagraf (§1-1). Loven utdypes i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift, TEK 17). Tilgjengelighet og universell utforming er tatt inn i flere kapitler, for eksempel når det gjelder uteareal, atkomst, inngangsparti, planløsning og utforming av rom i byggverk. Det finnes ikke et tilsvarende organ som tilsynet for universell utforming av IKT når det gjelder bygg og uteområder. Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) har laget en veileder om hvordan tilsyn med universell utforming etter plan- og bygningsloven kan gjennomføres, men fører ikke selv tilsyn. Den enkelte kommune har plikt til å gjøre dette selv, men velger selv intensitet og omfang, se plan- og bygningsloven §§ 25-1 og 25-2. Dibk har ingen samlet oversikt over hvordan kommunen løser de enkelte tilsynene. Kommunene rapporterer gjennomførte tilsyn med prioriterte tilsynsområder ved utløpet av hver to-årsperiode, men denne rapporteringen gjelder i hovedsak antall tilsyn og reaksjoner og ikke praktisk gjennomføring.
Tilsyn skal sørge for at forskriftens regler blir fulgt (Illustrasjonsfoto: IstockPhoto)