Tirsdag 9. mars 2021 var FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) tema i Stortinget. Stortinget diskuterte og stemte over hvorvidt CRPD skulle inkorporeres i norsk lovgivning. Konvensjonen har flere punkter som omhandler tilgjengelighet og universell utforming. CRPD ble ratifisert av Norge i 2013, og er Norge er dermed folkerettslig og politisk forpliktet til å følge konvensjonen.
Fra internasjonal konvensjon til norsk lov
Konvensjonene gjelder bare for stater som forplikter seg til (ratifiserer) de. Stater som vil forplikte seg juridisk til å gjennomføre konvensjonens bestemmelser, må ratifisere konvensjonen.
(Kilde: menneskerettighetsakademiet.no).
Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006 og trådte i kraft i 2008. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013. Med dette var Norge forpliktet til å følge den.
Når Norge undertegner en internasjonal konvensjon er ikke konvensjonen automatisk norsk lov. Det er ulike måter å innlemme en konvensjon i rettssystemet.
I forslaget om å inkorporere barnekonvensjonen i norsk lov gjennom endring i menneskerettighetsloven, er det en grundig forklaring på de ulike måtene en internasjonal konvensjon kan bli en del av den norske lovgivingen Ot.prp. nr. 45 (2002-2003). Barnekonvensjonen er av de konvensjonene som er inkorporert i det norske lovverket.
CRPD er ikke norsk lov som sådan. Konvensjonen ble i stedet innarbeidet i det norske lovverket via såkalt transformasjon[1], som vil si at allerede eksisterende lovgivning ble vurdert og tilpasset til konvensjonen uten at bestemmelsene i CRPD i seg selv ble gjort til norsk lov. Ved denne gjennomføringen la lovgiver til grunn at det norske lovverket på de fleste områdene allerede gjennomførte og oppfylte forpliktelsene etter konvensjonen.
Saken i Stortinget
Når CRPD flere ganger er tatt opp i Stortinget, sist nå i mars 2021, er det fordi flere tar til orde for at konvensjonen må inkorporeres i menneskerettighetsloven og ha forrang dersom det er motstrid mellom CRPD og norsk lov.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Norges institusjon for menneskerettighetenes (NIM) støtter forslaget om at CRPD må inkorporeres. De argumenterer med at Norge har inkorporert FNs øvrige diskrimineringskonvensjoner og at det er prinsipielt uheldig, og fremstår som noe tilfeldig, at konvensjonen som skal sikre menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelse, er den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er innlemmet i norsk rett gjennom inkorporasjon.
De skriver i brev til departementene at «NIM og LDO mener at det er på tide å inkorporere CRPD i norsk lov, på lik linje med de øvrige diskrimineringskonvensjonene. Personer med funksjonsnedsettelser utgjør Norges største minoritet og en betydelig del av denne gruppen opplever diskriminering og trakassering, og møter barrierer som hindrer full deltagelse i samfunnet. Inkorporering av CRPD vil være et viktig tiltak og signal om at staten tar rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser på alvor.» (Brev av 2.3.2020)
Dette har også vært argumentene fra interesseorganisasjonene for personer med nedsatt funksjonsevne, samt fra partiet som fremmet forslaget for Stortinget. Ved at CRPD ikke er inkorporert i norsk lovgivning, oppfattes funksjonshemmedes menneskerettigheter å ha en lavere status enn barn, kvinner og etniske minoriteter.
Forslaget ble fremmet at Sosialistisk Venstreparti (SV) og lød: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, for å gi konvensjonen forrang i norsk rett.»
I Stortingets behandling av saken kom en rekke alternative forslag opp. Dette var blant annet å utrede konsekvensene av en mulig inkorporering og forslag om vurdering av konsekvensene av at Norge ratifiserer tilleggsprotokollen til CRPD. Tilleggsprotokollen gir enkeltpersoner mulighet til å klage til FN ved mulige brudd på retten til likestilling på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
Ingen av forslagene verken når det gjaldt tilleggsprotokoll eller inkorporering av konvensjonen fikk tilslutning. Heller ikke forslaget om å utrede konsekvensene av en inkorporering fikk flertall i Stortinget.
Det er tredje gang inkorporering av CRPD er tatt opp i Stortinget. Tove Linnea Brandvik, leder i Norges Handikapforbund sier, sier i en kommentar til TV2 da resultatet var klart at: «– Forrige gang Stortinget stemt for dette, var det 8 som stemte for. I dag var det 42. Vi er optimistiske for at stadig flere blir overbevist over viktigheten av dette.»
Forslaget om å inkorporere CRPD i norsk lov ble nedstemt med 42 stemmer for, og 45 stemmer mot.
Vil du lese mer?
- Oversikt over det norske arbeidet med CRPD og konvensjonen i ulike utgaver (inkl tegnspråk og samisk) på regjeringen.no
- Konsekvenser ved eventuell norsk tilslutning til den valgfrie protokollen om individuell klagerett til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – utredning (PDF)
- Saken i Stortinget 9. mars 2021
- Oversikt over voteringen
Foto: IstockPhoto
Bildetekst: 9. mars behandlet Stortinget forslaget fra SV om å inkorporere konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lovgivning.
[1] https://jusleksikon.no/wiki/Transformasjon