Kollektivtrafikanter etterspør mange typer opplysninger og detaljert informasjon både før reisen og underveis. På oppdrag fra Entur har Opinion AS undersøkt hvilke opplysninger som er viktige for personer med ulike funksjonsnedsettelser. Nå er resultatene klare.

T-bane på stasjon
Entur er et statlig selskap med ansvar for reiseplanlegging i hele Norge samt billettkjøp for togreiser. Tjenesten ble lansert for to år siden.  Entur er i utvikling, og tanken er at alle kollektivselskap skal kunne overføre sine data til denne plattformen og gjøre det enkelt å reise kollektivt i hele landet på tvers av selskaper og regioner.

Tidligere undersøkelser har vist at mangel på informasjon er en barriere for at personer med nedsatt funksjonsevne velger å reise kollektivt. Men hva er det de egentlig trenger av informasjon og på hvilket tidspunkt på reisen?

Entur fikk i fjor støtte fra Bufdirs tilskuddsordning for universell utforming til et prosjekt hvor målet var å øke kunnskapen om behovet for reise- og tilgjengelighetsinformasjon fra et brukerperspektiv. Hvilken informasjon trenger trafikantgrupper med ulike former for funksjonsnedsettelser før, under og etter en kollektivreise?

Detaljert og konkret informasjon viktig

Opinion AS har på oppdrag fra Entur gjennomført en undersøkelse blant personer med nedsatt funksjonsevne om deres informasjonsbehov ved reiser. Undersøkelsen består av en kvalitativ del med dokumentstudier, ekspertintervju, 19 dybdeintervju og deltakende observasjon (følgereiser).

I den kvantitative delen er det gjennomført en spørreundersøkelse blant fire definerte målgrupper; personer med nedsatt bevegelse, syn, hørsel og kognitiv funksjon. Totalt 721 personer besvarte spørreundersøkelsen.

Personer med nedsatt funksjonsevne har naturlig nok samme behov for informasjon som andre reisende når det gjelder rutetider, billettpriser, stoppesteder og lignende. Undersøkelsen viser at denne typen informasjon likevel relativt sett er viktigere for dem enn for andre. I tillegg har gruppen behov for mer detaljert informasjon om de fysiske forholdene. Dette kan være informasjon om helningsgrad, avstand til plattform, om det finnes heis, avstand i meter, informasjon om kanter og trapper mv. Hva de konkret etterspør av informasjon, avhenger naturlig nok av type funksjonsnedsettelse.  Så mye informasjon som mulig må være tilgjengelig før man velger/tør å ta reisen.

Et særlig informasjonsbehov som gjelder personer med nedsatt funksjonsevne, er informasjon om assistanse og om billetten også gjelder for ledsager.  

Ulike funksjonsnedsettelser, ulike informasjonsbehov

Viktig informasjon knyttet til de ulike gruppene som ble undersøkt var:

  • Nedsatt syn: Annonsering/opprop av ankomst på holdeplass (f.eks. hvilket nummer har bussen som stopper foran meg nå? Når skal jeg av?)
  • Nedsatt bevegelse: Fysiske forhold som f.eks. avstand/glippe mellom transportmiddel og perrong, rampe, bredde og høyde på dører, seter, stopp-knapper og billetteringsutstyr m.m., hvor er tilgjengelig toalett?
  • Personer med nedsatt hørsel: Varsling av nødsituasjoner og avvik, teleslynge, annonsering og løpende reiseruteoppdatering.
  • Nedsatt kognitiv funksjon samt lese- og skrivevansker: Enkel og repeterende / gjentakende informasjon (standardisering av uttrykk).

Prosjektet «Tilgjengelighetsinformasjon fra et brukerperspektiv» har vært et samarbeidsprosjekt mellom Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet og Entur.

Se også oppslag i bladet Samferdsel «Stort behov for informasjon i kollektivtransporten».

-------------------------------------------------

Foto: Sigrid Skavlid