Tilsyn for universell utforming av IKT i Digitaliseringsdirektoratet har gitt Proba Samfunnsanalyse i oppdrag å gjennomføre kartlegging av hvilke barrierer personer med nedsatt funksjonsevne møter ved bruk av IKT-løsninger, både i arbeid, under utdanning og privat. Proba har nå undersøkt hvor godt løsningene på ulike områder fungerer, og hvor store ulemper brukerne får når løsningene ikke fungerer godt. Rapporten «Erfaringer med bruk av IKT-løsninger blant personer med funksjonsnedsettelser» er nå publisert.

I prosjektet ble det gjennomført både spørreundersøkelser blant medlemmer av organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne, intervjuer med interesseorganisasjonene og utvalgte virksomheter med publikumsrettede IKT-løsninger samt med ulike eksperter. I tillegg ble norsk litteratur om temaene som prosjektet tar opp, sammenstilt.

Avhengige av hjelp på arbeidsplassen

Mange respondenter i undersøkelsen oppgir at manglende universell utforming av fagsystemer og andre IKT-verktøy som brukes på arbeidsplassen, gjør at de ikke klarer å være like produktive som andre. Ett problem er at IKT-løsningene ikke fungerer sammen med hjelpemidler som personer med nedsatt funksjonsevne benytter. Informanter oppgir at de blir avhengige av sekretærhjelp eller hjelp fra kollegaer og at de opplever seg som en byrde for arbeidsplassen. Noen respondenter føler seg diskriminert på jobb som følge av at de ikke kan løse alle oppgavene på samme måte som kollegaene. Det er ikke noen klar tendens som indikerer at IKT-løsninger i arbeidslivet fungerer dårligere enn løsninger som brukes privat, men mange av svarene tyder på at konsekvensene av dårlig utforming oppfattes som mer alvorlige når det gjelder IKT-løsninger i arbeidslivet.

Sentrale IKT-løsninger fungerer dårlig for mange

Funn i prosjektet viser at det er en del viktige IKT-løsninger i samfunnet som fungerer dårlig for mange, blant annet:

• Sikker innlogging (PKI) krever at man husker tall, noe mange har problemer med. Enkelte oppfatter disse løsningene som kompliserte av andre grunner. Slike løsninger brukes på mange viktige områder, herunder selvbetjeningsløsninger for offentlige tjenester.
• Kølappsystemer og en del automater som brukes, blant annet i samferdselssektoren, fungerer dårlig for en del.
• Nettbanker oppfattes som lite brukervennlige. De er ikke utformet primært ut fra et mål om at de mest brukte tjenestene skal kunne utføres så enkelt som mulig.
• NAV kritiseres dels for at selvbetjeningsløsningene fungerer dårlig for enkelte, at de sender ut en del brev som bildefiler som ikke er egnet for tekst til tale og andre verktøy, og for at etaten ofte bruker et språk som er for komplisert.
• Skattemeldingen fungerer ikke for skjermleser som blinde er avhengig av.

Tilsynet følger opp

Tilsynet for universell utforming fører tilsyn og gir råd og veiledning knyttet til forskrift om universell utforming av IKT. Resultatene fra kartleggingen vil inngå i tilsynets områdeovervåking, og vil ligge til grunn for tilsynets vurderinger i prioritering av veiledning og tilsyn. Interne IKT-verktøy som fagsystemer i arbeidslivet er ikke omfattet av denne forskriften.

Noen løsninger oppfattes som vanskelig å bruke for personer med dysleksi eller dyskalkuli. For eksempel nettbankinnlogging og innlogging på Altinn.

Illustrasjonsfoto: IstockPhoto