Kulturdepartementet har sendt forslag om Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2019/882 (European Accessibility Act) på høring.
The European Accessibility Act (Tilgjengelighetsdirektivet) ble vedtatt 17. april 2019, og skal gjennomføres i EUs medlemslands innen 28. juni 2022. Tilgjengelighetsdirektivet er relevant i EØS, og Norge er derfor forpliktet til å gjennomføre direktivets krav i norsk rett når direktivet innlemmes i EØS-avtalen.
Begrunnelsen for direktivet er todelt og har både et indre markedsperspektiv og et rettighetsperspektiv.
Direktivet skal bedre rammebetingelsene for næringslivet og bygge opp under medlemslandenes innsats for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). Norge ratifiserte CRPD i 2013.
Direktivet har i tillegg til dette et forbrukerperspektiv idet det vil gi eldre og personer med funksjonsnedsettelse tilgang til flere varer og tjenester.
Krav til produkter og tjenester
Tilgjengelighetsdirektivet omfatter en rekke produkter og tjenester og stiller overordnede og funksjonelle krav til tilgjengeligheten av disse.
Direktivet omfatter produkter som for eksempel systemer for generell forbrukermaskinvare og tilhørende operativsystem, visse selvbetjeningsterminaler, forbrukerterminalutstyr med kapasitet for interaktiv databehandling som brukes for tilgang til elektroniske kommunikasjonstjenester eller audiovisuelle medietjenester og lesebrett.
Tilgjengelighetsdirektivet omfatter også en rekke tjenester, som for eksempel e-handelstjenester, elektroniske kommunikasjonstjenester (inkludert nødanrop), e-bøker og særlig programvare, og banktjenester rettet mot forbrukere. Direktivet gjelder også tjenester som gir tilgang til audiovisuelle medietjenester og enkelte elementer av persontransporttjenester.
Unntak fra kravene
Tilgjengelighetsdirektivet angir to spesifikke unntak. Hvis det å følge kravene krever en grunnleggende endring av et produkt eller en tjeneste som igjen medfører at produktet eller tjenestens grunnegenskaper endres, gjelder ikke kravene. Man kan også få unntak fra å etterleve kravene hvis det medfører en uforholdsmessig stor byrde for markedsaktøren.
Mikrobedrifter som tilbyr tjenester, skal være unntatt fra tilgjengelighetskrav. Mikrobedrifter som handler med produkter, er delvis unntatt fra direktivets administrative krav. Med mikrobedrifter i denne sammenheng menes bedrifter som sysselsetter færre enn 10 personer og har en årsomsetning under 2 millioner euro.
CE-merking og samsvarserklæring
Direktivet gir anvisning på at produsenten skal utarbeide en såkalt samsvarserklæring og CE-merke produktene.
I samsvarserklæringen erklærer produsenten at produktet oppfyller de kravene som gjelder for produktet, og påtar seg samtidig ansvaret for at produktet oppfyller direktivets krav. I likhet med samsvarserklæringen, er CE-merkingen et uttrykk for at et produkt er i samsvar med tilgjengelighetskravene i direktivet. Samsvarserklæringen skal oppbevares hos produsenten (eventuelt dennes representant) og importøren, og CE-merket skal være synlig på produktet.
Departementet anbefaler
Departementet anbefaler at gjennomføringen i norsk rett tar utgangspunkt i likestillings- og diskrimineringsloven.
Nettløsninger (herunder nettsteder og mobilapplikasjoner) og automater er regulert i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Departementet foreslår at de delene av tilgjengelighetsdirektivet som gjelder nettløsninger og automater, skal reguleres i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger.
Tilsvarende skal de delene av direktivet som er knyttet til elektroniske kommunikasjonstjenester, og til besvarelse av nødnummer 112, håndteres i relevant sektorlovgivning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vil sende ut egne høringsnotater for konkrete lov- og forskriftsendringer knyttet til dette.
Kulturdepartementet foreslår derfor to sektorovergripende forskrifter for universell utforming etter likestillings- og diskrimineringsloven; forskrift om universell utforming av IKT-løsninger og ny forskrift om universell utforming av produkter og tjenester. Dette er noe av det Kulturdepartementet nå ønsker tilbakemelding på.
Alle kan gi innspill
Høringen er åpen for alle som ønsker å gi innspill, også dem som ikke er på listen over høringsinstanser og som har fått høringsbrevet tilsendt.
For å gi høringsuttalelse, kan man gå inn på nettsiden for innsending av høringsuttalelser i denne saken. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på departementets nettsider.
Høringsnotatet «Gjennomføring av Tilgjengelighetsdirektivet (direktiv (EU) 2019/882)» PDF-fil 1,9 MB
Fristen for å sende inn høringssvar er 7. oktober 2021.
E-bøker er noe av det som Tilgjengelighetsdirektivet stiller krav til. (Illustrasjonsfoto: Istock)