Likestillings- og mangfoldsutvalget har utredet situasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne i Norge. Utredningen «På høy tid» ble overlevert til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen 2. mai. Utvalget kommer med en rekke anbefalinger og forslag som skal fremme likestilling, hindre diskriminering og bidra til at menneskerettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne blir ivaretatt. Blant annet forslår de at begrepet «nedsatt funksjonsevne» forlates til fordel for «funksjonshindrede». Utvalget ønsker også at det må utredes om tolkningen av uforholdsmessig byrde i lovgivningen om universell utforming.
Likeverds- og mangfoldsutvalget ble opprettet av regjeringen i juni 2021 og skulle kartlegge hvilke holdninger og utviklingstrekk i samfunn, økonomi og teknologi som kan føre til et samfunn med mindre rom for mangfold og annerledeshet, og hvilken betydning dette har for menneskerettigheter, likestilling og demokratisk deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse. Betydningen for deltakelse i arbeidslivet skulle være sentralt. Senere skiftet utvalget navn til Likestillings- og mangfoldsutvalget og ble supplert med to ekstra medlemmer fra henholdsvis LO og NHO. Nå har utvalget levert sin utredning «NOU 2023: 13 På høy tid — Realisering av funksjonshindredes rettigheter».
En rekke tiltak knyttet til CRPD
Utvalgets foreslår at vi må bevege oss mot et rettighetsparadigme, der lovverk og regler bidrar til å sikre individers rettigheter, og der hvert individ kan forvente å bli møtt med konsistens, empati og tydelig språk i møte med offentlige tjenester. Utvalget foreslår en rekke tiltak knyttet til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Utvalget forslår at:
- CRPD inkorporeres i menneskerettighetsloven, og at alt lovverk (inkludert rundskriv/veiledere) som blir berørt ved en inkorporering, blir gjennomgått, oppdatert og harmonisert.
- Tilleggsprotokollen i CRPD blir ratifisert.
- Alle relevante forvaltningsnivå får økt kunnskap om, og opplæring i, CRPD.
- Funksjonshindredes representanter og organisasjoner blir rådført i alt arbeid med å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk på alle nivå for funksjonshindrede, i tråd med CRPD.
- Begreper og språk innenfor funksjonshindringsfeltet blir utviklet i tråd med intensjonen i CRPD.
- Alle veiledere og rundskriv for tildeling av velferdstjenester blir oppdatert i tråd med CRPD, slik at kommunenes skjønnsmargin begrenses.
Bestemmelsene i CRPD er i dag innarbeidet i det norske lovverket via såkalt transformasjon, som vil si at allerede eksisterende lovgivning ble vurdert og tilpasset til konvensjonen uten at bestemmelsene i CRPD i seg selv ble gjort til norsk lov. Ved inkorporering av konvensjonen får den forrang foran norsk lov hvis det er motstrid mellom nasjonalt regelverk og konvensjonen. Et eget juridisk ekspertutvalg ble nedsatt av regjeringen i fjor for å vurdere inkorporering av CRPD. Utvalget skal avgi sin utredning innen utgangen av 2023.
Bufdir har utarbeidet en veileder om CRPD og hvordan arbeide med konvensjonen i kommunen.
Ønsker mer forpliktende planer for universell utforming
Universell utforming nevnes en rekke ganger i NOU 2023:13. Utvalget ønsker blant annet at arbeidet med et universelt utformet Norge, blir prioritert. Regjeringen må derfor legge frem en ny forpliktende handlingsplan med klare tidsfrister for å komme i mål, mener utvalget. De ønsker også at tolkningen av uforholdsmessig byrde i lovgivningen angående universell utforming er i tråd med lovgivers intensjon blir utredet. I likestillings- og diskrimineringsloven § 17 om universell utforming heter det:
«Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.
Plikten gjelder ikke utforming eller tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten.»
Ikke utredet økonomiske forhold
Av de mange tiltakene og aspektene som er gjennomgått i utredningen, er ikke den økonomiske situasjonen et av dem. Dette blir etterlyst i en artikkel i fagbladet Handikapnytt etter lanseringen av utredningen. – Nei, vi har ikke gått direkte inn i tematikken om økonomiske livsvilkår med konkrete anbefalinger, svarte utvalgsleder Nils Kristian Bogen da Handikapnytt etterspurte det økonomiske aspektet. Utvalget mener at kunnskapen om økonomiske levekår for personer med nedsatt funksjonsevne i dag er mangelfull, og at mer kunnskap derfor er nødvendig. Utvalget foreslår at «Økonomiske levekårsundersøkelser av funksjonshindrede og deres familier iverksettes. Disse må gjennomføres over tid for å kunne dokumentere og følge utvikling.»
Endret omtale av gruppen
Utvalget anbefaler at offentlig sektor fra nå av innfører bruken av begrepet «funksjonshindrede» om gruppen, og med det legger bort det som utvalget oppfatter som negativt ladde begreper som «med funksjonsnedsettelse» eller «nedsatt funksjonsevne» som fremdeles brukes i deler av byråkratiet og i samfunnet ellers, ifølge utredningen.
Bragebygget ved Høgskolen i Sogndal ble totalrenovert for noen år siden og oppgradert mht. universell utforming. Gode kontraster gjør rommet lett “å lese». (Foto: Trond Isaksen/Statsbygg)