Kommunal- og distriktsdepartementet har lagt fram forslag til ny lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). Loven skal avløse lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Departementet foreslår ikke elektroniske valg, men vil arbeide for at det blir tydeligere for kommunen hva som skal til for at valglokalene og gjennomføringen av valg blir universelt utformet.
I juni 2017 ble Valglovutvalget oppnevnt. De fikk mandat til å vurdere alle sider av den norske valgordningen og hvordan valg gjennomføres i Norge. Det var 20 år siden forrige revisjon av loven og utvalget skulle blant annet vurdere tilgjengelighet til valglokaler og muligheten for elektronisk stemmegiving, begge deler aspekter som kan gjøre det enklere for mennesker med funksjonsnedsettelser å stemme. Utvalget presenterte sitt arbeid i NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg — Ny valglov. Basert på utvalgets arbeid, utarbeidet departementet et lovforslag som ble sendt på høring i 2020. De mottok 104 høringssvar med merknader. Nå foreligger forslag fra departementet til endring av valgloven i Prop. 45 L (2022–2023). Formålet med loven er å sikre frie, hemmelige og tillitsskapende valg.
Nei til elektronisk stemmegiving
I høringsrunden kom det merknader både for og imot innføring av elektronisk stemmegiving. Merknadene gjald da særlig grupper som har problemer med å avgi stemme hemmelig i dagens valggjennomføring, som for eksempel blinde. Utvalget mente at det foreløpig ikke er tilstrekkelig sikker teknologi til å innføre elektronisk stemming. Departementet skriver i lovforslaget til Stortinget at de deler denne vurderingen, og departementet fremmer derfor ingen forslag knyttet til elektronisk stemming.
Universell utforming av valglokaler uklart for kommunene
Tilgang til valglokalet er avgjørende for at alle skal kunne komme inn og avgi sin stemme. Ikke alle bygninger hvor det holdes valg eller forhåndsvalg er imidlertid universelt utformet. Å legge til rette for at alle med stemmerett skal få mulighet til å stemme, er en grunnleggende forutsetning for oppfyllelsen av demokratiet. Dette går for eksempel fram av Grunnlovens § 49 om at stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg. Departementet viser i lovforslaget til at personer med funksjonsnedsettelse utgjør en stor andel av personer med stemmerett i Norge. Det er derfor viktig at alle kan få avgi sin stemme fritt og hemmelig. Departementet mener det er sentralt at valglokalene skal være tilgjengelige for alle for å sikre at alle velgere får mulighet til å utøve sin demokratiske rett til å stemme. Velgere med funksjonsnedsettelse skal i minst mulig grad være avhengig av særløsninger som hjemmestemming eller stemming umiddelbart utenfor valglokalet. Denne velgergruppen bør ha samme valgfriheten som andre velgere når det gjelder hvilket lokale de ønsker å stemme i og tidspunktet for når de ønsker å stemme.
Departementet har fått tilbakemelding fra flere kommuner om at det er vanskelig å sette seg inn i hvilke konkrete krav som stilles til et valglokale for at velgerne skal kunne komme seg inn uten hjelp. Dermed fremstår det uklart for kommunene hvilken fysisk tilrettelegging som er nødvendig for å oppfylle kravene om universell utforming av bygg i byggteknisk forskrift. Departementet foreslår en forskriftshjemmel for å kunne konkretisere hvilke bygningsmessige kvaliteter et bygg må ha for å kunne benyttes som et valglokale. Ved utarbeidelse av forskriften vil det være snakk om å stille samme kravsnivå til universell utforming som i byggteknisk forskrift. Dette vil gjøre det enklere for kommunene å følge kravet til universell utforming, heter det i lovforslaget som nå er sendt Stortinget til behandling.
Lovforslaget er nå til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen og foreløpig dato for behandling i Stortinget er satt til 31. mai 2023. Følg proposisjonen på Stortinget
Valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 er mandag 11. september. Loven vil ikke tre i kraft til det tidspunktet. (Foto: IstockPhoto)