Norsk Regnesentral, Norges Blindeforbund og NORCE har med støtte fra Bufdirs tilskuddsordning levert en kunnskapsoppsummering om universell utforming av IKT-løsninger og muligheter og barrierer for inkludering av arbeidstakere med synsnedsettelser. De konkluderer med at det er mangel på kunnskap, empiri og systematikk når det gjelder hvilke tiltak som fungerer for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet.
Den teknologiske utviklingen muliggjør på den ene siden deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse på viktige samfunnsarenaer slik som arbeid og skole. På den andre siden risikerer vi motsatt effekt, det vil si at teknologien utgjør en hindring eller i verste fall en uoverkommelig barriere dersom den ikke er utformet slik at personer med funksjonsnedsettelser kan bruke den.
I Rapporten «Teknologi og inkludering av personer med nedsatt syn i arbeidslivet: Kunnskapsoppsummering»(PDF 0,5 Mb) som nå er publisert, går det fram at flere nyere rapporter og kunnskapsoppsummeringer konkluderer med at det er mangel på kunnskap, empiri og systematikk når det gjelder tiltak for inkludering av personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet, og spesielt vedrørende digitale barrierer og universell utforming.
Forskerne bak rapporten har tatt for seg området teknologi og digital inkludering av personer med synsnedsettelser i arbeidslivet. På tross av at det etterlyses forskning på området, fant de at det over tid er gjennomført en god del studier som kan bidra til å belyse dette temaet fra forskjellige innfallsvinkler.
En rekke funn går igjen på tvers av litteraturen, skriver de og oppsummerer, gruppert etter tema:
Forskning
- Det har over flere tiår blitt gjennomført og skrevet en rekke studier og rapporter som kan relateres til det overordnede temaet. Utviklingen mot et mer universelt utformet informasjonssamfunn går sakte.
- Litteraturen dreier seg i liten grad om skjæringsfeltet bestående av temaene arbeidsdeltakelse, funksjonsnedsettelse og teknologi. Med økende digitalisering av samfunnet og spesielt arbeidsplassene, er det grunn til å framheve at manglende forståelse av hva de digitale barrierene består i, samt mulige mottiltak og effekter, utgjør et kunnskapshull.
- De fleste tidligere studiene er kvalitative, men det finnes også noen kvantitative undersøkelser. De færreste er fagfellevurdert.
- Det er mangel på kunnskap, empiri og systematikk når det gjelder hvilke tiltak som fungerer for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet.
Universell utforming og nedsatt funksjonsevne
- Mange fagsystemer, administrative systemer og andre IKT-løsninger er ikke universelt utformet og har derfor dårlig kompatibilitet med tekniske hjelpemidler. Noen ganger er samspillet i de teknologiske komponentene ikke en del av helhetsvurderingen.
- Personer med funksjonsnedsettelser involveres ofte ikke i tilstrekkelig grad i prosessene ved utvikling og anskaffelse av IKT-løsninger.
- Mangel på universell utforming bidrar til ekskludering av personer med synsnedsettelser og nedsatt funksjonsevne generelt fra arbeidslivet. Flere universelt utformede løsninger hadde redusert behovet for hjelpemidler og ville samtidig hatt en positiv effekt også for arbeidstakere uten funksjonsnedsettelse.
Teknologi og hjelpemidler
- Det mangler bevissthet og kunnskap omkring universell utforming og nedsatt funksjonsevne hos utviklere, testere og designere av tekniske systemer og løsninger.
- Videreutviklingen av hjelpemiddelteknologi synes å være nedprioritert og henger etter de rådende hovedstrømningene i teknologiutviklingen.
Offentlige støttefunksjoner
- Spesialkompetansen hos kommunene, NAV lokalt og hjelpemiddelsentralene er generelt sett ikke god nok når det gjelder temaene nedsatt funksjonsevne, mulighetene som ligger i tilrettelegging, samt teknisk tilgjengelighet og hjelpemiddelteknologi.
- Det er behov for en helhetlig forståelse hos offentlige instanser, bedre rutiner på tvers av instansene, bedre samhandling og koordinering hos alle involverte parter, og eventuelt nye tjenester, som tilgang til spesialkompetanse ved behov.
- Det er stor variasjon i opplæringstilbudet for hjelpemiddelbrukere, og mange opplever at tilbudet ikke er optimalt organisert. Generell opplæring passer ikke for hjelpemiddelbrukere fordi den forutsetter at man kan se, den er noen ganger ikke konkret nok, og opplæringen tilbys for sjelden.
- Arbeidsgivere ønsker at NAV tar en mer proaktiv rolle i oppfølging av arbeidsgivere og arbeidstakere.
Vil du høre mer om denne kunnskapsoppsummeringen, kan du delta på et gratis, åpent webinar i Forum for universell utforming av IKT (UnIKT) den 7. juni. Da kommer forskerne og forteller om arbeidet og det blir også mulighet til å stille spørsmål.
Mange svaksynte og blinde vil jobbe, men blir ekskluderte fra arbeidslivet. Hvorfor er det slik? Og hva må gjøres for å endre dette? Dette var utgangspunktet til forskerne bak rapporten. (Illustrasjonsfoto: Istock)