Miriam Eileen Nes Begnum forsvarte før jul sin Ph.D.- avhandling «Facilitating and Advancing Universal Design of ICT» ved NTNU på Gjøvik. I sitt forskningsarbeid har hun sett på hvordan man kan sikre universell utforming av IKT.

I Norge har vi i dag et lovverk som skal sikre teknisk tilgjengelighet for mange ulike brukergrupper gjennom å følge Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) som forskrift om universell utforming av IKT er tuftet på.

 - De fleste som jobber med universell utforming er enige om at dette ikke er nok, sier Begnum. Hva skal egentlig til for at løsninger er brukbare for alle?, spør hun.

For å svare på dette, startet hun med å se på hvordan begrepet universell utforming av IKT forstås, og hvilken metodikk som anbefales i forskningslitteratur og av norske eksperter.

- Jeg leste 244 ulike artikler om temaet. Jeg fant ulike måter å tenke om og gjøre universell utforming på. Deretter tok jeg kontakt med 70 norske eksperter innen universell utforming av digitale løsninger og spurte dem. Ikke alle svarte, men en god del, det vil si 37 %. Det jeg oppdaget var at vi gjør mye forskjellig. Det fantes ingen klar forståelse av hva universell utforming av IKT innebærer utover kravene om teknisk tilgjengelighet.

Begnum samarbeidet med studenter ved NTNU. Sammen så de også på andre faktorer som påvirker hva som skjer i et IKT-prosjekt. De fant fram til 26 ulike digitaliseringsprosjekter som hadde fått en eller annen form for utmerkelse eller pris for tilgjengelighet eller universell utforming.

- Vi gjennomførte 34 intervjuer med ulike medlemmer fra disse prosjektgruppene, forteller Begnum. - Da vi hadde analysert alt dette, sto vi igjen med 15 kritiske suksesskriterier for å lykkes med universell utforming i IKT-prosjekter. Ut fra dette laget vi en selvtest for å teste sannsynligheten for at et prosjekt ville lykkes med universell utforming. 

- Vi så også på universitetets- og høyskolesektoren, forteller hun. Hvordan sto det til med universell utforming i ulike utdanningsløp? Universell utforming er dessverre ikke pålagt i IT-relaterte utdanningsløp. Vi fant også at norske tjenestedesignere mangler både metodikk og kunnskap om inkluderende tjenestedesign, medgir Begnum.

- Alle intervjuene avdekket tre forhold: For det første at lovverket kan være en inspirator. Lovverk kan representere noe nytt. Nye krav kan, overraskende nok, inspirere sier hun. - For det andre er det mange ildsjeler innen universell utforming. Disse bruker gjerne lovverket som en brekkstang fordi de har et genuint ønske om å bidra til et mer inkluderende digitalt samfunn, med løsninger som er gode for alle. For det tredje er det noen som stiller klare krav til universell utforming i kravspesifikasjonen. Dette er en viktig faktor for suksess. Det er viktig at ledelsen er med, mener hun.

- I dag tenker jeg det er tre ting vi må gjøre for å fremme universell utforming i IT-sektoren, avslutter Begnum. Dette er:

Lovverk: - Vi må kjøre på med lovverk på universell utforming av IKT, sier hun. - Bransjen er klar for å levere digitale løsninger alle innbyggere i Norge kan bruke. Akkurat nå er vi i ferd med å vedta en blåkopi av en 15 år gammel Canadisk lov, som Canada selv nå reviderer – fordi den har flere mangler. Særlig å benytte størrelsen på en organisasjon som et mål på hvor høy innvirkning den har.  Dette gir jo overhodet ikke mening når det gjelder IKT-løsninger.

Begnum sikter her til høringsforslaget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i forbindelse med gjennomføring av EUs web-tilgjengelighetsdirektiv i norsk rett. Der foreslås det at noen nye krav kun skal gjelde for alle offentlige virksomheter og virksomheter i privat sektor som jevnlig sysselsetter flere enn 50 ansatte. Bearbeidingen av høringsrunden pågår fortsatt og endelig forskrift er ikke vedtatt. [red.anm.]

 - Et bittelite selskap kan gjerne levere en kjempeviktig app. I Canada foreslår ekspertene å heller se på omsetningen eller antall brukere for å beregne «innvirkning» – der bedrifter med lav innvirkning kan få unntak fra lovverk om universell utforming. Det diskuteres også en ny og mer visjonær modell for lovgivingen, som de kaller et «Økosystem for tilgjengelighet». Nå står det på norske politikere, og hvilket samfunn de ønsker vi skal ha – tenker de det er bra å ligge 15 år bak teten?, spør hun.

Lederforankring - Vi må kurse ledere i uu - særlig for å sette krav til universell utforming i anskaffelsesprosesser. Her gjør Difi en god jobb, men mye gjenstår. Canada drøfter å legge inn krav til tilgjengelighet og universell utforming av IKT i offentlig anskaffelser. Ledelsen må også legge til rette for at IKT-team får gode nok rammer, der de kritiske suksesskriteriene er på plass.

Kompetanseheving - For det tredje må vi sikre at uu kommer inn som ferdighet i alle IKT-utdanninger (og gjerne alle designutdanninger også) slik at engasjementet for universell utforming fortsetter å øke. Vi må sikre at bransjen har nødvendig kompetanse til å lage løsninger alle kan bruke. Grasrota vil, men vil toppene?, undrer hun.

---------------------------------------------

Miriam Eileen Nes Begnum flankert av sine veiledere og bedømmelseskomité på disputasdagen

Foto: NTNU Gjøvik