Bakgrunnen for prosjektet var at gjeldende regelverk for nett-tilgjengelighet innen EU (og Norge for den saks skyld), for det meste tar utgangspunkt i behovene til personer med fysiske funksjonsnedsettelser. Mange av utfordringene nettbrukere har, dreier seg imidlertid om evnen til å forstå og nyttiggjøre seg av informasjonen som gis. Gruppen med større behov for kognitiv tilgjengelighet er stor og variert, men det har verken vært oversikt over hvilke behov gruppen har eller hvilke løsninger som finnes. Samtidig vet vi at denne gruppen bruker nettet i like stor grad som andre. Kognitive utfordringer kan være knyttet til blant annet språk- og tallforståelse, hukommelse og konsentrasjon. Dette var utgangspunktet for undersøkelsen som ble gjennomført av konsulentselskapet Funka på oppdrag av Europakommisjonen knyttet til en rammeavtale som ICF Consulting har med Europakommisjonen.

Litteraturstudier, arbeidsmøter med interessenter og intervjuer

Gjennom litteraturstudier, spørreundersøkelser, intervjuer og digitale arbeidsmøter har forskerne i prosjektet forsøkt å belyse blant annet hva som er barrierene for personer med kognitive utfordringer, hva som kan gjøres for å fjerne barrierene og hva som må til i lovverket for bedre å legge til rette for at alle grupper skal kunne ta del i det digitale samfunnet. Når man besøker en nettside eller en annen digital nettløsning som en app, er det mange ulike elementer å forholde seg til som tekst, bilder, bevegelige objekter og lyder. For noen grupper kan dette bli vanskelig å forholde seg til. Litteraturgjennomgangen viste at det er både tekniske og sosiale barrierer. Sosiale barrierer var knyttet til at det oppleves som skamfullt å bruke tekniske hjelpemidler. Tekniske barrierer som ble identifisert var stadige endringer i apper og nettsider, ustabil nettilgang eller manglende mulighet til å bruke egne tekniske hjelpemidler i nettløsningene. Kompleks design med mange muligheter ble også identifisert som en barriere. I tillegg til å gå gjennom relevant forskningslitteratur, ble det innhentet data fra EUs medlemsland, EØS, USA og Canada. I tillegg ble det gjennomført spørreundersøkelser og dybdeintervjuer i 13 ulike land.

Mangler i forskningen

Pilotstudien identifiserte flere ulike områder innen forskningen hvor det er lite forskning. Dette gjaldt

• studier som sammenligner og differensierer ulike brukerbehov når det gjelder kognitiv tilgjengelighet, sett fra ulike brukergruppers perspektiv
• studier som evaluerer tiltak for kognitiv tilgjengelighet
• tverrfaglig forskning
• kognitive brukerbehov i livssyklusperspektiv
• forskning på konsekvensene av barrierer

Navigasjon, skjemautfylling og innlogging er problemområder

Pilotstudien peker på tre konkrete områder hvor personer med kognitive funksjonsnedsettelser opplever utfordringer når de besøker nettsider.

I spørreundersøkelsen og dybdeintervjuene ble særlig tre områder trukket fram som vanskelige. Dette var navigering rundt på nettsider, utfylling av skjemaer samt pålogging og passord i den forbindelse.

Forskerne peker i rapporten også på viktigheten av å jobbe med fjerning av stigmaet knyttet til kognitive funksjonsnedsettelser, samt å trekke inn de ulike gruppene i arbeidet med å fjerne barrierer.

Prosjektet har en egen nettside hvor du også kan se opptak fra et av arbeidsmøtene.  

Rapporten “Pilot Project Study: Inclusive Web-Accessibility for Persons with Cognitive Disabilities- Final report” kan lastes ned fra-kommisjonen nettsider.

I løpet av livet og i ulike situasjoner vil vi ha ulike kognitive forutsetninger for å oppfatte skiftende brukergrensesnitt. (Illustrasjonsfoto: Istock)