Mye gjenstår når det gjelder universell utforming

Formålet med rapporten som nå er klar, er å presentere tilstanden for universell utforming i Norge. Å gi en fullstendig oversikt over graden av universell utforming i Norge er vanskelig. Det skyldes både at det i begrenset grad er gjort systematiske målinger av tilgjengelighet og universell utforming, men også at fagfeltet universell utforming er svært bredt og omfatter en rekke fagområder som IKT, transport, planlegging, bygg, anlegg, uteområder, produkter og tjenester.

Tilstandsanalysen viser imidlertid at det på flere samfunnsområder, for eksempel innen eksisterende bygg og transport, gjenstår mye arbeid for å lykkes med universell utforming.

Lite systematisk måling

Rapporten bygger i stor grad på aktiviteter og tiltak iverksatt som følge av de tre handlingsplanene for universell utforming i perioden 2005 til 2019. Gjennomgangen avdekker samtidig områder som i liten eller ingen grad er kartlagt eller undersøkt. Manglende systematisk måling av utvikling av universell utforming er ett av de viktigste funnene i rapporten.

Bedre og flere registreringer er viktig for å få mer innsikt i – og kunne gjøre vurderinger av - hvor langt vi har kommet i å gjøre samfunnet universelt utformet på ulike områder. Det kan også gjøre det enklere å fastsette konkrete mål på ulike områder, og foreta prioriteringer framover.

Kort oppsummering av tilstandsanalysen:

Bygg og uteområder

Det er i liten grad gjennomført systematiske målinger av universell utforming innen bygg og anlegg. Det foreligger kartlegginger av tilgjengelighet og universell utforming, men tallene spriker og er avhengig av hvilke indikatorer som er lagt til grunn for målingen, hvordan kartlegginger gjennomført i tillegg til ulik bakgrunn og kompetanse om universell utforming hos de som kartlegger.

Det er en stor utfordring at ikke alle eksisterende «publikumsbygg» er universelt utformet. Skolesektoren er eksempel på et område som bør prioriteres fremover.

Det er stor variasjon i kommunenes kompetanse om universell utforming og hvordan dette feltet ivaretas i planleggingen av byer og tettsteder. Bufdirs vurdering er at det er et kompetansebehov i kommunene om hvordan de kan ivareta universell utforming på en god måte i sin planlegging.

Gjennomførte kartlegginger av uteområder viser at det fortsatt er mye som gjenstår med hensyn til universell utforming og tilgjengelighet.

Det er vanskelig å gi en samlet nasjonal oversikt over status for universell utforming av uteområder. Kommuner bruker ulike registreringsverktøy og systemer i kartleggingen av uteområder. Det er derfor utfordrende å sammenligne status på tvers av kommuner.

Tall fra Kartverket indikerer en økt interesse lokalt for å kartlegge status for tilgjengelighet i kommunene. Flere kommuner jobber målrettet med å øke graden av universell utforming i uteområder og det er flere initiativ for å tilrettelegge slik at man får universelt utformede turveier og friluftsområder.

IKT og velferdsteknologi

• Bufdir vurderer at forskningen på universell utforming, både på IKT-feltet og når det gjelder velferdsteknologi, er noe mangelfull. Innen begge områdene er det behov for kartlegginger og forskning som systematisk undersøker graden av universell utforming. Ved å gjenta slike undersøkelser med jevne mellomrom, kan vi følge utviklingen over tid, og få mer innsikt i hvordan IKT-løsninger fremmer økt deltakelse i samfunnet.

Det er mange gode initiativ i universitets- og høgskolesektoren, men det er fortsatt et stort behov for målrettet kunnskap og kompetanseutvikling ved utdanningsinstitusjonene. Det er viktig at flere IKT-utdanninger tar opp tematikken som omhandler universell utforming, og at dette innlemmes i flere fagprogrammer mer inngående.

Persontransport

Et velfungerende samarbeid mellom forvaltningsnivåer/etater/transportaktører er grunnleggende for å skape en universell utformet reisekjede. Et spørsmål er om vi mangler virkemidler eller kunnskap om virkemidler for å oppnå samarbeid på tvers av etater/aktører i transportsektoren. Det er behov for systematiske og ensartede registreringer som gjennomføres med jevne mellomrom for å kartlegge grad av tilgjengelighet/universell utforming for infrastrukturen i kollektivtransporten.

Foreliggende tall indikerer at det synes å være langt igjen til kollektivtransporttilbudet er universelt utformet. Personer med funksjonsnedsettelse opplever i langt større grad enn befolkningen uten funksjonsnedsettelse barrierer ved bruk av kollektivtransport.

Involvering av brukerorganisasjoner

Bufdir har i tillegg til å ha gått gjennom tilgjengelige skriftlige kilder, hatt samtaler med en rekke virksomheter innen de ulike sektorene. Alle funksjonshemmedes organisasjoner har også blitt invitert til å gi skriftlige innspill til hvordan de vurderer status. Organisasjonene skriver i sitt svar «Funksjonshemmede møter omfattende barrierer. Dette begrenser mulighetene til å delta på lik linje med andre i skole, utdanning, arbeid, sosialt liv og i samfunnet for øvrig.  Plikten til generell tilrettelegging i Likestillings- og diskrimineringsloven (LDL) er for svak.» Organisasjonene har også gitt tilbakemeldinger innen ulike samfunnsområder.

Rapporten «Universell utforming- Tilstandsanalyse og kunnskapsstatus» finner du i Bufdirs nettbibliotek

Bildetekst: Funksjonshemmede opplever omfattende barrierer i arbeidslivet; både når det gjelder manglende universell utforming og diskriminerende holdninger, skriver brukerorganisasjonene i sitt innspill til rapporten.