Dette er tiltakene som vil ha størst nytte, mener forskerne bak to undersøkelser som nå er klare. Med støtte fra Bufdirs tilskuddsordning, har Oslo Economics og Useit Consulting undersøkt både hvordan hjemmeundervisning har fungert for elever med funksjonsnedsettelser og status for universell utforming av digitale læremidler i Norge. I rapportene skisseres og vurderes en rekke ulike virkemidler for å bedre situasjonen framover.
På grunn av strenge smitteverntiltak som følge av koronapandemien, var barnehager og skoler i Norge helt eller delvis stengt fra 13. mars til 11. mai 2020. Nedstengningen medførte at ansatte i barnehager og på skoler, barn og elever måtte holde seg hjemme. De fleste lærere og elever måtte på kort tid omstille seg til digital undervisning. Hvordan fungerte det for elver med funksjonsnedsettelser? Og i hvilken grad er de digitale møteplattformene som har vært brukt i skolen under koronapandemien universelt utformet? Dette var utgangspunktet for forskerne.
I undersøkelsen «Kunnskapsstatus – konsekvenser av fjernundervisning og universell utforming av digitale møteplattformer» har forskerne både gått gjennom tilgjengelig litteratur, intervjuet relevante aktører så som lærere, foresatte, PP-tjenesten, Statped og representanter fra funksjonshemmedes interesseorganisasjoner. I tillegg er de mest brukte digitale møteplattformene Microsoft Teams, Zoom og Google Meet testet ut fra krav aktuelle krav til universell utforming (WCAG 2.1 og i EN 301 549). Til tross for avvik fra reglene, indikerer resultatene i undersøkelsen at verktøyene for mange brukergrupper vil kunne fungere godt i praksis, men at de for enkelte brukergrupper vil fungere vesentlig dårligere. Dette gjelder for eksempel personer med nedsatt syn og personer med nedsatt hørsel.
Hjemmeskole fungerte ganske bra
Studien konkluderer med at fjernundervisning fungerte bra for mange elever, men også at det har vært krevende for enkelte. Dette gjelder særlig for blinde elever, samt elever med hørselsnedsettelser. Der hjemmeundervisning har fungert dårlig, virket det som skolen relativt raskt tok affære. Løsningen var ofte slik at elevene fikk komme tilbake på skolen hvor de hadde tilgang på støtteressurser som kunne hjelpe med å tilrettelegge den digitale undervisningen.
De aller fleste informantene forskerne snakket med, formidlet også at hjemmeundervisning ikke utelukkende hadde vært negativt for elever med funksjonsnedsettelser. Mens noen elever trolig hadde betydelig dårligere undervisningsutbytte av hjemmeundervisning, for eksempel på grunn av dårlige lydforhold, har andre elever trolig opplevd at læringsutbyttet har økt, for eksempel fordi hjemmeundervisning reduserer klassestøy og andre forstyrrelser.
Kompetanseheving blant lærere
Gjennom intervjuer med de ulike gruppene, kom en rekke forslag til tiltak opp. Tiltakene som Oslo Economics og Useit Consulting anser som mest aktuelle er:
- Bedre oversikt over grad av universell utforming for de mest brukte møteplattformene
- Kompetanseheving for lærere
- Universell utformingsansvarlig ved skolen eller kommunen
- Barn med funksjonsnedsettelser får undervisning på skolen ved fremtidig nedstengning
I rapporten gjøres enkle kost-nytte-analyser over de ulike tiltakene. Av disse tiltakene vurderes kompetanseheving for lærere som det mest kostnadseffektive selv om det ikke direkte vil heve nivået på universell utforming av de ulike møteplattformene. Tiltaket tar sikte på å utjevne forskjeller mellom skolene når det gjelder digitale ferdigheter, kunnskap om universell utforming og en generell kompetanseheving blant for alle lærere.
Tiltaket om at barn med funksjonsnedsettelser får undervisning på skolen ved fremtidig nedstengning, rangeres til sist. Tiltaket vil, etter forskernes vurdering, ikke medføre særlig merkostnad gitt at et slikt tilbud allerede var til stede for barn med foreldre i definerte kritiske samfunnsfunksjoner. Tiltaket vil heller ikke påvirke manglende universell utforming av de digitale møteplattformene.
Mer tilsyn beste virkemiddel for mer universelt utformete læremidler
I undersøkelsen om universell utforming av digitale læremidler, har det gjennom intervjuer med lærere, skoler, foresatte og leverandører blitt foreslått flere ulike tiltak som vil kunne bidra til økt universell utforming av digitale læremidler i grunnskolen.
Tiltak som foreslås er:
- Etablere en plattform/forum for økt dialog og deling av kunnskap om universell utforming
- Utarbeide en veileder for hvordan loven skal tolkes og forstås
- Bedre nasjonal kontroll av de mest brukte læremidlene
- Kompetanseheving for lærere
- Økonomisk tilskudd til skoler
- Universell utformingsansvarlig ved skolen eller i kommunen
I rapporten «Universell utforming av digitale læremidler – en analyse av status og relevante tiltak» beskrives de ulike tiltakene mer detaljert i tillegg til at det gis en vurdering av effekten av de ulike tiltakene. Forskernes samlede vurdering er at tiltaket som innebærer nasjonal kontroll eller økt tilsyn av digitale læremidler, vil gi høyest sannsynlighet for at digitale læremidler blir universelt utformet.
Det er også dette tiltaket som vurderes som mest treffsikkert for å kunne realisere nytten forbundet med universell utforming av digitale læremidler. Hvor omfattende kontrollen eller tilsynet som gjennomføres er, vil påvirke kostnadene. Etter forskernes vurdering trenger imidlertid ikke tiltaket å innebære betydelige kostnader hvis det for eksempel gjennomføres i tråd med ordinært tilsyn som Tilsynet for universell utforming av IKT/Digdir eller hvis Utdanningsdirektoratet gjennomfører stikkprøvekontroll av de mest brukte læremidlene i grunnskolen. Dette for å sikre at de mest brukte digitale læremidlene er universelt utformet og at kommunene kan vite dette når de kjøper inn læremidler.
Begge rapportene ble lansert på et frokostmøte 26. januar.
Koronapandemien har sendt mange elever hjem for digital undervisning. Erfaringene med dette er både positive og negative. (Illustrasjonsfoto: Istock)