Kartleggingsverktøy som benyttes ved kartlegging av universell utforming gir ikke svar på hva som må utbedres

Finnes det i dag kartleggingsverktøy som gir klare svar på hva som bør utbedres i eksisterende bygg og uteområder? Dette var spørsmålet som var utgangspunktet for et prosjekt støttet av Bufdirs tilskuddsordning og gjennomført av Universell Utforming AS.

Etter å ha intervjuet brukere av ulike kartleggingsverktøy, er det korte svaret «nei». Uavhengig av hvilket verktøy som velges, må den som skal kartlegge ha riktig kompetanse for å kunne måle riktig og for å vurdere og prioritere behov for utbedring, er konklusjonen. De som har erfaring med kartlegging av universell utforming, forteller om fordeler og ulemper med ulike kartleggingsverktøy.

Utfordringer knyttet til valg av kartleggingsverktøy

Det er et nasjonalt mål å få grunnskolene universelt utformet slik at alle barn får mulighet til å gå på nærskolen sin. I publikumsbygg og arbeidsbygg skal det ifølge lovverket være lagt til rette for likestilt deltagelse og tilgjengelighet for alle. Gjennom en kartlegging av universell utforming blir det avdekket hvilke avvik som bør utbedres, og kostnader knyttet til oppgradering kan avdekkes og legges inn i budsjettet. Mange kommuner og fylkeskommuner synes imidlertid det er utfordrende å komme i gang med kartlegging av sine skolebygg. Hvorfor er det slik? I en hektisk hverdag viser det seg at det kan være vanskelig å finne ut av hva som egentlig er behovet og hva som er et hensiktsmessig kartleggingsnivå.

Intervju med brukere av ulike kartleggingsverktøy

Prosjektleder Karen-Anne Noer har intervjuet brukere av forskjellige kartleggingsverktøy i åtte ulike kommuner. Informantene hadde i hovedsak erfaring med Bygg for alle, IK-Bygg og Statens Kartverk sitt kartleggingsverktøy. I tillegg hadde flere utviklet egne kartleggingsmetoder. I tillegg testet Universell Utforming AS selv ut appen CheckD.

På Universell Utformings AS´ nettsider finnes en oppsummeringer av brukernes erfaringer i tillegg til selskapets erfaringer med CheckD. Det opplyses at informasjonen der ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å velge kartleggingsverktøy, men viser at det kan være nyttig å innhente erfaringer hos andre brukere før verktøy og kartleggingsnivå velges.

Bygg for alle

Bygg for alle er utviklet av Statsbygg som benytter verktøyet på sin bygningsmasse. Flere av intervjuobjektene oppfatter Bygg for alle som et tidkrevende, avansert og svært detaljert kartleggingsverktøy med høy brukerterskel. Forslag til prisestimater er lagt inn i systemet, men informanter forteller at prisestimatene ofte må vurderes. Bygg for alle gir mulighet for å jobbe videre med utkvittering av avvik i den digitale nettløsningen, men denne muligheten hadde ingen av informantene som var ansatt i en kommune benyttet. På grunn av at selve kartleggingen er tidkrevende når mange detaljer skal registreres og måles, mente flere at verktøyet ikke egner seg når flere personer deltar på kartleggingsbefaringen. Systemet fungerer imidlertid godt for Statsbygg som både kartlegger og kvitterer ut avvik i systemet og hvor brukerne benytter systemet ofte og regelmessig. 

IK-bygg

IK-bygg er et internkontrollsystem utarbeidet i regi av Norsk Kommunalteknisk Forening hvor kartlegging av universell utforming gjennomføres i en tilleggsmodul. Funksjonskrav i forskrifter i TEK 17 er omgjort til konkrete ja/nei spørsmål – noe som kan føre til ulike tolkninger. Prisestimater legges inn manuelt. IK-bygg omtales som en mer overordnet måte å kartlegge på og beskrives som en enkel plattform. En informant forteller at det oppleves nyttig med samme program og samme brukergrensesnitt til flere oppgaver, og at det er bedre med et enkelt system som driftsoperatørene kan bruke enn et avansert system som de ikke bruker. Informanten sa videre at løsningen ikke er fullkommen, men «god nok» på kartleggingsstadiet fordi detaljerte beskrivelser først er nødvendig når avvikene skal utbedres. En informant påpekte imidlertid at systemet burde vært utviklet videre fordi det ikke er nok felter å registrere i.

Egenutviklede kartleggingsmetoder

Flere kommuner har utarbeidet egne kartleggingsmetoder og registreringsskjema. Dette er kommuner som har avsatt egne ressurser til å kartlegge kommunale bygg. En kommune fortalte at de hadde valgt å kartlegge etter sjekklisten i Prosjekteringsverktøyet for universell utforming av publikumsbygg som ligger ute på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider.  

CheckD - digitalt kartleggingsverktøy

Appen CheckD benyttes på befaringer på byggeplasser, men har ikke tidligere vært benyttet til kartlegging av universell utforming så vidt Universell Utforming AS kjenner til. Verktøyet er basert på bruk av smarttelefon eller nettbrett. Tekst, bilde og plassering av registrering på plantegning samles i ett registreringspunkt allerede på befaringen. Dette forenkler etterarbeidet. Rapport med beskrivelse av registrering (tekst, bilde og plassering på plantegning) kan legges inn som en pdf i kommunenes FDV-systemer.

Universell Utforming AS´ vurdering

Uansett verktøy er det et mål med enhetlig og konsekvent kartlegging. Selskapets anbefaling er å benytte kartleggingsverktøy, metode og nivå som gir «mest mulig universell utforming» for pengene. I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig med en kartlegging som prioriterer sentrale avvik som har betydning for likestilt deltakelse.

Uavhengig av hvilket kartleggingsverktøy og metode som benyttes, må den som kartlegger og vurderer nødvendige utbedringstiltak ha god kompetanse om universell utforming, kunnskap til å vurdere hva som er «godt nok» i den type bygg som kartlegges, og kunnskap om hvilke typer avvik som bør prioriteres utbedret. Kompetanse om byggteknisk forskrift og relevante norske standarder om universell utforming ser de på som en forutsetning for kartleggingsarbeid. Nytteverdien av en kartlegging vil avhenge av kvaliteten på de vurderinger og registreringer som gjøres på stedet. Erfaringsmessig er det dessuten behov for faglig diskusjon når utbedringstiltak skal vurderes og prioriteres, skriver de på nettsiden. Hva kravet om likestilt deltakelse egentlig innebærer, er sentralt. Universell Utforming AS arrangerer også kurs innen kartlegging av universell utforming i eksisterende skoler for kommuner og fylkeskommuner.

En dørterskel være maksimum 25 mm og avfaset i henhold til TEK 17. (Foto: Karen-Anne Noer)