Direktivet skal blant annet gjøre sentrale produkter og tjenester mer tilgjengelige for forbrukeren og bidra til et mer inkluderende samfunn og mer uavhengighet for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
I fjor vedtok EU et direktiv om tilgjengelighet til varer og tjenester. Formålet med direktivet er todelt. For det første skal det bidra til et velfungerende indre marked med felles krav til produkter og tjenester innad i EU. For det andre skal direktivet sikre at medlemslandene oppfyller sine internasjonale forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). Norge har forpliktet seg til CRPD og det er vedtatt at direktivet skal innføres i Norge. Det betyr at det norske lovverket må gjennomgås og gjøres i samsvar med de bestemmelsene i direktivet har.
Direktivet stiller krav til konkrete varer og tjenester:
- betalingsterminaler
- visse selvbetjeningsterminaler; herunder pengeautomater, billettautomater, "check in"-automater, og interaktive selvbetjeningsterminaler som leverer informasjon
- forbrukerterminalutstyr med kapasitet for interaktiv databehandling som brukes til elektroniske kommunikasjonstjenester, eller som brukes til å få tilgang til audiovisuelle medietjenester
- lesebrett
- elektroniske kommunikasjonstjenester, med unntak for tjenester som anvendes for kommunikasjon mellom maskiner
- tjenester som gir tilgang til audiovisuelle medietjenester
- visse tjenester innenfor passasjertransport; nettsteder, mobile tjenester (inkludert mobilapplikasjoner), e-billetter og e-billettjenester, sanntidsinformasjon, og visse interaktive selvbetjeningsterminaler
- banktjenester rettet mot kunder
- E-bøker og særlig programvare
- E-handelstjenester
- besvarelse av alarmkommunikasjon – besvarelse til felleseuropeisk nødnummer 112.
Noe av dette er allerede regulert når det gjelder krav til universell utforming. Automater, nettsteder og apper er for eksempel regulert av forskrift om universell utforming av IKT.
Direktivet skal gjennomføres i medlemslandenes nasjonale lovgivning innen 28. juni 2022. Kravene gjelder hovedsakelig fra 28. juni 2025. Direktivet inneholder også bestemmelser om overgangsperiode.
Det er vedtatt at direktivet også skal innføres i Norge, men hvilke tidsfrister som vil gjelde her i landet er ikke avklart ennå.
Direktivet stiller overordnede og funksjonelle krav til hvordan statene skal sørge for tilgjengelighet av de nevnte varene og tjenestene ved å definere hvordan produktene og tjenestene skal være tilgjengelige. Direktivet lar det være opp til medlemsstatene selv å bestemme hvilke konkrete tekniske krav som skal stilles for å oppnå dette. Direktivet gjør det likevel lettere å opprette felles europeiske standarder for universell utforming. Direktivet har også betydning for EU-direktivene om offentlige anskaffelser, og innebærer at de tilgjengelighetskravene som er nevnt i tilgjengelighetsdirektivet skal legges til grunn i kravspesifikasjonene ved blant annet offentlige anskaffelser.
Direktivet skal blant bidra til et mer inkluderende samfunn for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
Illustrasjonsfoto: IstockPhoto
Bildetekst: Direktivet skal blant bidra til et mer inkluderende samfunn for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.