Inkluderingsdugnad ikke helt etter planen

Inkluderingsdugnaden er et felles samfunnsoppdrag for å få flere i jobb og ble lansert av regjeringen Solberg i forbindelse med Jeløya-plattformen i januar 2018. Regjeringen forpliktet seg i Jeløya-plattformen til å arbeide for at fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller "hull i CV-en". Se mer informasjon på regjerings egne nettsider om inkluderingsdugnaden.

Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede har holdt seg stabil i en årrekke. Over 100 000 personer med funksjonsnedsettelser ønsker jobb, men får det ikke. De siste årene har det likevel vært en viss nedgang i arbeidsledigheten for denne gruppen, på samme måte som i befolkningen totalt. Det viste tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse i fjor høst.

Nylig ble det avholdt et toppmøte for «Inkluderingsdugnaden» med både statsminister Erna Solberg og tre statsråder, helsedirektør, Nav-direktør og i tillegg mange andre innenfor inkluderingsarbeidet i Norge til stede.

Langt fra målet

Kun ett departement, Arbeids- og sosialdepartementet, er i nærheten av å greie dette. – Bare Arbeids- og sosialdepartementet leverte godt nok. Noen har ikke levert i henhold til forventningene. Men så skal det også sies at disse prosessene tar tid, sa Nikolai Astrup til FriFagbevegelse. Astrup poengterer i artikkelen at dette er status etter et år. Astrup valgte likevel en positiv vinkling. – Herfra kan det bare gå oppover, sa han, ifølge magasinet Velferd.

– Det er fortsatt altfor tidlig å si om inkluderingsdugnaden har sørget for at flere funksjonshemmede og folk med hull i CV-en har kommet i jobb, uttalte statsminister Erna Solberg.

I tillegg til statsministeren og kommunal- og moderniseringsministeren, var arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen på plass. Det samme var kultur- og likestillingsminister Abid Raja og statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo fra Kunnskapsdepartementet, ifølge Handikapnytt.

Nav best i klassen

Nav fikk skryt på møtet for å overoppfylle fem-prosentmålet for inkluderingsdugnaden. –  I fjor var 6,5 prosent av alle nyansatte i Nav fra målgruppen for dugnaden. Vi har klart det. Vi ansatte 1.300 personer i fjor, og 6,5 prosent av dette blir 85 personer, sa Sigrun Vågeng ifølge magasinet Velferd. Nav-sjefen mener de gode resultatene skyldes en systematisk satsing og stor oppmerksomhet om målet i organisasjonen. 

En vits, mener Handikapforbundet

Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund og leder i Norges Handikapforbunds Ungdom Tamarin Varner skriver i en kronikk i Klassekampen 4.2.2020:

«Inkluderingsdugnad høres i utgangspunktet ut som noe positivt. Det er det ikke. Det har vært galt helt fra begynnelsen av. 28. september 2018 skriver nylig avgåtte arbeidsminister Anniken Hauglie i VG. Hun stiller følgende spørsmål til arbeidslivsledere: «Tar du en for laget?». Med dette mener hun at arbeidsgivere skal vise «solidaritet med dem som står utenfor» og ansette funksjonshemmede og de med hull i CV-en. Når du tar en for laget, tar du på deg en byrde for fellesskapet. Det å ansette en person med funksjonsnedsettelse er altså å ta på seg en byrde.

Er det rart at inkluderingsdugnaden feiler? Hvem ønsker å bli ansatt, ikke på grunn av det man kan bidra med, men for at regjeringen og arbeidsgiveren skal kunne sole seg i glansen av å ha inkludert noen? Da blir du redusert fra å være en ressurs til å bli et veldedighetsprosjekt. Menneskesynet og diskrimineringen går hånd i hånd. Ingen ønsker å være målgruppe for en inkluderingsdugnad.», skriver de og maner regjeringen til å bruke samme type omfattende virkemidler som staten har brukt for kvinners likestilling i samfunnet.  De kaller hele dugnaden for en vits.

Flere kan med litt tilrettelegging, delta i arbeidslivet

Illustrasjonsfoto: IstockPhoto