Journalister bruker av og til uttrykket «lenket til rullestolen». I sommer fikk rullestolbruker Ida Hauge Dignes nok av dette etter en artikkel i NRK og skrev et Facebook-innlegg til rikskringkastingen. For henne er rullestolen et hjelpemiddel som gjør henne fri og mobil. Resultatet ble blant annet en sending av programmet «Språkteigen» om språk og funksjonsnedsettelser. For hva er egentlig greit å si? Og hvordan påvirker språket hvordan vi ser på andre mennesker?
«Hei NRK! Her kommer en liten skjerpingsbeskjed. Det er ingen funksjonshemmede som sitter i rullestol som er lenket til den. Rullestolen gir frihet og øker muligheten til å bevege seg rundt. Det er derimot barrierene som trapper, gapet mellom t-banen og perrongen og den utilgjengelige restauranten der du må gå gjennom kjøkkeninngangen for å komme deg inn som er diskriminerende.» Dette var beskjeden fra Dignes til NRK.
NRKs journalist som hadde brukt uttrykket «lenket til rullestolen» gjorde i etterkant av henvendelsen en undersøkelse. Det viste seg at uttrykket var brukt hele 89 ganger i norske medier hittil i år.
I programmet snakker Dignes og venninnen Mariann Knudsen om språk og funksjonsnedsettelser. De peker på at mange ord og begreper om funksjonsnedsettelser tyder på at man tenker at mennesker med en funksjonsnedsettelser har et passivt og trist liv. Ord som «rammet», «lenket» peker i denne retning mener Knudsen.
NRK med egen ordliste
I 2017 laget NRK en egen ordliste for funksjonshemmetfeltet. Bakgrunnen var at mange journalister synes det er vanskelig å skrive om funksjonshemmede da ord som tidligere ble brukt, i dag oppleves nedsettende og stigmatiserende, og ulike grupper ser ulikt på ord og uttrykk. Ord som noen opplever som problematiske, synes andre er helt nøytrale. Dette forsøkte utvalget ledet av Paal Richard Peterson å ta hensyn til da de utarbeidet listen. I ordlisten står uttrykket «lenket til rullestolen» i rødt, som viser at det ikke skal brukes.
Funksjonshemmet, person med funksjonsnedsettelse, nedsatt funksjonsevne – hva er best?
Flere journalister er usikre på hvilke uttrykk som det er greit å bruk. I NRKs ordliste står «nedsatt funksjonsevne» som et begrep man må være forsiktig med å bruke da dette kan bli oppfattet som «nedsatt arbeidsevne», men som er to helt ulike forhold som ikke har noe med hverandre å gjøre. En person med funksjonsnedsettelse kan ha full arbeidskapasitet. I lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) brukes begrepet studenter/elever/arbeidstakere mv …med funksjonsnedsettelse.
I «Språkteigen» peker Dignes på at det er omgivelsene som skaper funksjonshemmingen, ikke rullestolen. Når mennesker blir hindret i sin livsutfoldelse på grunn av utforming av omgivelsene, snakker man nå gjerne om funksjonshemning. Det er her universell utforming som strategi for samfunnsutvikling kommer inn. Ved å tilrettelegge for at så mange som mulig kan bruke produkter, omgivelser, programmer og tjenester, unngår man å skape funksjonshemming. I denne forståelsen av begrepet funksjonshemmet er det omgivelsene som skaper funksjonshemmingen.
Tidligere var det vanlig med en medisinsk/individuell forståelse av funksjonshemming. Årsaken til funksjonshemmingen ble sett på som en egenskap ved personen. Denne medisinske modellen ble senere utfordret av en sosial modell der fokuset ble flyttet fra individnivå til samfunnsnivå, og man knyttet funksjonshemming til samfunnsskapte barrierer. I denne modellen er funksjonshemmingen altså noe som oppstår fordi samfunnet ikke er godt nok tilrettelagt for alle.
Les mer om nedsatt funksjonsevne og universell utforming på Bufdirs nettsider.
Ida Hauge Dignes ble forresten presentert i nyhetsbrevet i desember i fjor.
Hvordan du omtaler en person med funksjonsnedsettelse forteller hvordan du ser på vedkommende eller situasjon.
Hvordan du omtaler en person med funksjonsnedsettelse forteller hvordan du ser på vedkommende eller situasjon.
Illustrasjonsfoto: IstockPhoto