Dette spørsmålet stilte forskerne ved SINTEF. Litteraturgjennomgang og intervjuer med folk som behandler personer med disse lidelsene viste at svaret på spørsmålet var omtrent som for andre friske ansatte, men at en del kvaliteter ved gode kontorlokaler ikke så lett lar seg måle. Og hvordan fungerer selve begrepet «universell utforming» med tanke på inkludering av mennesker med psykiske lidelser sett opp mot regelverket?
Psykiske lidelser er svært vanlig i befolkningen og er en utfordring når det gjelder sykefravær og uførepensjonering. Det største antallet utgjøres av gruppen med mildere psykiske lidelser som angst og depresjon. Dette er diagnoser som rammer rundt én av fire i løpet av livet. Én av ti i arbeidsdyktig alder er uførepensjonert i Norge i dag. Psykiske lidelser, angst og depresjon er angitt som hovedårsak til omtrent en tredjedel av dagens uførepensjoner. Hvordan kan arbeidsplassen legge bedre til rette? Hvordan fanger begrepet «universell utforming» opp tilrettelegging og inkludering for yrkesdeltakelse for denne gruppen? Hvilke aspekter ved det fysiske arbeidsmiljøet på kontorarbeidsplasser kan gjøre det lettere for mennesker med psykiske lidelser å være i eller komme tilbake på arbeid? Disse spørsmålene var utgangspunkt for forskerne ved SINTEF som har undersøkt universell utforming på kontorarbeidsplassen og omgivelser til støtte for mennesker med angst og depresjon.
For å undersøke temaet, valgte forskerne en todelt strategi. For det første ville de gjennomgå norsk og internasjonal forskning knyttet til hvilke typer fysisk utforming og digital tilrettelegging på kontorarbeidsplassen som kan hjelpe arbeidstakere med lettere psykiske lidelser slik at de kan fungere på kontoret.
Dernest ville de gjennom å intervjue behandlere og ulike eksperter finne ut hvilke behov de ser for fysisk og digital tilrettelegging på arbeidsplasser for mennesker med psykiske lidelser.
Den siste målsettingen med prosjektet, som har vært støttet av Bufdirs tilskuddsordning innen universell utforming, var mer teoretisk: Hva innebærer det å bruke begrepet universell utforming opp mot brukergrupper med psykiske lidelser? Her peker forskerne på at det finnes ulike tilnærminger til inkludering i regelverket, men ingenting om universell utforming som en prosess for inkludering.
Fysiske hindringer i fokus
Likestillings- og diskrimineringsloven med forskrifter og plan- og bygningsloven med forskrifter har krav til universell utforming. Det overordnede kravet til rom i byggteknisk forskrift (TEK17) er formulert som et funksjonskrav og åpner derfor for en bred forståelse av hvem som omfattes. Det vil si at kravet også kan gjelde for mennesker med nedsatt funksjonsevne på grunn av psykisk lidelse, selv om dette ikke er tydeliggjort, skriver forskerne i rapporten. De finner det hensiktsmessig å bruke begrepet universell utforming for å understreke at de bygde omgivelsene må planlegges og utformes for et bredt spekter av menneskelige ferdigheter. Universell utforming innebærer en tilnærming hvor brukernes behov står sentralt i planleggingen, og som arbeidsgiver/byggherre og prosjekterende ikke på egenhånd kan definere behovene til. Den gjengse forståelsen av universell utforming er imidlertid fortsatt sterkt knyttet til mennesker med nedsatt fysisk funksjon, er konklusjonen i rapporten.
Kvaliteten på fysiske omgivelser viktige, men vanskelige å måle
Litteraturgjennomgangen viste at funksjonelle, estetiske og tekniske kvaliteter i omgivelsene kan ha forebyggende effekt på stress og psykiske vansker. Eksempler er fordeler med visuell ro, forutsigbare arbeidsforhold og følelse av kontroll over sosial samhandling, inneklima og støy. Eksponering for natur som trær, vann og naturlandskap er knyttet til restitusjon fra kognitiv tretthet og stress. Mye av forskningen på omgivelsenes påvirkning er imidlertid gjort på friske mennesker. De fant lite forskning spesifikt på personer med lettere psykiske lidelser. Litteraturen pekte også på mangel på faktagrunnlag i forholdet mellom menneske og miljø som beslutningsstøtte for kontordesign. Men at de fysiske omgivelse på kontoret påvirker oss er det ikke tvil om, selv om det kan være vanskelig å sette ord på hva som akkurat gjør en utforming god. Støy er noe som er enkelt å måle. Det samme gjelder vibrasjoner, luftkvalitet, temperatur og dagslys. Opplevelsen av gode eller dårlige lokaler omfatter imidlertid mer enn inneklima. Erfaringer i de samme lokalene kan være svært forskjellige fra individ til individ og fra dag til dag, fant forskerne. Forskerne konkluderte med at det kunne se ut som om arbeidstakere er mer tilbøyelige til å være negative til lydforhold eller luftkvalitet der det er konflikter eller hvis de er generelt misfornøyde med arbeidsplassen.
Tilrettelegging av de eksisterende omgivelsene
Intervjuene med behandlere viste seg å støtte opp under funnene i litteraturgjennomgangen. Friske personer og personer med lettere psykiske lidelser som angst og depresjon, har i noen grad sammenfallende behov. Det gjaldt for eksempel behov for konsentrasjon, å kunne være privat og skjerming fra støy. Ved utforming av fysiske og digitale løsninger er det derfor viktig å ta hensyn til både individuelle forskjeller og mer generelle/universelle behov. Kontormiljøer som gjør det mulig å kontrollere grad av det å være privat og som legger til rette for uformell sosial interaksjon, kan være utslagsgivende for god fungering hos ansatte med psykiske lidelser.
Det viste seg også i intervjuene med behandlere at de først og fremst vurderer organisatoriske og sosiale former for individuell tilrettelegging, og at fysisk og digital tilrettelegging brukes lite som virkemiddel. Behandlerne mente at fysisk og digital tilrettelegging nok i større grad kan brukes. Løsningene som diskuteres av ansatte og arbeidsgivere går ofte ut på at den ansatte tilpasser seg rammene som finnes, for eksempel finner et stillerom når arbeidet krever konsentrasjon eller velger å bruke kantinen når ikke alle andre spiser.
Fast hjemmekontor ikke best
Behandlerne var tydelige på at tilstedeværelse på kontoret og kontakt ansikt til ansikt er helsefremmende, blant annet fordi digitale løsninger har svakheter. Hjemmekontor blir ofte forslått som en mulig tilrettelegging for gruppen. Dette er et organisatorisk og individuelt tiltak som behandlerne ikke anbefaler å benytte permanent. De anbefaler heller at ansatte med psykiske lidelser bør ha en plan om tilgang til hjemmekontor på lik linje med alle andre arbeidstakere, og ikke som en særordning.
Forskerne konkluderer med at krav og normer for kontorutforming bør ha en tydeligere forankring i forskning.
Grønne planter bidrar til trivsel på kontoret. Det samme gjør utsikt til naturlandskap. (Illustrasjonsfoto: Istock)