Har ikke brutt kravet til universell utforming, mener Diskrimineringsnemnda

Elveparken ligger sentralt i Egersund ved elven Lundeåna. Parken ble anlagt som en del av et flomsikringstiltak etter flommen Synne i 2015 og var ferdigstilt i 2019. Parken omfatter blant annet Granholmen og bro ut til denne holmen, en strand og flere trapper.

En mann med stekt nedsatt syn klaget på utformingen og opplevde seg diskriminert på grunn av manglende universell utforming av parken og veien i nærheten.

Klageren mente at det manglet håndløpere i flere trapper og kontraster var også mangelfulle. Han anførte at trapper i seg selv er uheldig for både rullestolbrukere og barnevogner og at de to broene i parken burde vært bredere.

Broen ut til Granholmen er cirka 21 meter lang 1,2 meter bred. I parkområdet ligger også den såkalte Tyskerbroen. Den opprinnelige Tyskerbroen ble oppført under andre verdenskrig og ligger i et verneområde. Tyskerbroen ble revet etter flommen Synne, og en ny bro ble oppført på samme sted.  Den nye broen er cirka 18 meter lang og 1,4 meter bred.

Mannen klaget også på at kjørende og syklende var prioritert i Nyeveien i tilknytning til parken med kjøring i begge retninger, fremfor å lage bredere fortau.

Kommunens avveining

Kommunen hadde gjort avveininger mellom funksjonalitet, tilgjengelighet, vernebestemmelser og ulike brukergrupper. I vedtaket fra Diskrimineringsnemnda 12.1.2021 heter det fra kommunens side:

«Kommunen valgte trapper som løsning der det ellers ville være for bratt å anlegge rullestolrampe eller brukervennlige skråninger. På grunn av elvens karakter og de naturgitte og arealmessige forutsetningene har det ikke vært mulig å anlegge en rullestolrampe helt ned til vannet.»

Videre står det at de har vurdert å ha en rampe ved badeplassen, men den ville tatt for mye av arealet til den lille stranden. Håndløpere/rekkverk på tvers av flomretningen vil også skape risiko for at gjenstander hekter seg fast i rekkverket ved flom. Det vil kunne gi skader ved mye vann.

Nyeveien som også ble oppgradert, er en gammel og trang bygate hvor vei og trafikkarealene er definert med hus og trapper på begge sider. På grunn av eksisterende bebyggelse og murer ble fortauet smalt på en kort strekning slik at det skulle være mulig med kjøretøy i begge retninger, ifølge kommunen.

Ikke hovedløsning

Nemnda skulle ta stilling til om Eigersund kommune handlet i strid med plikten til universell utforming av parken ved Lundeåna og ved renoveringen av Nyeveien. Plikten til universell utforming av virksomheter rettet mot allmennheten følger av likestillings- og diskrimineringsloven. Brudd på denne plikten regnes som diskriminering.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Kravet gjelder så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde.

Nemnda skriver i sitt vedtak at de legger til grunn at både parken og Nyeveien er rettet mot allmennheten, og at kommunen som utgangspunkt har plikt til å ivareta kravet til universell utforming. De to broene kan likevel ikke regnes som noen hovedløsning, mener nemnda, og da har kommunen likevel ikke plikt til å gjøre broene universelt utformet. Diskrimineringsnemnda kommer til samme konklusjon når det gjelder trappene i parken sett under ett. Deler av parkområdet er tilgjengelig for alle, skriver nemnda. I vedtaket heter det:

 «Andre deler av arealet er delvis tilgjengelig. På grunn av stor trinnhøyde, ujevne trinn, manglende rekkverk og kontrastmarkering er steintrappene ned mot sjøen lite tilgjengelige for personer som er dårlig til beins eller som er svaksynte/blinde. Hovedformålet med disse trappene, slik nemnda vurderer det, er likevel ikke først og fremst å være tilkomst til elven, men å være et flomsikringstiltak som også utgjør et estetisk element i parken. Helt ned til badeplassen kommer folk imidlertid bare via en trapp. Det begrensede arealet gjør likevel at en annen løsning, slik nemnda ser det, vil ta opp for mye av det begrensede strandarealet. Nemnda vurderer det slik at hovedformålet med parken ikke bare er å komme seg gjennom parken, men også å kunne oppleve de ulike estetiske elementene og miljøet ved elven. Denne funksjonen kan oppleves uavhengig av om folk kan kommer seg frem i trappene eller ikke.»

 Nemnda forutsetter imidlertid at kommunen arbeider videre med kontrastmerking og oppføring av rekkverk der dette er mulig for å bedre tilgjengeligheten i området ved elven ytterligere.

Uforholdsmessig byrde for kommunen
Veien det er snakk om, vurderte nemda derimot til å være en hovedløsning. Den generelle plikten til universell utforming gjelder imidlertid ikke hvis tilretteleggingen utgjør en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Diskrimineringsnemnda vurderte dette og kom til at den renoverte veien var et kompromiss mellom kulturhistoriske hensyn, hensynet til fremkommelighet for ulike trafikanter på et begrenset areal og hensynet til universell utforming og at situasjonen er forbedret sammenlignet med tidligere situasjon, selv om fortauet ble smalt i deler av gaten. Siden gaten er smal med hus og murer, konkluderte nemnda med at det ville være en uforholdsmessig byrde for kommunen å gjøre gaten universelt utformet. Det gjør at det ikke er krav om slik tilrettelegging etter likestillings- og diskrimineringsloven, ifølge nemnda.

Nemda vurderte det slik at Eigersund kommune ikke har brutt kravet til universell utforming av parken ved Lundeåna eller ved renoveringen av Nyeveien.

Nyeveien i Egersund er en gammel og trang bygate med bebyggelse på begge sider.

Trappene i den lille parken, slik nemnda vurderte det, var ikke først og fremst å være tilkomst til elven, men et flomsikringstiltak som også er et estetisk element i parken.

Begge foto: Egersund kommune