Forslag til endringer i likestillings- og diskrimineringsloven

Kulturdepartementet har lagt frem forslag om å gjennomføre Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2016/2102 av 26. oktober 2016 om tilgjengelighet av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner (Web Accessibility Directive, heretter WAD) for Stortinget i Prop. 141 LS (2020–2021).

Dagens lovgiving

Lov av 16. juni 2017 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) og forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger stiller krav om universell utforming av IKT.

Flere EU- og EØS/EFTA-stater har nasjonal regulering som bygger på internasjonalt etablerte retningslinjer. De nasjonale tiltakene er imidlertid ikke harmonisert og de har ført til tekniske forskjeller med henhold til tilgjengelighet av nettsider mellom medlemslandene. Formålet med direktivet er å harmonisere medlemslandenes regulering på dette området.

Direktivet er et ledd i EUs strategi for utvikling av det digitale indre markedet. Direktivet tar sikte på at befolkningen skal få bedre tilgang til digital informasjon som publiseres på nettsteder og på mobilapplikasjoner det offentlige benytter. De nye EU-kravene bidrar til at tjenester og innhold, som legges ut på nettsteder og mobilapplikasjoner, blir mer tilgjengelig for brukere. Dette skal sikre økt åpenhet, effektivitet og likebehandling.

Nye krav

Direktivet inneholder nye krav som ikke følger av norsk rett. I hovedsak gjelder dette nye krav til universell utforming av forhåndsinnspilte tidsbaserte medier (video), krav om en tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon og krav til universell utforming av nye intranett og ekstranett. Lovforslaget går ut på å gjennomføre disse kravene for alle offentlige virksomheter.

Departementet legger med dette som bakgrunn frem følgende forslag i proposisjonen:

De nye kravene gjelder for offentlige virksomheter

Departementet foreslår å gjennomføre direktivets krav for offentlige virksomheter. Dette innebærer at direktivets krav, som ikke allerede følger av gjeldende rett, ikke vil gjelde for private virksomheter. Departementet foreslo i høringsnotatet å gjennomføre direktivets krav for offentlige virksomheter og for private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Når departementet har valgt å ikke gå videre med forslaget i høringsnotatet, er det basert på innspill fra høringen og en fornyet vurdering.

Kulturdepartementet har kommet frem til at det er behov for å foreta en ny juridisk vurdering av det nasjonale handlingsrommet overfor private virksomheter. Det ble i juni 2019 vedtatt et nytt EU-direktiv om tilgjengelighet av produkter og tjenester (EU 2019/882; EAA). Å utvide kravene WAD stiller til også å gjelde for private virksomheter, bør derfor vurderes i lys av EAA-direktivets krav og i forbindelse med at EAA innlemmes i nasjonal rett.

En slik samkjøring anses nødvendig ettersom WAD og EAA delvis regulerer samme forhold, har mange likhetstrekk og er ment å utfylle hverandre. EAA stiller krav til private tjenesteleverandører, herunder krav til universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner. Det bør derfor gjøres en helhetlig vurdering av det nasjonale handlingsrommet, i betraktning av EAA-direktivets krav, EØS-retten for øvrig, og gjeldende nasjonal rett.

Krav om tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjonalitet

Departementet foreslår at offentlige virksomheter pålegges å utarbeide en tilgjengelighetserklæring som skal publiseres på virksomhetens nettsted, slik direktivet krever. Den skal opplyse om, og i hvilken grad, virksomhetens nettsteder og mobilapplikasjoner etterlever direktivets krav. Slik pålegger direktivet virksomhetene en redegjørelsesplikt. Dette skal følges av en tilbakemeldingsfunksjonalitet som innebærer at brukeren kan be om tilgang til innhold/informasjon som er unntatt fra kravene, og en lenke til klageprosedyre. Erklæringen innebærer ny redegjørelsesplikt for offentlige virksomheter.

Krav om universell utforming av intranett og ekstranett

Direktivet stiller krav om universell utforming av intranett og ekstranett, og medfører en delvis utvidelse av kravene til å omfatte arbeidslivet. Departementet foreslår lovendring for å gjennomføre direktivets krav.

Unntak fra kravene ved uforholdsmessig stor byrde

Departementet foreslår at direktivets bestemmelser om å gjøre unntak fra kravene, dersom de medfører en «uforholdsmessig stor byrde», innføres.

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) fører i dag tilsyn med kravene om universell utforming av IKT etter gjeldende rett, og virksomhetene må søke om dispensasjon fra Digdir.

Direktivets system krever at det er offentlige virksomheter selv som skal stå for vurderingen av hvorvidt kravene medfører en uforholdsmessig stor byrde. Denne vurderingen skal dokumenteres i tilgjengelighetserklæringen. Digdir fører kontroll med erklæringene, og brukere kan påklage virksomhetens vurdering til Diskrimineringsnemnda. Terskelen for å gjøre unntak fra kravene skal være høy.

Nye regler om håndheving

Det foreslås at Diskrimineringsnemnda skal behandle samtlige klager fra enkeltpersoner på brudd på likestillings- og diskrimineringslovens regler om universell utforming av IKT, herunder klager på brudd på den nye redegjørelsesplikten (plikten å utarbeide en tilgjengelighetserklæring). EU-kommisjonens gjennomføringsbeslutning fastsetter omfattende regler om tilsynsorganets (Digdirs) plikt til kontroll og rapportering. Departementet foreslår at de nye kravene om håndheving skal innføres gjennom lovendring.

Forslaget er nå sendt til Stortinget for behandling i Arbeids- og sosialkomiteen som har frist til 27. mai på å levere sin innstilling. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er satt til 7. juni.

Du kan følge saken på Stortinget.no

Krav om tilbakemeldingsfunksjon blir et av de nye kravene hvis forslaget får støtte i Stortinget. (Illustrasjonsfoto: Istock)