Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en evaluering av regjeringens tre handlingsplaner for universell utforming. En av konklusjonene i rapporten som nå er publisert, er at planen framstår som mindre offensiv og forpliktende enn de to foregående handlingsplanene. «Vi vet lite om effektene av universell utforming, særlig om nytten, men også om kostnadene», skriver Proba, som anbefaler at kunnskapsgrunnlaget styrkes.
Regjeringen har til nå gjennomført tre handlingsplaner for universell utforming. Den første i perioden 2004-2008: Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Den andre i perioden 2009-2013: Norge universelt utformet 2025. Den tredje handlingsplanen (2015-2019) er nå utløpt, og regjeringen arbeider med en ny. I den forbindelse har Bufdir fått gjennomført en evaluering av alle handlingsplanene med hovedvekt på den siste planen. Oppdraget, som er utført av Proba samfunnsanalyse i samarbeid med Rambøll Management Consulting, omfattet også en sammenstilling av forskningsbasert kunnskap fra Norge, Sverige og Danmark om virkninger av tiltak for å oppnå universell utforming.
Vet for lite om kost og nytte
Forskerne har gått gjennom all tilgjengelig litteratur innen områdene IKT, uteområder, bygg og anlegg og transport samt litteratur om mer sektorovergripende tiltak knyttet til universell utforming. Med unntak av området bygg og uteområder, fant de svært lite empirisk kunnskap om de ulike områdene. De konkluderer med følgende:
«Vi mener at eksisterende forskningsbasert kunnskap ikke gir et godt grunnlag verken for å si hvilke nyttevirkninger universell utforming har eller for å prioritere mellom satsingsområder eller ulike typer virkemidler.»
Når det gjelder IKT, tar litteraturen som omhandler temaet stort sett opp effektene av tiltak som ikke er gjennomført eller som vurderes innført, fremfor effektene av tiltak som er gjennomført.
Når det gjelder uteområder, er det funnet svært lite relevant litteratur. Samlet sett viser litteraturen at personer med funksjonsnedsettelser opplever problemer med å ta seg rundt på grunn av midlertidige hindringer, og at ikke bare utformingen, men også tiltak knyttet til drift og vedlikehold er viktig.
Det eneste området hvor forskerne fant en del litteratur var innen universell utforming knyttet til bygg og anlegg. De fleste studiene gjelder kostnader, få studier gjelder nytten.
Også innen transportområdet fantes en del litteratur. Det kom blant annet frem at kollektivtrafikanter har en viss betalingsvillighet for tiltak som fremmer universell utforming. Dette gjelder også personer uten nedsatt funksjonsevne. Tiltakene for universell utforming blir i større grad oppfattet som en generell kvalitetsheving.
Forskerne konkluderte med følgende; «Det er svært lite kunnskap om nytten av universell utforming, bl.a. for deltagelse i arbeid, utdanning og andre aktiviteter blant personer med nedsatt funksjonsevne. For å styrke kunnskapsgrunnlaget, er det behov for å samle inn informasjon blant personer i denne målgruppen. Vi mener det vil være vanskelig å bruke forskning til å vurdere ulike typer tiltak for universell utforming opp mot hverandre.»
Mindre offensiv og forpliktende handlingsplan 2015-2019
Forskerne har undersøkt både om statlige tiltak som handlingsplaner fungerer generelt og om hvordan handlingsplanene for universell utforming fungerer spesielt.
Selv om det finnes lite forskning fra Norge om hvordan statlige handlingsplaner virker, er handlingsplaner et instrument for å samordne tiltak. Siden universell utforming er et felt som berører mange ulike sektorer og aktører, er dette et område hvor det kan være behov for samordning.
Når det gjelder de tre konkrete handlingsplanene forskerne har evaluert, skriver de blant annet at «tidfestingen av målet (2025) i planen for 2009-13 framstår som mer offensivt og bindende enn målformuleringen i de andre planene».
I de to første handlingsplanperiodene var det et utvalg bestående statssekretærene i de berørte departementene som koordinerte arbeidet. Ved den tredje handlingsplanen ble dette utvalget avviklet.
Når det gjelder rapportering, var det i den første den første planen årlig rapportering om gjennomføringen. Dette ble endret til løpende rapportering i den andre planen, mens det ikke er spesifisert noe rapporteringsopplegg i planen for 2015-2019.
Forskerne oppsummerer med:
«Vår vurdering er at fjerning av tidfesting av målet, statssekretærutvalget som samordningsorgan og klart ansvar for rapportering er endringer som signaliserer at planen og kanskje også feltet, har fått redusert prioritet. Dette har trolig redusert planens mobiliserende virkning.»
Anbefalinger for den nye handlingsplanen
Forskerne som har evaluert handlingsplanene har følgende anbefalinger til neste plan:
- Øke det politiske engasjement og deltakelse
- Krav om og økt satsing på kompetanse for eksempel ved at offentlig sektor begynner å stille krav til formell utdanning blant leverandører
- Utvikle mer kunnskap om kostnader og effekter av ulike tiltak
- Etablere tiltak i utdanningssektoren
Rapporten «Kunnskapssammenstilling og evaluering av regjeringens handlingsplaner for universell utforming» kan lastes ned fra Bufdirs nettbibliotek.
Foto: Forside rapport