Stadig flere bruker digitale lærebøker, men forlagene har en jobb å gjøre for å få de mer universelt utformet. Dette er konklusjonen etter at selskapet MediaLT har undersøkt flere digitale læringsressurser.
Som en del av prosjektet «Universell utforming av digitale læringsressurser», har MediaLT testet BrettBoka, Smartbok og Unibok. Prosjektet ble støttet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets tilskuddsordning for universell utforming.
BrettBoka, Smartbok og Unibok er digitale bokavlesere som gjør det mulig å lese digitale bøker. Cappelen Damm og Aschehoug står bak Unibok og Gyldendal bak Smartbok.
BrettBoka satser derimot på digitale lærebøker fra alle forlag. Det var viktig å få testet disse digitale bokavleserne fordi de er avgjørende for i hvilken grad digitale lærebøker er mulig å bruke for elever med nedsatt funksjonsevne.
Testene utført av MediaLT viste at ingen av de tre digitale bokavleserne tilfredsstiller alle kravene til universell utforming. Både BrettBoka, Smartbok og Unibok jobber nå med å gjøre sine digitale lærebøker mer universelt utformet. De bruker løsningsforslagene i testrapportene til å rette opp påpekte problemer/feil.
Arbeidet i prosjektet vil derfor trolig på sikt føre til at både BrettBoka, Smartbok og Unibok vil bli mer universelt utformet, står det å lese på MediaLTs nettsider.
I tillegg til de komplette testrapportene som BrettBoka, Smartbok og Unibok har mottatt, er det utarbeidet en felles rapport som oppsummerer testingen av alle de tre læringsressursene og som redegjør for de overordnede resultatene fra evalueringen: Testrapport - universell utforming av læringsressurser
I forkant av testingen gjennomførte MediaLT en kunnskapsinnsamling for å legge et best mulig grunnlag for testingen: Kunnskapsinnsamling om universell utforming av digitale læringsressurser
Testet også nye krav fra tilgjengelighetsdirektivet
European Accessibility Act (tilgjengelighetsdirektivet) er nå under utredning for å bli en del av norsk rett. Blant produktene som omfattes av tilgjengelighetsdirektivet er blant annet e-bøker og e-lesere.
Kunnskapsinnsamlingen viste at tilgjengelighetsdirektivet stiller sju nye krav. Disse kraven ble inkludert i testingen av BrettBoka, Smartbok og Unibok for å forberede leverandørene på de nye kravene som kommer.
Kunnskapsinnsamlingen har identifisert at tilgjengelighetsdirektivet supplerer WCAG 2.0 med følgende sju punkter:
- Bokavlesere (e-readers) skal støtte tekst-til-tale-funksjonalitet, altså at tekst på skjerm skal kunne gjengis som lyd.
- Bøker som består av tekst og lyd skal tilby synkronisering mellom tekst og lyd. Dette innebærer at teksten som leses opp blir markert slik at leseren kan følge teksten ved lytting til stemmen som leser.
- Filgrunnlaget skal ikke hindre bruk av kompenserende teknologi.
- E-bøker skal sikre brukertilgang til innhold og struktur, samt gi navigasjonsmuligheter. Det skal tilbys funksjonalitet for brukerstyrt presentasjon av innhold.
- E-bøker skal sørge for en alternativ gjengivelse av innhold ved bruk av kompenserende teknologi som ivaretar innhold, struktur og navigasjonsmuligheter.
- E-bøker skal tilby metadata som opplyser om tilgjengelighetsfunksjoner for at brukere lettere skal finne bøker tilpasset behov for særlig tilrettelegging.
Innføring av tilgjengelighetsdirektivet er nå på høring.
Bruken av digitale bøker i skolen øker (Foto: Juraj Varga, Pixabay)