SINTEF har på i oppdrag av Standard Norge utredet skolers og kommuners bruk av standarder og andre normerte dokumenter for universell utforming. Man antar at bruk av standarder bidrar til en mer systematisk kvalitetsforbedring i norske grunnskoler, og at det kan benyttes til evaluering og etterprøving av skolene i etterkant.
Hovedmålet med utredningen var å styrke kunnskapsgrunnlaget om bruken av standarder og andre normative dokumenter i arbeidet for en inkluderende grunnskole. Delmålet var å avdekke eventuelle gap mellom intensjoner i regelverket (plan- og bygningsloven, teknisk forskrift og standarder) og resultat / oppfyllelse av krav med tanke på brukeropplevelsen.
Undersøkelsen ble gjennomført ved dokumentanalyse og intervjuer med nøkkelpersoner innen planlegging av skoler i 5 kommuner.
Følger kun minimumskrav
Intervjuene viste at det er vanskelig for prosjekterende å ha et høyere ambisjonsnivå enn minimumskravene til universell utforming i en konvensjonell designprosess. Men med en støttende og kompetent oppdragsgiver/byggherre og bestiller er dette imidlertid mulig, og det gjøres i flere av de største kommunene, konkluderer forskerne bak rapporten. Regelverket og standardene alene sikrer likevel ikke inkludering av alle elever, oppsummerer de. Selv om skolen er utformet i samsvar med minstekravene i teknisk forskrift, betyr ikke det nødvendigvis at løsningene i bygget oppleves som likeverdige.
De fleste kommunene i utvalget forventet at prosjekterende oppfyller minstekrav til universell utforming i byggeforskriftene, men har sjelden ambisjoner om å gå lenger enn forskriften. Unntak fantes, og det er stort sett i store kommuner som har spesialkompetanse på universell utforming. Årsakene til et lavt ambisjonsnivå kan være en tradisjonell forståelse av universell utforming med nedsatt bevegelse, syn eller hørsel i fokus, begrenset bruk av spisskompetanse innen universell utforming og tidspress i prosjekteringsfasen. For å gå lenger enn forskriften er kommunen nødt til å formulere tydelige og høye ambisjoner om universell utforming, konkluderer forskerne.
Byggeteknisk forskrift ikke nok
Grunnleggende endringer i plan- og bygningsloven med forskrifter i 2010 gir tilsynelatende klare rammer for universell utforming i offentlige bygg. Så langt ser det imidlertid ikke ut til at verken økt bevissthet om universell utforming eller pliktoppfyllende etterlevelse av byggeforskriftene kan garantere for at nye skolebygg og utearealer blir utformet slik at de legger til rette for likeverdig deltakelse for alle, skriver SINTEF i rapporten. Man antar at bruk av standarder kan bidra til en mer systematisk kvalitetsforbedring i norske grunnskoler, og at det kan benyttes til evaluering og etterprøving av skolene i etterkant.
I utredningen foreslås det videreutvikling av standardiserte verktøy for å øke brukskvaliteten i skolebygg. Det kan for eksempel være å utarbeide en standard som gir anbefalinger om nødvendig kompetanse for universell utforming i ulike faser av byggeprosessen.
Prosjektet var finansiert av Bufdir.
En tradisjonell forståelse av begrepet universell utforming rettet mot bevegelses-, syns eller hørselshemmede kan være bakgrunnen til at kommunene sjelden går ut over teknisk forskrifts minimumskrav. (Illustrasjonsfoto: IstockPhoto)