Noe av det første man lærer når man begynner å arbeide med universell utforming i digitale løsninger, er at bilder, illustrasjoner og meningsbærende grafiske elementer skal ha et alternativ for dem som ikke kan se, slik at de kan få med seg det visuelle innholdet. Dette kalles alternative tekster. Dette høres greit ut, men hva med bekrivelser som kan virke krenkende, eksamen med illustrasjoner og grafer der selve oppgaven er å beskrive det man ser, og hvordan formidles egentlig datavisualiseringer best til mennesker som ikke ser? Vi har snakket med noen av dem som arbeider med dette til daglig.
Universell utforming av digitale løsninger er regulert i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften henter reglene fra retningslinjene for tilgjengelig webinnhold Web Content Accessibility Guidelines – ofte forkortet til WCAG. Retningslinjene er laget for at flest mulig uavhengig av funksjonsevne skal få tilgang til innholdet på nett. Mye innhold på nett er visuelt. Da skal det lages en tekstlig beskrivelse av bildeinnholdet som skal legges inn i koden slik at de som ikke ser, får innholdet i bildet beskrevet. Denne teksten er ikke synlig for andre enn dem som bruker tekniske hjelpemidler for synshemmede. Ofte er det en grei oppgave å lage bildebeskrivelser. Uutilsynet som følger opp den norske forskriften, har laget veiledningsmateriale om hvordan du skal løse denne oppgaven både når det gjelder bilder og grafikk. Noen ganger byr kravet likevel på utfordringer, og i enkelte tilfeller kan det være umulig å få til på en god måte.
Beskrivelse av mangfoldet i bilder
«Er ord farligere enn bilder?», spurte utvikler Morten Tollefsen på Facebook etter å ha ledet en workshop hos et forlag. I et av produktene oppdragsgiveren hans arbeidet med, hadde de lagt ned mye arbeid i å få fram mangfold av mennesker i bildebruken. Bildene viste mennesker med ulik hudfarge, nedsatt funksjonsevne, forskjellig kroppsbygning og så videre. Men det skulle vise seg at å lage beskrivende tekster for disse bildene, ble mer problematisk. Tollefsen trakk fram et eksempel med et bilde av to barn i en sandkasse. Det ene barnet hadde Downs syndrom og det andre barnet var mørkhudet. Oppdragsgiver ønsket ikke skrive noe om «særtrekkene» ved barna og mente at den alternative teksten for bildet skulle være «To barn leker i en sandkasse». Tollefsen, som selv er blind, spurte: er det ikke OK at også blinde får formidlet at bildet viser mennesker med ulike egenskaper? Svaret han fikk av oppdragsgiver var at da ble det så tydelig at man la merke til ulikhetene, og at vitsen med bildene var at det skulle være naturlig. Han skrev i Facebook-innlegget: «Skal det virkelig være farlig å skrive i en alternativ bildetekst at et barn er mørkhudet? Signaliserer ikke det i så fall at barnet skal være litt flau over hudfargen sin? Fy flaten så utrolig interessant i så fall: bilder som skal illustrere mangfold kan ikke beskrives med ord fordi mangfoldet da blir farlig.» Hvor går krenkegrensa?, spurte han i innlegget, som førte til en lang diskusjon i Facebook-gruppen «Universell utforming av websider og IKT - Beste praksis». Mange var enige med Tollefsen at det er viktig å formidle mangfold også til dem som ikke ser, men at folk vegrer seg for å skrive noe som kan virke støtende. Man bør ikke «sensurere» innholdet for ikke-seende, mente flere.
- Personlig vil jeg si at det største problemet med alternative tekster, er at de er så generelle og vage at det ikke gir meg noe informasjon. Det blir bare støy. Bildebeskrivelse som «landskap med snø» gir ikke så mye, da er det bedre å utelate beskrivelsen. Det samme gjelder bildebeskrivelsen «To barn i sandkasse». Det gir ikke så mye. Da er det dekor, mener Tollefsen.
Formidling av grafer med lyd
Grafer, diagrammer og datavisualiseringer på nett kan gi spennende opplevelser og rask oversikt for seende. Hvordan skal dette best formildes til dem som ikke ser? Selskapet Highsoft leverer løsninger for datavisualisering til programmerere over hele verden. De har hovedkontor i Vik i Sogn, distriktskontor i Oslo og Bergen og de har til sammen 40 ansatte. – Vi startet opp i 2009 og jobber med å levere gode løsninger for programmerere når det gjelder å utvikle grafer, diagrammer og interaktive, visuelle løsninger på nett. Spørsmålet om hvordan vi best skulle formidle slike dataopplevelser til dem som ikke kan se, meldte seg, forteller leder for tilgjengelighet Øystein Moseng. - Hvordan kan vi gi en fullverdig opplevelse for en blind person? Reglene i WCAG strekker ikke til når dette skal gjøres, sier han. - Det er langt mellom det å lage noe som tilfredsstiller kravene i loven og det å gi en god brukeropplevelse for alle. I utgangspunktet var det to muligheter, forklarer han, enten å printe ut en taktil versjon eller en kjedelig tabell. Så begynte vi å se på muligheten være å lage et lydbilde av dataopplevelsen. Dette kalles sonifisering. Etter et par år med arbeid på egenhånd, innledet vi et samarbeid med Georgia Tech i USA. Området er nytt og ikke standardisert, så vi har utstrakt brukertesting med blinde for å skape gode løsninger. Vi opplever også at flere av våre brukertestere setter veldig pris på å få delta i testingen, da de selv har opplevd mye problemer med grafer og visualiseringer i skole og jobbsammenheng, forteller Moseng. - Å oppleve grafer ved hjelp av lyd kan være en utfordring, og når de blir komplekse, da må det opplæring til. Vi kombinerer også lydløsninger med tilgjengeliggjøring av de individuelle elementene i grafikken, slik at en skjermleserbruker kan navigere seg gjennom datapunkt og få opplest verdier. Slik blir lydleggingen en del av en samlet opplevelse, der brukerne kan velge mellom flere metoder for å utforske dataene, forklarer han.
Når eksamensoppgaven er å tolke et bilde
Rolf Arne Mellem, UU-konsulent i MediaLT, hjelper både forlag som lager digitale læreverk og høyere utdanningsinstitusjoner med å tilrettelegge bilder og illustrasjoner for blinde. – Jeg ser at det ofte er enklere å lage alternative tekster til bilder enn til illustrasjoner og grafikk, da illustrasjoner og grafikk er mer detaljerte, sier Mellem. – Hvordan man best skal lage alternative tekster kommer også an på målgruppen. Grafikk skal jo gi en enklere framstilling av noe, men hvis du må lage en veldig lang tekstlig beskrivelse av grafikken som punktskrift, får jo dette barnet en vanskeligere innhold enn de seende elevene.
– Noen fag er også så visuelle av natur at det er vanskelig å lage bildebeskrivelser uten samtidig å løse oppgaven. Hvis man har et veldig komplekst bilde eller illustrasjon som skal forklares i en eksamenssituasjon, kan det være veldig vanskelig å forklare bildet uten å gi svaret. For eksempel en oppgave innen matematikk der man på eksamen skal besvare en oppgave ut fra et bilde av et tredimensjonalt aksesystem. En bildebeskrivelse vil bli enormt lang, og man må få med alt som er viktig for å besvare oppgaven. Man kan jo legge til også irrelevant informasjon fra bildet for ikke bare gi svaret, men i slike tilfeller er det nesten umulig å lage alternativ tekst uten å løse oppgaven for dem. Selv om WCAG og den norske forskriften krever alternativ tekst til visuelt innhold av betydning, blir det i slike situasjoner nesten det eneste alternativet å skrive at «bildet hører til den og den oppgaven». Det er jo også slik at noen fag faktisk krever syn, medgir han. Ellers kan jeg legge til at manglende eller dårlige alternative tekster trolig er av de mindre problemene for elever med nedsatt syn. Undersøkelser viser at det å navigere seg rundt i de tekniske løsningene og finne selve oppgaven, er et større problem, forteller han.
– Jeg synes også det er uheldig at bare de som bruker skjermleser kan få tilgang til de alternative tekstene siden de ligger i koden og ikke er synlige på nettsiden. Det er sikkert flere som kunne hatt nytte av å kunne lese beskrivelsen når den er omfattende og klargjørende for det visuelle. Jeg tror også at flere hadde gjort seg mer flid med alternative tekster hvis de var synlige for alle og enhver, avslutter Mellem.
Hvordan ville du beskrevet denne figuren? (Illustrasjonsfoto: Wiki Commons)