Det amerikanske Senatet har lagt frem et forslag om å investere 250 millioner dollar for å utvide tilgangen til bredbånd for de deler av samfunnet som ikke har tilgang. Pengene går til finansiere handlingsplaner (digital equity plans) og prosjekter for digital inkludering. I dag må mange, spesielt unge, amerikanere bruke McDonalds eller Starbucks for å få adgang til høyhastighets internett. 15 % av barn i skolealder mangler internettforbindelse hjemme. Det samme gjelder 10 % av elever og studenter under 18 år.
De fleste amerikanere som i dag ikke har daglig tilgang til internett tilhører marginaliserte grupper i samfunnet, blant annet personer med nedsatt funksjonsevne, ulike lavinntektsgrupper osv. Programmet skal bidra til å avhjelpe dette. Myndighetene håper at tiltaket vil gi bedre tilgang til utdanning for de som ikke kan benytte vanlige undervisningssteder, og til bedre samarbeid i lokalsamfunnene. Ungdommer vil kunne benytte lokale bibliotek og kommunale møtesteder, som alternativ til fast-food kjeder og liknende lokaler som i dag benyttes til lekselesing og studier.
Prosjektene som kan få støtte omfatter blant annet digital trening og opplæring for sosialt vanskeligstilte grupper, forbedre nettilgjengelighet for offentlige nettsider for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre.
Se også https://www.digitalinclusion.org/wp-content/uploads/2019/04/Digital-Equity-Act-One-Pager-1.pdf
USA er et av de land som har omfattende lovgivning som skal sikre tilgjengelighet for alle. Det skilles mellom føderal lovgivning, som gjelder hele landet, og statlig rådgivning. Den viktigste loven er American with Disabilities Act (ADA) fra 1990. Dette er en antidiskrimineringslov som ble vedtatt i 1990. Krav til tilgjengelighet gjelder primært offentlig sektor på alle nivåer, eller for aktiviteter som er finansiert av offentlig sektor og i noen tilfeller, som i arbeidslivet, telefonselskaper og tjenestesektoren, også for private selskaper. Manglende tilgjengelighet til for eksempel offentlig transport betraktes etter denne loven som diskriminering og det stilles krav til universell utforming av varer og tjenester.
Mange land inspirert av amerikansk lovgivning
I dag er det mange land som har lovgivning som beskytter mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, som er inspirert av ADA-lovgivningen. Når det gjelder tilgjengelighet krever ikke ADA lovgivningen at alle barrierer skal fjernes; man kan forbedre tilgjengeligheten ved å omorganisere tiltaket, ved å flytte tiltaket til mer tilgjengelige omgivelser etc. Kravet til tilgjengelighet er redusert til ikke å være pålagt å foreta endringer dersom dette fører til urimelige finansielle og administrative byrder. Dette åpner for subjektive bedømmelser og kan undergravet kravet om tilgjengelighet i USA. Men med sitt brede nedslagsfelt er ADA den loven som har størst betydning for diskrimineringsvernet. (Er du interessert i å lese mer om dette temaet, sjekk «A Survey of International, Comparative and Regional Disability Law Reform» på nettsidene til Disability Rights Education & Defense Fund)
Det finnes imidlertid også andre lovbestemmelser som forbyr diskriminering på grunnlag av ”disability” eller på annen måte bidrar til likestilling og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
ADA er delt i fem deler, eller ”titles”. De tre første delene retter seg mot ulike
sektorer:
– Title I: Arbeidsliv
– Title II: Offentlige tjenester og kollektivtransport
– Title III: Private tilbud og tjenester rettet mot allmennheten
I tillegg inneholder title IV endringsregler til lovgivning om telekommunikasjon. Reglene pålegger telefonselskaper å formidle telefoni til hørselshemmede og mennesker med talevansker, uten at disse skal betale høyere pris. Title V inneholder diverse bestemmelser om ADAs forhold til annen lovgivning og til grunnloven.
Statene er bundet av ADA, men har anledning til å vedta statlig lovgivning som stiller strengere krav. Det nye programmet skal administreres av delstatene.
Mange amerikanere må oppsøke steder som Starbucks for å få raskt internett.