Ganske mange studenter innen IKT-fag får overflatekunnskap om universell utforming. Et mindre antall får dybdekunnskap. Samlet sett får mange studenter kunnskap om temaet. Dette er konklusjonen etter at Universell ved NTNU på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har kartlagt universell utforming som tema i programbeskrivelse, læringsutbyttebeskrivelser, emnebeskrivelse og pensumlister i fag som ble vurdert som relevante for digital universell utforming.
Hensikten med undersøkelsen var å gi en tilstandsrapport for universell utforming som fag- og kunnskapsbegrep i høyere utdanning, og å avdekke om studentene lærer tilstrekkelig om temaet før de skal ut i arbeidslivet. Norge har siden 2013 hatt en forskrift om universell utforming av IKT som i utgangspunktet gjaldt nettløsninger og automater. I fjor ble forskriften utvidet til utdanningssektoren og inkluderer nå også digitale læremidler.
Undersøkelsen tok utgangspunkt i studier som var relevante for det som forskriften regulerer.
Prosjektet tok også sikte på å lage et indikatorsett slik at det skal være mulig å lage sammenlignbare statusmålinger i årene som kommer.
Prosjektet har gjennomført en grunnleggende kartlegging av studieprogram og emner, og valgt ut indikatorer for fremtidige undersøkelser om tematikken.
Utfordringer
Prosjektet har gjennomgått alle studieprogram med tilhørende emner som av Norsk samfunnsvitenskapelige datatjenestes database om høgre utdanning (DHB) var klassifisert som informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I tillegg har noen fag som interaksjonsdesign og enkelte lærerutdanninger og samfunnsfag blitt undersøkt.
Å finne ut hva studentene faktisk lærer om universell utforming og hvilke studier som er aktuelle å undersøke er en utfordring. Det kan også hende at studiet inneholder mye undervisning i det som i praksis er universell utforming, men at dette begrepet ikke blir brukt. Avgrensing av studier som skulle undersøkes var derfor vanskelig.
Undersøkelsen har både sett på forekomst av begrepet «universell utforming» eller tilstøtende begreper så som «inkluderende design», «brukersenteret design», «tilgjengelighet» med flere.
Dette er gjort i studieprogram- og emnebeskrivelser, læringsutbyttebeskrivelser, pensum, innholdet i undervisninger og omfanget av undervisningen. På hvilket utdanningsnivå opplæring i universell utforming tilbys er også undersøkt.
56 % av studiene tar opp universell utforming
Universell har kartlagt totalt 78 studieprogrammer. Litt overhalvparten var bachelorstudier, mens ca 40 % var masterstudier og resten årsstudier. I disse 78 programmene var 56 % som hadde «universell utforming» eller et tilsvarende begrep i et av de undersøkte kildene. Det vanligste stedet uu var omtalt, var i læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå.
Inntrykket fra kartleggingene var at universell utforming av IKT er et konkret tema med faglig innhold på overflatenivå i en god del utdanninger og på dybdenivå i et mindre antall IKT-utdanninger, men at mange studenter totalt sett får kunnskap om tematikken. Når det gjelder faktisk antall studenter, er det spesielt innen bachelorutdanningen studentene får kunnskap om universell utforming
Det er likevel rom for at flere IKT-utdanninger tar opp UU, og at det gjennomsyrer flere fagprogram på dypere nivå. Dette krever økonomisk og faglig stimulering, og ikke minst synliggjøring av hvilket kunnskapsbehov myndigheter og bransje har om tematikken, samt bevisstgjøring og dialog med fagmiljøene på ulike nivå, heter det i rapporten «Kartlegging av universell utforming som fagbegrep i norske IKT-utdanninger».
Opplevde barrierer for mer uu i undervisningen
Undersøkelsen oppsummerer også en del barrierer for med uu i IKT-utdanningen på grunnivå som kom fram gjennom samtaler med vitenskapelige ansatte i løpet av prosjektet.
Dette var:
- For få vitenskapelige som interesserer seg for tematikken
- Noen fagmiljø tilbyr svært lite om tematikken til studentene
- Det mangler forskningsmidler til en forskningsbasert tilnærming til undervisningen
- Begrepsforståelsen er uklar, da mange avgrenser universell utforming til kun å gjelde marginaliserte grupper, og i mindre grad et kvalitetsbegrep
- Universell utforming blir av mange forenklet til å gjelde kun standarder, lovverk og regelverk – og ikke «skikkelig IKT»
- Det er vanskelig å få inn uu som tema i konkurranse med andre viktige (og dagsaktuelle) tema som for eksempel sikkerhet og personvern
- Det er litt begrenset tilfang av studielitteratur om uu
Universell er den nasjonale enheten som siden 2003 har hatt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å være nasjonal pådriver for universell utforming, inkluderende læringsmiljø og utdanningsinstitusjonenes læringsmiljøutvalg (LMU) i høyere utdanning. Universell er tilknyttet NTNU i Trondheim.
Rapportforside