Det er mange faktorer som kan virke inn når en person ikke er yrkesaktiv. SSB har hentet fram flere fakta om funksjonshemmede i og utenfor arbeidslivet.
Nær 17 prosent av befolkningen i alderen 15 til 66 år – rundt 600 000 personer – oppgir å ha en funksjonsnedsettelse.
Om lag halvparten oppgir å ha muskel- og skjelettproblemer, mens nær en femdel oppgir psykiske problemer.
Funksjonshemmede og IA-avtalen
Et av målene med Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er økt yrkesdeltakelse blant mennesker med nedsatt funksjonsevne. Men det har vært lite endring å spore siden avtalen ble inngått i 2001.
Mens 74 prosent av hele den voksne befolkningen er i arbeid, gjelder det bare 44 prosent av dem som har en funksjonshemning.
Hvorfor har vi ikke lyktes bedre?
Man kunne for eksempel tenke seg at aldring i befolkningen var en forklaring. At stadig flere eldre blant de funksjonshemmede reduserte andelen sysselsatte. Men her finner SSB at dette ikke stemmer. Det har ikke vært noen slik aldring. Samtidig hører det med at mange med nedsatt funksjonsevne er godt voksne eller eldre.
Psykiske problemer
En ting SSB finner blant dem som ikke er i arbeid, er at de oftere oppgir å ha mer enn ett helseproblem. Blant de ikke-sysselsatte er det også relativt flere som oppgir å ha psykiske problemer.
Siden 2002 har andelen sysselsatte blant personer med psykiske problemer holdt seg på 26 prosent. Det er vesentlig lavere enn for alle i gruppen med nedsatt funksjonsevne samlet sett på 44 prosent.
Det er også en større andel blant de ikke-sysselsatte funksjonshemmede som oppgir å ha rygg- eller nakkeproblemer.
Nok et funn SSB har gjort, er at funksjonshemmede som ikke er i arbeid ofte har lite utdanning. Forskning har vist at det å ikke ha fullført videregående skole, betyr mye for om man kommer i arbeid eller ikke.
Flere får tilpasset arbeid
Selv om sysselsettingsandelen blant funksjonshemmede ikke har vist noen økning over tid, er det langt flere nå enn for noen år siden som får gjort tilpasninger i arbeidssituasjonen sin av hensyn til en funksjonshemning. Siden 2002 har andelen funksjonshemmede med tilpasset arbeidssituasjon steget med 19 prosentpoeng.
Dette kan ha sammenheng med IA-avtalen og virkemidlene som er kommet i kjølvannet av den. Det dreier seg om fysisk tilrettelegging, endringer i arbeidssituasjon og endringer i arbeidstid.
Uten disse tilretteleggingene er det rimelig å anta at andelene funksjonshemmede utenfor arbeidslivet ville ha vært enda større, mener SSB.
Hvor mange vil ha arbeid?
Nok et spørsmål er hvor mange av de funksjonshemmede utenfor arbeidslivet som ønsker arbeid?
Her finner SSB at det dreier seg om cirka 25 prosent, det vil si 85 000 personer. En andel som også har holdt seg nokså stabil siden 2002.
Hvorfor kommer ikke flere funksjonshemmede i arbeid? (Illustrasjonsfoto)
Kilde: SSB Analyse 2018/21