Det mener Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som nylig kom med en rapport som belyser ulike sider ved menneskerettigheter for eldre i her landet. Syv ulik tema er tatt opp. Ett av disse er universell utforming og tilgang til kommunikasjons- og informasjonstjenester i denne sammenheng.
Universell utforming er nedfelt i flere lover i Norge. Menneskerettighetene legger også føringer på at myndighetene må tilrettelegge informasjons-, kommunikasjons- og tjenestetilgang for alle.
Norge har undertegnet Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Med stigende alder opplever de fleste funksjonsnedsettelser. Slik sett omfattes eldre også av denne konvensjonen. I konvensjonens artikkel 21 kreves det at myndighetene har tiltak for at alle kan bruke sin ytrings- og informasjonsfrihet.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) som er inkorporert i norsk rett, legger ingen direkte føringer på universell utforming av digitale tjenester, men NIM mener likevel at konvensjonen er relevant i denne sammenheng.
NIM mener at «det er en menneskerettslig utfordring for myndighetene å nå frem til og tilrettelegge for at alle eldre får den informasjons-, kommunikasjons- og tjenestetilgangen de har krav på etter CRPD og EMK» heter det i rapporten Eldres menneskerettigheter: syv utfordringer.
I rapporten fra NIM vises det til en undersøkelse fra Sifo fra 2014 om Eldres bruk av digitale verktøy og internett. Denne undersøkelsen viste at mange eldre trenger hjelp fra familie og venner for oppsett og bruk, at en del er redde for å gjøre feil. Av de som ikke var på internett oppga 63% at de ikke hadde behov for internett. 57 % oppga at de ikke hadde noen interesse for det. Dette er en utfordring når det offentliges primære informasjonskanal både generelt overfor publikum og til privatpersoner gjennom digital postkasse, er digital.
Manglende universell utforming er ikke bare brudd med internasjonale forpliktelse, mener NIM, men eldre kan også oppleve begrensinger i sin ytrings- og kommunikasjonsfrihet ved at dette forgår på plattformer og medier de ikke behersker.
Regjeringen har pålagt det offentlige digitalt førstevalg, det vil si at «forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal normalt skje gjennom digitale, nettbaserte tjenester» (digitaliseringsrundskrivet). Dette kan være en utfordring når ikke alle eldre behersker dette. Andelen eldre i befolking ventes å øke betydelig i de neste tiårene.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) (https://www.nhri.no/ble opprettet i 2015 som et uavhengig, offentlig organ, organisatorisk underlagt Stortinget. FN anbefaler alle stater å ha en nasjonal institusjon for menneskerettigheter som fremmer og beskytter menneskerettighetene nasjonalt. I Norge har Stortinget gitt denne oppgaven til NIM gjennom Lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Oppgavene til NIM er å fremme og beskytte menneskerettigheten. NIM apporterer også jevnlig til FNs ulike menneskerettskomiteer.
Eldre kan falle utenfor de nye, digitale arenaene for ytring.
Kilder: NIM, regjeringen.no