Språket i det offentlige blir stadig klarere. Likevel har fortsatt 20 prosent av voksne nordmenn fortsatt problemer med å forstå hva staten og kommunene vil fortelle dem.
Den 21. mars delte kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland ut klarspråkprisene for 2017.
Mæland var under pristildelingen opptatt av språket som brukes av det offentlige, fortsatt ikke er tilpasset brukere med ulike funksjonsnivåer.
Vi trenger klarspråk for alle, slo ministeren fast.
Både en del eldre, dyslektikere, mennesker med lese- og skrivevansker og andre med ulike funksjonsnedsettelser får nå god hjelp av nettsider som teknisk sett blir stadig bedre på universell utforming.
Men for mange hjelper det lite, dersom språket på nettsiden er utilgjengelig.
Hva skal så til for at også brukere med leseutfordringer får informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den?
Løsninger som teknisk sett er universelt utformede, er kjennetegnet av at alle skal kunne bruke én og samme løsning.
Med språk er det ikke like enkelt. Justerer vi språket for mye, kommer vi trolig til et punkt der tekstene blir lite effektive og skaper utfordringer for de 80 prosentene av brukere uten leseutfordringer.
Du kan lese mer om dette og hvordan Stavanger kommune har jobbet med disse utfordringene, her i en artikkel i Stavanger Aftenblad.
Stavanger kommunes nye nettsider er forsøkt laget både etter prinsippene for universell utforming og prinsippene for et klart språk
Kilde: Stavanger Aftenblad