NRK lovet å prioritere bedre hørbarhet i sine programmer. Nå er antallet klager halvert.
Hørbarhetspolicyen kalles NRK sine nye kjøreregler for å sikre bedre hørbarhet hos statskanalen. Kjørereglene er basert på erfaringer som er gjort både hos NRK, britiske BBC, og hos svensk og dansk fjernsyn og radio.
– Vi har over 700.000 hørselshemmede i Norge og vet at de fleste mennesker vil oppleve utfordringer med hørsel allerede ved 60 års alder, sier NRKs tilgjengelighetssjef Siri Antonsen i et intervju med fagbladet Din Hørsel og nettsiden til Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
Tilgjengelighetssjefen i NRK har siden hun tiltrådte for et drøyt år siden, gjennomført flere tiltak for å sikre bedre hørbarhet.
– For det første leser jeg gjennom alle klagene som kommer til NRK hver dag, og samler klagene som handler om hørbarhet. Jeg har knyttet kontakter i lydmiljøene på Marienlyst og bygger med det egen kompetanse på hørbarhet og lyd.
Antonsen har på grunnlag av dette laget noen korte og grunnleggende anbefalinger til dem som produserer lyd i NRK.
Nå vet for eksempel NRKs medarbeidere mer om hvor viktig det er med god opptakslyd av tale, og hvor vanskelig eller nesten umulig det er å reparere dårlig taletydelighet i ettertid. Bruk av riktig mikrofon er avgjørende.
En annen anbefaling fra Antonsen er at NRK-medarbeiderne spør seg selv hvor viktig det er å legge musikk eller lyd sammen med tale. Behøves det virkelig?
Siri Antonsen begynte i jobben som tilgjengelighetssjef hos NRK for et drøyt år siden. Hun har allerede fått utrettet mye
Tilgjengelighetssjefen i NRK forteller at klagene fra publikum i første rekke går på nettopp musikk sammen med tale. Noe handler også om bakgrunnsstøy, høy musikk i dialogpauser, uklar tale og ukjente dialekter.
Hele intervjuet med tilgjengelighetssjef Siri Antonsen i NRK
Kilder: Din Hørsel og HLF