Mange nordmenn har nedsatt syn, hørsel, bevegelighet eller sliter med astma eller allergi. Nå er turistnæringen i Norge i ferd med å oppdage hvordan bedre tilrettelegging kan gi økte konkurransefordeler.
Mange eldre nordmenn er både reisevante og reiselystne. De har ofte også god økonomi.
Nå er reiselivsnæringen i ferd med å oppdage mulighetene som ligger i å strekke seg litt lenger og dermed også nå denne viktige målgruppen.
Torhild J. Solbakken hos interesseorganisasjonen Norsk Turistutvikling sier dette om situasjonen:
– Mange reiselivs- og opplevelsesbedrifter har god tilgjengelighet og er godt tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men det kommuniseres ikke på nettsidene deres.
Hun kritiserer at så mange reiselivsbedrifter lar dette forbli godt bevarte «hemmeligheter» for alle dem som har behov for god tilgjengelighet og tilrettelegging når de planlegger ferie eller jobbreiser.
Hver femte er utrygg
Norsk Turistutvikling sto i 2016 bak en undersøkelse om nettopp dette, forteller Solbakken. Undersøkelsen som var delfinansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viste at mer enn hver femte som ble spurt, hadde opplevd å ikke kunne delta i ferie-, fritids- og jobbreise fordi de ikke hadde fått tilfredsstillende informasjon som gjorde dem overbevist om at de kunne få trygge og gode opplevelser.
I undersøkelsen blir det blant slått fast at det er for tidkrevende å søke etter relevant informasjon om tilgjengelighet for en som vil ut på reise.
Flere med behov for tilrettelegging kan besøke norske turistmål, om informasjonen blir bedre.
En av årsakene er at det blir benyttet mange ulike benevnelser og begrep i den informasjon som presenteres. At noe er «handikapvennlig» sier for eksempel lite om hva mennesker med nedsatt syn, nedsatt hørsel eller med astma eller allergier vil møte på reisemålet.
Vil ha relevant informasjon
Personer med nedsatt funksjonsevne ønsker å finne relevant informasjon om universell utforming og tilgjengelighet, slår undersøkelsen fast.
Det hører med at personer som har behov for god tilgjengelighet ofte reiser sammen andre. Det skaper et enda større marked for reiselivsbedrifter med tilgjengelighet.
Som noen eksempler på enkle tiltak for bedre tilrettelegging nevner Solbakken lett lesbare menyer, god belysning, god plass, bruk av kontraster, bruk av allergivennlige og parfymefrie såper og rengjøringsmidler.
– Selv om bedriften ikke kan bli optimal for alle, kan alle bli bedre for langt flere, og de kan i hvert fall informere om hvordan bedriften fungerer for mennesker med nedsatt funksjonsevne, avslutter Torhild J. Solbakken.
Kilder: Travelnews og Norsk Turistutvikling