Størrelsen på skriften viktigst for god lesbarhet

Undersøkelsen Lesbarhet av trykt tekst for svaksynte viser at størst innflytelse for god lesbarhet har størrelsen på bokstavene.  Det nest viktigste er kontrasten mellom skriften og bakgrunnen. Det minst viktige var skrifttypen. 

50 sider tekst til 5000 personer

Studien skal være den mest omfattende som noensinne er gjort når det gjelder lesbarhet på papir for svaksynte. Et 50 siders hefte med tekst med ulik skrifttype, skriftstørrelse og ulik kontrast ble trykket opp. Heftet ble sendt til 5000 av Blindeforbundets medlemmer. Hjemme hos seg selv skulle forsøkspersonene lese gjennom heftet mens de noterte hvilke varianter som var lettest å lese og hvilke som var vanskeligst.  Forsøkspersonene skulle også oppgi hvilke synsproblemer de hadde og hvilke hjelpemidler de hadde brukt. 830 personer svarte. Totalt rommer undersøkelsen 430.000 svar.

12 punkt skrift er stort nok

Skriftstørrelser følger skrifttypen og varierer med type skrift. En bokstav i størrelse 12 punkter i én skrifttype er ikke like stor som i en annen. Derfor er det ikke mulig å sammenligne direkte. Skriftstørrelsene ble derfor skalert etter Times New Roman som finnes i Word. Times brukes ofte som referanse i denne type forskning.

Undersøkelsen viste at 80 % kunne lese skriftstørrelse som tilsvarer 12 punkter i Times New Roman uten større vansker.  Ved å øke skriftstørrelsen økte ikke lesbarheten tilsvarende.

Ti ulike skrifttyper testet

Skrifttypene Helvetica, Tiresias, Tiresias bold, Scala bold, Scala sans, Scala sans bold, Verdana, Times New Roman og Frutiger ble sammenlignet.  Disse ble valgt ut fordi disse typene er mye i bruk i trykkebransjen og samlet gir en god dekning for typene som brukes i dag.  Mange av skrifttypene som er brukt i studien finnes ikke i Word, som mange bruker i daglig tekstbehandling, men de er mye brukt i den profesjonelle trykkebransjen. Tiresias er en skrifttype som er spesialutviklet for å gi god lesbarhet for svaksynte.

Svart på hvitt

«Svart på hvitt» er et stående uttrykk om at noe er klart uttrykt. Studien viser at dette står ved lag. Helsvart tekst på helhvit bakgrunn er enklere å lese enn mørkegrått på lysegrått. Mørk skrift på lysere bakgrunn er også lettere å lese enn lyse bokstaver på mørk bakgrunn, men forskjellene er ikke store.  

Jo større kontrasten mellom skriften og bakgrunnen er, dess enklere er det å lese.

Med eller uten seriff?

En diskusjon som har vart lenge innen lesbarhet, er om man skal bruke skrifttyper med eller uten seriffer. Seriffer er små, tynne tverrstrekene som avslutter stammene til mange av skrifttypene som brukes i trykte publikasjoner. Disse skrifttypene er utviklet for at det skal være enklere å følge lange tekstlinjer når man leser. Times Roman er en slik skrifttype. På nettet er det derimot vanlig å bruke skrifttyper uten seriffer. 

Én av skrifttypene, Scala, er spesielt interessant fordi den finnes både med og uten seriffer og med normal og fet skrift med egen design. Scala finnes i fire varianter. Blindeforbundet brukes Scala sans, det vil si Scala uten seriffer, i sine publikasjoner.

Studien viser at lesbarheten synker litt med bruk av skrift med seriffer, men forskjellene er ikke store. Det som derimot økte lesbarheten, var bruk av fet skrift. Dette gjelder uavhengig av skriftstørrelse og kontrast.

Scala skrifttype uten seriffer i fet skrift, var den typen som kom best ut totalt sett og er signifikant bedre enn de andre skrifttypene som var med i studien.

Jonny Nersveen. Foto:

Lite forskning gjort på området

Det er gjort svært få studier på lesbarhet i trykte publikasjoner. Fokus har vært på ny teknologi og lesbarhet på nett/skjerm. En litteraturstudie bestilt av Deltasenteret og gjort av Høgskolen på Gjøvik (nå NTNU i Gjøvik) i 2013 viste magert resultat. Det fantes nesten ingen forskning på området. Høgskolen ved Gjøvik initierte derfor denne eksperimentelle studien.

– Da vi hadde gjennomført litteraturstudien i 2013 så vi hvor lite vi egentlig vet på dette området. Dette ga oss ideen til forskningsprosjektet. Vi så et problem og gjorde noe med det.   Takket vær Deltasenterets og Blindeforbundets interesse både som pådrivere og finansiører, har dette prosjektet vært gjennomført, sier Jonny Nersveen ved NTNU Gjøvik. Han har vært prosjektleder for både studien i 2013 og dette prosjektet som nå er ferdig. Med seg på laget denne gangen har han også hatt universitetslektor Eivind Arnstein Johansen.