Hvordan er handlingsrommet for et universelt utformet samfunn? Rapporten Handlingsrom for et universelt utformet samfunn skisserer opp ulike aktuelle fremtidsscenarier for universell utforming.
- Rapporten viser hvor viktig det er å inkludere universell utforming i all samfunnsplanlegging fremover. En stadig større andel av befolkningen vil leve med funksjonsnedsettelser, ikke minst på grunn av eldrebølgen. I tillegg skal flest mulig være selvhjulpne og bo lengst mulig hjemme. For å nå slike mål er vi avhengig av universell utforming, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.
Sammensatt fagfelt
Scenariene er en utforsking av fremtiden og handlingsrommet som finnes både på kort og lang sikt, og ikke en fremtidsprognose. Rapportens tre scenarier beskriver heller ikke noen ønskesituasjon, men åpner opp for ulike mulige fremtider, og kaster lys over dagens situasjon.
- Uu-feltet er sammensatt og det er utfordringer på mange nivåer. Ingen kan si nøyaktig hva fremtiden vil bringe, men dette arbeidet har bidratt til å vise noen av mulighetene, og utfordringene som ligger foran oss, sier Trommald.
Rapportens tre scenarieeksempler
- I scenariet universell omstilling tar man utgangspunkt i en fremtidig omstilling av norsk økonomi der universell utforming har spilt en sterk rolle. Samfunnet er blitt konkurransepreget og innovativt, men de sosiale forskjellene har økt. Universell utforming er et kjent begrep i allmennheten, fordi fremgangsrike næringsaktører har brukt det i sin forretning og utvikling. Sammen med dette har det blitt gjennomført en nasjonal dugnad for modernisering av bygningsmassen, og størstedelen av gammel bygningsmasse er oppgradert. Prisen må i hovedsak betales av brukerne selv, og det bidrar til store forskjeller.
- I scenariet universelle illusjoner er universell utforming prioritert i festtaler, men det følger få faktiske ressurser med. Eldrebølgen krever mye ressurser, og en presset økonomi krever harde prioriteringer mellom ulike samfunnsutfordringer. Den store eldregruppen kommer ut som vinnere, mens yngre personer med funksjonsnedsettelser må kjempe sin egen sak, og står ofte bakerst i arbeidskøen. Velferdsteknologi og annen teknologi står sentralt i å møte individuelle behov, mens universelle fellesløsninger anses som en utgiftspost. Oppgradering av eksisterende bygningsmasse har blitt nedprioritert, og lovbrudd på uu blir ikke sanksjonert.
- I scenariet universell strigling brukes universell utforming som et redskap for effektivisering og sentralisering, og standardløsninger er i fokus. Norske prioriteringer for universell utforming er påvirket av internasjonale krav til produkter og tjenester. Tilgjengelighet prioriteres, men kun innenfor spesifikke rammer, og grupper som ikke er inkludert i utvikling av kravene faller utenom. De gode løsningene defineres av hvilke lobbygrupper som er sterkest.
Veier mot målet
I løpet av gjennomføringen av scenarioprosessen kom det klart frem at arbeidet med universell utforming må sees i sammenheng med andre pågående eller planlagte satsninger og strategier, og at flere sektorer må involveres.
- Det skjer mye på feltet i dag, i mange kommuner, og innenfor ulike sektorer. Samtidig er det behov for et mer koordinert arbeid på nasjonalt nivå. Med politisk vilje, og forankring hos relevante samfunnsaktører, tror vi at tydelige delstrategier kan vise seg nyttige i å forsterke arbeidet med inkluderingsarbeidet, avslutter direktør i Bufdir Mari Trommald
Rapporten er laget av Norsk Regnesentral på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Scenarioprosessen besto av tre scenarioverksteder som utforsket handlingsrommet for universell utforming (uu).
Rapporten presenteres på inspirasjonskonferansen Veier mot målet i regi av Bufdir og KS den 7. november.