Utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne

Hovedpunkter

Barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage

Barnehagen skal fremme likestilling og inkludering, og motarbeide alle former for diskriminering. Barn med nedsatt funksjonsevne har i mange tilfeller behov for ekstra ressurser, tilrettelegging for sosial deltakelse og ansatte med god pedagogisk kompetanse.

Rett til å bli prioritert ved opptak

Alle barn har rett til barnehageplass etter at de har fylt ett år. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak. Les mer på Lovdata.

Noen få barn har for dårlig helse til å kunne være hele eller deler av dagen i barnehagen. Det finnes ingen sikker oversikt over hvor mange dette utgjør, men det antas at antallet er lavt. Barna har like fullt rett til spesialpedagogisk oppfølging.

Rett til individuell tilrettelegging av pedagogiske tilbud

Barnehageloven gir barn med nedsatt funksjonsevne rett til individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet og barn med særlige behov har også rett til spesialpedagogisk hjelp. Et nært samarbeid med barnets foresatte er en forutsetning for å skape gode vilkår for barnets utvikling.

Dette innebærer at det pedagogiske tilbudet i barnehagen skal være tilpasset barnas alder og funksjonsnivå. Språkstimulering og tidlig hjelp til barn med forsinket språkutvikling inngår også som en del av barnehagens grunnleggende oppgaver.

Tilrettelegging kan være endring av bygg for å tilpasse barnets behov eller støtte til utstyr som barnet trenger for å dra nytte av barnehagetilbudet.

Økning i spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

Om lag 9255 barn, eller 3,4 % av barnehagebarna, fikk spesialpedagogisk hjelp i 2020. I 2008 var antallet rett over 5300 barn, som tilsvarte ca. 2 % av barnehagebarna. Med andre ord har det vært en økning i både andelen og det faktiske antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp. I tillegg til barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp går det omtrent 4 700 barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. ​

De eldste barnehagebarna mottar i større grad spesialpedagogisk hjelp. Dette kan ha sammenheng med at det kan ta tid å oppdage utfordringer hos barn, og at hjelpen settes inn som skoleforberedende tiltak. ​

Spesialpedagogisk hjelp er særlig knyttet til språkutvikling og atferdsvansker, og gis derfor også til barn som ikke har norsk som morsmål.

7 av 10 barn som får spesialpedagogisk hjelp er gutter

72 % av de som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er gutter, flest i alderen 3-5 år.

Flesteparten av barna har språk- og kommunikasjonsvansker

Språk- og kommunikasjonsvansker er det vanligste kjennetegnet ved barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, fulgt av psykososiale vansker, atferdsvansker, utviklingshemming og sammensatte vansker.  ​

Rett til hjelpemidler, tilrettelegging og tilgjengelighet

En del barn med nedsatt funksjonsevne er avhengig av hjelpemidler og tilrettelegging for lek og kommunikasjon. Kommunen har finansieringsansvaret for dette.

Barn under opplæringspliktig alder har rett til tegnspråkopplæring ved behov. Vi har ikke sikre tall på hvor mange barn som mottar dette. Retten gjelder også barnets foreldre. Barn har også rett til skyss når dette av særlige grunner er nødvendig for å motta spesialpedagogisk hjelp. Det mangler også god statistikk om antallet barn som mottar et slikt tilbud. Se Lovdata for mer informasjon.

Halvparten av barnehagene får ekstra ressurser til tilrettelegging

Mellom 15-25 prosent av barn og unge har utfordringer som gjør at de trenger tilrettelegging i barnehage og skole.  ​Det vil si at det er flere barn og unge i barnehage og skole med behov for særskilt tilrettelegging enn de som mottar hjelp i form av spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Vi får derfor ikke en fullstendig oversikt over tilretteleggingen for barn med særskilte behov i barnehagen ved kun å se på omfanget av spesialpedagogisk hjelp.

Kun nær halvparten av barnehagene får tildelt ekstra personalressurser til arbeidet med barn som har et utvidet behov for tilrettelegging.  ​

Flest kommuner bruker ekstra ressurser til assistenter

En evaluering fra 2008 av tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen viste at kommunene i størst grad brukte ekstra ressurser til ekstra personell – herunder assistenter. Omtrent halvparten brukte ressurser på tekniske hjelpemidler, mens 1 av 5 brukte ressurser til skyss.  ​Evalueringen er vel og merke noen år gammel, og bildet kan ha endret seg.

Barn med behov for alternativ supplerende kommunikasjon

Tidligere studier har vist at mellom 5-20 % av barn i barneskolealder har utfordringer med talt kommunikasjon.  ​Disse barna vil ha behov for en annen type oppfølging i undervisningssystemet enn andre barn. Det er særlig viktig at det legges godt til rette for dette i barnehagen gjennom alternativ supplerende kommunikasjon ​.

Barnehagestyrerne rapporterer at 9 av 10 barnehager er tilgjengelige

Barnehager skal være tilrettelagt og ha et fysisk miljø som er utformet slik at alle kan delta aktivt i lek og andre aktiviteter, uavhengig av alder og ferdighetsnivå.

92 % av barnehagestyrerne rapporterte i 2012 at barnehagen var utformet og tilrettelagt slik at den var tilgjengelig for alle.  ​Dette var en økning fra 2002 da 75 % av styrerne oppga det samme. Det er imidlertid viktig å legge til at disse tallene er basert på selvrapportering fra styrerne, og ikke nødvendigvis gir et dekkende bilde av tilgjengeligheten i barnehagene. I tillegg er det noen år siden rapporteringen ble gjort, og bildet kan ha endret seg siden.

Organisering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen

En større andel av barn med nedsatt funksjonsevne er i egne avdelinger i barnehagen enn andre barn. Det er barn med sammensatte vansker som i minst grad deltar i et ordinært barnehagetilbud ved at ca. 1 av 4 er utenfor vanlig avdeling.  ​Imidlertid går det store flertallet av barn med nedsatt funksjonsevne i ordinær avdeling i barnehagen. Blant barn med fysisk funksjonshemming eller utviklingshemming er det en liten andel som er utenfor vanlig avdeling.  ​

I overgangen til barneskolen er det imidlertid langt flere som tas ut av ordinær klasse.

Ansatte i barnehagene

Det å gå i barnehage kan ha mange positive effekter for barns språklige, sosiale og kognitive utvikling. Effektene er størst i barnehager som har høy faglig kvalitet og mange ansatte med relevant utdanning.  ​De ansattes utdanningsnivå er særlig viktig for barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp.

Den største gruppen ansatte i barnehagene arbeider innenfor barnehagenes grunnbemanning. Grunnbemanningen består av pedagogiske ledere og andre ansatte som jobber direkte med alle barna i barnehagen. 

Antallet årsverk til barn som krever ekstra ressursinnsats har økt de siste syv årene, fra 3795 i 2014 til 5118 i 2020. Dette henger sammen med at det er flere barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i 2020.  ​

4 av 10 ansatte er barnehagelærere

I 2020 hadde 43 % av de ansatte i grunnbemanningen i barnehagene barnehagelærerutdanning, som tilsvarer ca. 28 658 årsverk. I tillegg har 1,8 % annen pedagogisk utdanning som tilsvarer kravet til pedagogisk leder. 22 % av de ansatte var utdannet barne- og ungdomsarbeidere.

Barn med nedsatt funksjonsevne i skole

Alle barn får mest ut av undervisning som er tilpasset sitt nivå, og noen trenger ekstra tilrettelegging for å kunne yte sitt beste. Blant de som kan trenge tilrettelegging, er elever med atferdsutfordringer, lese- og skrivevansker, bevegelseshemming, syns- og hørselshemmede og evnerike elever. Tilrettelegging ut fra den enkeltes behov kan handle om fysisk tilrettelegging, spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning.

Deltakelse i skolen er viktig for deltakelse på andre arenaer

Skolehverdagen er for mange den eneste arenaen hvor barn møter og samhandler med jevnaldrende. Skolen er derfor viktig for utvikling av sosial tilhørighet, aktiv deltakelse og identitet. Inkludering i skolen er også viktig for læringsutbyttet.

Barn som blir tatt ut av den ordinære skolen, lærer helt fra de er små at de er annerledes. Samtidig mister de muligheten til å delta i undervisning, lek og nærmiljø sammen med sine jevnaldrende. ​

Forutsetninger for en inkluderende skole

Alle grunnskolebarn har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet de sokner til. Retten til å gå på nærskole sammen med nabobarn er viktig for tilhørighet og inkludering i eget lokalmiljø. Skolene skal også være tilgjengelige for alle barn. Les mer hos Lovdata.

Mange velger bort nærskolen i frykt for manglende ressurser

Barn kan ikke plasseres i en annen skole enn nærskolen uten søknad eller samtykke fra foreldrene. Foreldre skal medvirke i valg av skole, men har ofte ikke reelle alternativ å velge mellom. Skoleeier og skoleleders prioriteringer har ofte innvirkning på deres valg. Mange velger bort nærskolen i frykt for mangel på ressurser og sosial isolasjon for barna sine. Les mer om dette på ung.no.

Når nærskolen ikke er tilgjengelig, blir foreldrene ofte nødt til å velge en skole et annet sted i kommunen. Samtidig viser undersøkelser en klar sammenheng mellom det å gå på nærskolen og det å være sammen med jevnaldrende på fritiden.  ​

Mange grunnskoler er ikke tilstrekkelig fysisk tilgjengelige

Skolen er en viktig arena og en grunnpilar for barn og unges oppvekstsvilkår. Den skal være tilrettelagt slik at barn ikke utestenges grunnet fysiske barrierer. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonshemminger. Alle elever har rett til en arbeidsplass tilpasset deres behov.

En kartlegging gjennomført i 2013 viste likevel at nær 80 % av grunnskolene i Norge ikke var tilstrekkelig tilgjengelige for bevegelseshemmede. Trapper, dører som er tunge og vanskelige å bruke, manglende heiser og manglende tilgjengelige toaletter utgjør fysiske barrierer i skolebyggene. ​

Videre gjennomførte Bufdir en undersøkelse om universell utforming i kommunale bygg blant kommuner i 2017, hvor 83 % av kommunene hadde vurdert hvorvidt skolene i kommunen var universell utformet eller ei. Undersøkelsen fant at:

• 40 % svarte at skolene i stor grad er universelt utformet og tilgjengelige for alle
• 38 prosent svarte i noen grad
• Om lag 9 prosent svarte i liten grad   ​

Nyere undersøkelser viser at oppgraderinger av skolebygg først utløses når skolene støter på behovet når det starter en elev som har behov for tilpasning.  ​

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Det er imidlertid ikke kun fysiske barrierer som kan hindre inkludering. Mange barn og unge med språkvansker vil ha behov for tilrettelegging for å inkluderes på en god måte i undervisningssystemet. Spesielt vil det være behov for ansatte med kompetanse i alternativ og supplerende kommunikasjon.

Spesialundervisning

Alle elever har rett til tilpasset opplæring. Prinsippet om tilpasset opplæring favner både ordinær opplæring og spesialundervisning. Målet er at alle elever skal få en bedre skolehverdag og et bedre læringsmiljø, ved å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av opplæringen. Skolene skal vurdere å prøve ut tiltak i vanlige skoletimer før de avgjør om eleven skal utredes med tanke på spesialundervisning.

Retten til spesialundervisning bygger på at eleven ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet. Retten til spesialundervisning gis som et enkeltvedtak etter en sakkyndig vurdering og kan derfor påklages. Les mer om dette hos Utdanningsdirektoratet.

Andelen med spesialundervisning øker med alderen

7,7 % av alle elever i grunnskolen har enkeltvedtak om spesialundervisning for skoleåret 2020/21. De seneste årene har denne andelen stabilisert seg på litt under 8 %.

Antallet som får spesialundervisning, øker i takt med alder og skoletrinn. Det vil si at det er langt flere i ungdomsskolen som får spesialundervisning enn i barneskolen. I 1. klasse får 3,5 % av elevene spesialundervisning, mens i 10. klasse har andelen steget til 10,4 %.

Det er i tillegg store kjønnsforskjeller. Gutter får i langt større grad enn jenter spesialundervisning. Dette gjelder for alle skoletrinn, og samlet sett gis 68 % av spesialundervisningen til gutter. 

Spesialundervisning iverksettes for sent

En rapport fra 2018 konkluderte at det ventes for lenge før spesialundervisning iverksettes når andelen som mottar den er størst på ungdomstrinnet. Det innebærer at kunnskapshullene for mange av barna allerede er så betydelige at tiltaket ikke vil kunne bidra til noe bedre læringsutbytte.  ​

Kompetanse og lærertetthet reduserer behovet for spesialundervisning

Økt lærertetthet kan bidra til mindre behov for spesialundervisning. Den viktigste betingelsen for dette er at lærerne har god kompetanse og tilgang på spesialpedagogisk støttepersonale. Det å inkludere elever med særskilte behov i ordinær undervisning kan også ha en positiv sosial effekt på alle elever.

Organisering av spesialundervisningen

En viktig diskusjon i forbindelse med spesialundervisning dreier seg om hvor undervisningen finner sted – i den ordinære klassen eller utenfor klassen i mindre eller større grupper.

52 % får spesialundervisningen utenfor den ordinære klassen

Omtrent 52 % av elevene som mottar spesialundervisning, får dette utenfor sin ordinære klasse. Dette skjer enten i små grupper eller alene med en lærer eller assistent. Det har samtidig vært en jevn økning i andelen som hovedsakelig får spesialundervisningen i den ordinære klassen de senere årene. I 2013/14 var andelen 28 prosent, mens den nå er 48 prosent.  ​

Flere studier  ​dokumenterer at barn og unge med ulike typer funksjonsnedsettelser i for liten grad blir inkludert i skole og fritid. En tidligere studie finner at andelen barn som mottar undervisningen i egne grupper eller klasse tydelig øker fra barnehage til barneskole, og fortsetter fra barneskole til ungdomsskole.  ​Reduksjonen i klasseromdeltakelse gjelder for alle barn med nedsatt funksjonsevne, men er klart tydeligere for barn med sammensatte vansker og utviklingshemming enn for barn med fysisk funksjonshemming.  ​

Enkelte undersøkelser peker på at dagens spesialpedagogiske system virker ekskluderende ettersom organiseringen fører til en manglende tilhørighet i fellesskapet av andre barn og unge.  ​ 13 % av barna som mottar spesialundervisning får den hovedsakelig alene.  ​

Unge med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning

Individuell tilrettelegging og universell utforming av læringsmiljøet i høyere utdanning er lovfestet i både universitets- og høgskoleloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Høyere utdanning er en av de viktigste forutsetningene for at personer med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid. Utdanning har større betydning for denne gruppa enn for befolkningen for øvrig.

Utdanningsnivå

Av personer med nedsatt funksjonsevne har 40 % ikke utdanning utover grunnskolen, mot 25 % i befolkningen totalt.

Utdanning har dobbel effekt for personer med nedsatt funksjonsevne

Den lave andelen personer med nedsatt funksjonsevne med høyere utdanning er bekymringsverdig, særlig ettersom vi vet at utdanning er viktigere for denne gruppa enn for befolkningen for øvrig for å komme inn i arbeidsmarkedet.  ​

Sammenlignet med personer med funksjonsnedsettelse som har grunnskoleutdanning som høyeste utdanning har personer med funksjonsnedsettelse og videregående utdanning 2,3 ganger større sjanse for å være yrkesaktiv. Om de har høyere utdanning har de 4,5 ganger større sjanse. For personer uten funksjonsnedsettelser er tallene henholdsvis 1,3 og 2,3 ganger høyere sammenlignet med personer med kun grunnskoleutdanning. Slik sett har utdanning dobbel effekt blant personer med nedsatt funksjonsevne. ​

22 % av unge med nedsatt bevegelsesevne har grunnskole som høyeste utdanning

Tidligere studier har vist at personer med nedsatt bevegelsesevne har vanskeligere inngang til arbeidsmarkedet enn befolkningen for øvrig, inkludert syns- og hørselshemmede. ​

Tall fra DFØs innbyggerundersøkelse i 2019 viser at 22 % av bevegelses-, syns- og hørselshemmede har grunnskole som høyeste utdanningv

Færre med nedsatt funksjonsevne har høyere utdanning

Det er betraktelig færre personer med nedsatt funksjonsevne som har minst ett år høyere utdanning sammenlignet med befolkningen generelt. I 2019 oppga 30 % av personer med nedsatt funksjonsevne i alderen 25-44 år at de hadde minst ett år høyere utdanning. Blant befolkningen generelt var andelen på 46 %.

Hindringer og virkemidler i høyere utdanning

Studenter med nedsatt funksjonsevne møter på mange områder flere hindringer enn andre studenter. Hvilke barrierer studentene møter varierer mellom ulike typer funksjonsnedsettelser, hva studiet krever og hvordan forholdene er tilrettelagt.

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en undersøkelse der målsettingen var å kartlegge barrierer i høyere utdanning blant studenter med nedsatt funksjonsevne. ​ Kartleggingen  ​viser at studenter med funksjonsnedsettelser opplever pedagogiske, fysiske, digitale og sosiale barrierer.

Mange opplever at de må jobbe hardere med studiet

Om lag 80 % av respondentene opplever at de må jobbe hardere med studiet enn andre, og at de må bruke mye tid på å organisere studiehverdagen som en følge av deres funksjonsnedsettelse. Videre oppgir rundt 40 % at de som følge av funksjonsnedsettelsen har redusert studieprogresjon. Av disse svarer 2 av 3 at bedre tilrettelegging kunne ha redusert disse negative konsekvensene.

Fysiske barrierer i høyere utdanning

Mangel på universell utforming av bygg og fysiske omgivelser ved lærestedet kan begrense deltakelse i høyere utdanning for studenter med nedsatt funksjonsevne. I Probas undersøkelse svarer 27 % av respondentene at de møter fysiske barrierer ved studiestedet, hvorav 16 % ved utforming av forelesningsrom og 10 % ved lesesaler. Av disse respondentene svarte også:

• 25 % at de får fysisk tilrettelegging eller bruker hjelpemidler
• 35 % at hvilerom, egen kontorplass eller stille leserom kunne ha redusert barrierene
• 20 % at universell utforming eller økt tilgjengelighet ville redusert de fysiske barrierene

Pedagogiske barrierer i høyere utdanning

Probas undersøkelse viser at om lag 80 % av respondentene opplever pedagogiske barrierer ved lærestedet. Nesten halvparten oppgir at eksamen og egenstudier er arenaer der de opplever barrierer, 40 % oppgir at de møter utfordringer i forelesningssituasjonen, og 35 % svarer at innleveringsoppgaver utgjør en pedagogisk barriere. På spørsmål om pedagogisk tilrettelegging eller hjelpemidler, oppgir nesten 25 % at de mottar dette i studiene i dag.

Av de som opplever pedagogiske barrierer, svarer:

• 50 % at disse kunne ha vært redusert dersom det var mulig å se opptak av undervisningen, og dersom pensum var tilrettelagt i elektronisk format
• 44 % at utdeling av forelesningsnotater og 42 % at lydopptak av undervisningen ville ha redusert utfordringene

Digitale barrierer i høyere utdanning

Studieaktiviteten i høyere utdanning foregår i økende grad ved bruk av digitale verktøy. Ulike digitale løsninger kan fungere som hjelpemiddel for studenter med nedsatt funksjonsevne. Samtidig kan slike løsninger også oppleves som en barriere i studiehverdagen.

I Probas undersøkelse oppgir 27 % av respondentene at de møter digitale barrierer som følge av sin funksjonsnedsettelse. Nesten 20 % av respondentene oppgir at bruk av slike digitale læremidler oppleves som en barriere, og 10 % oppgir at de møter utfordringer med digitale tekst- og analyseverktøy. Like stor andel opplever barrierer knyttet til bruk digitale læreplattformer som nettsider for innlevering og kommunikasjon mellom elever og ansatte. Nesten 30 % oppgir at de får digital tilrettelegging eller hjelpemidler ved studiestedet.

Blant respondentene som opplever digitale barrierer, svarer:

• 40 % at universell utforming av digitale verktøy kunne ha redusert barrierene
• 35 % at særlig tilgang til digitale læremidler- eller ressurser kunne ha lettet studiehverdagen

Mangel på informasjon om tilrettelegging

Undersøkelsen til Proba viser at personer med nedsatt funksjonsevne ofte har behov for god tilrettelegging for å kunne delta i utdanning på linje med andre. Likevel oppgir nesten 75 % at de ikke fikk informasjon om tilrettelegging eller hjelpemidler fra lærestedet ved studiestart. Om lag 70 % rapporterer at deres behov for informasjon om hjelpemidler og tilrettelegging er udekket.

Boligbarrierer

I Probas undersøkelse svarer 30 % av de som har søkt om eller har bodd i studentbolig at de har opplevd barrierer i studentboligene som følge av funksjonsnedsettelsen. 90 % av disse svarer at økt økonomisk støtte ville redusert barrierene for dem.

Sosiale barrierer

Studenter med nedsatt funksjonsevne opplever også barrierer som påvirker deres muligheter til å delta i sosiale aktiviteter med andre studenter. Nesten halvparten av respondentene oppgir at deres behov for hvile hindrer deltakelse i sosiale aktiviteter. Manglende kunnskap om eller forståelse av funksjonsnedsettelsen blant andre studenter er også en barriere for deltakelse i det sosiale miljøet. Redusert studieprogresjon og dårlig økonomi er også andre faktorer som oppgis som sosiale barrierer.

Økonomiske barrierer

Statens lånekasse for utdanning tilbyr ekstra støtte for studenter med nedsatt funksjonsevne som tar høyere utdanning. Støtten skal være rettet mot studenter som ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Det ekstra stipendet er per 2021 på 3 622 kroner per måned.  ​

Ordningen med ekstra stipend ble innført i 2011–2012, og det var da omtrent 500 studenter som mottok stipendet. Det har vært en jevn økning i antall mottakere siden 2011, og i skoleåret 2019-2020 var det 8400 studenter som mottok ekstrastipend.  ​

Hvordan kan barrierene reduseres?

Probas undersøkelse viser at:

• De fleste respondentene først og fremst ønsker alternative læringsressurser som video og lydopptak av undervisning, tilgang på digitale læremidler, eller lydbok og utdeling av forelesningsnotater.
• Det er også ønske om mer tilrettelegging på eksamen, for eksempel hjemmeeksamen, tilgang på data, enerom eller større fleksibilitet i perioder med vesentlige plager.
• Mange ønsker seg mer oppfølging, støtte og individuell tilrettelegging underveis i studiet

Kilder

Bufdir (2020). Universell utforming. Tilstandsanalyse og kunnskapsstatus. Oslo: Bufdir

DFØ (2019). Innbyggerundersøkelsen 2019.

ECON (2003). Funksjonshemmede og arbeid: En kartlegging av situasjonen for synshemmede, hørselshemmede og rullestolbrukere. Oslo: ECON Senter for økonomisk analyse

Econ Pöyry (2008). Tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet Rapport nr. 61, 2008). Oslo: Econ: Kunnskapsdepartementet

Elnan, I. (2010). Idrett for alle? Studie av funksjonshemmedes idrettsdeltagelse og fysiske aktivitet. (NTNU Rapport, 2010). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS, Senter for idrettsforskning.

FHI (2012). Språkvansker hos barn. (Lest: 23.06.20121)

Finnvold, J. E. (2013). Langt igjen? Levekår og sosial inkludering hos menneske med fysiske funksjonsnedsetjingar. (NOVA Rapport nr. 12, 2013). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Finnvold, J. E. & Grue, L. (2014). Hjelp eller barrierer? En undersøkelse av betingelser for høyere utdanning for ungdom med nedsatt funksjonsevne. (NOVA Rapport nr. 8, 2014). Oslo:Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Kermit, P., Tharaldsteen, A. M., Haugen, G. M. D., & Wendelborg, C. (2014). En av flokken? Inkludering og ungdom med sansetap – muligheter og begrensninger. (NTNU Rapport, 2014). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Lånekassen (2021a).  Universitet og høgskole. (Lest: 23.06.2021)

Lånekassen (2021b). Hovedtall. (Lest: 23.06.2021)

Mogstad, M., & Rege, M. (2013). Barnehagens betydning for vanskeligstilte barn. I Oppvekstrapporten 2013. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Mørland, B. (red.) (2011). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet Temahefte, 2011). Oslo: Kunnskapsdepartementet

Nordahl, T. m.fl. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Bergen: Fagbokforlaget.

Norges handikapforbund (2012). Åtte av ti skoler stryker på tilgjengelighet. Handikapnytt.no (Lest: 12.3.2015)

Proba (2018). Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne.  Oslo: Proba samfunnsanalyse

Ramm, J. & Otnes, B. (2013). Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling. (SSB Rapporter nr. 8, 2013). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

SSB/ Barnehagestatistikk, tabell 09344 og 06808.

Tøssebro, J., & Wendelborg, C. (2014): Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Utdanningsdirektoratet (2013). Utdanningsspeilet 2013. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2013). Opplæring i eller utenfor den ordinære klassen? (Statistikknotat nr. 03, 2013). Oslo: Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet (2018). Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018

Utdanningdsdirektoratet (2021a). Fakta om barnehager 2020.

Utdanningsdirektoratet (2021b). Fakta om grunnskolen 2020-21.

Utdanningsdirektoratet (2021c). GSI: Grunnskolens informasjonssystem.

Wendelborg, C. (2014). Fra barnehage til videregående skole - veien ut av jevnaldermiljøet. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.35-58). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Wendelborg, C. & Paulsen, P. (2014). Inkludering i skolen - inkludering på fritida? I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.59-78). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Wendelborg, C., Caspersen, J., Svendsen, S., Haugset, A. S., Kongsvik, T. og Reiling, R. B.​ (2015). Barnehagetilbudet til barn med særlige behov. Trondheim: NTNU Sammfunsforskning

Wendelborg, C., Røe, M., Molden, T. H. og Wik, S. E. (2020). Barrierer i det fysiske læringsmiljøet for elever med nedsatt funksjonsevne. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning

Kontakt