Helse for personer med nedsatt funksjonsevne

Hovedpunkter

Funksjonsnedsettelsen kan gi helseproblemer

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser». Selv om denne tilstanden er noe uoppnåelig, så viser den at helse ikke bare omfatter fysisk sykdom, men at hvordan man har det psykisk og i relasjon til andre også er viktig.

For en person som er blind eller døv, er spørsmål om helse noe helt annet enn spørsmål om funksjonsnedsettelse. Selv om en person ikke kan se, kan vedkommende likevel være frisk, ha god helse og gode relasjoner. Likevel vil både opplevelsen og indikatorene vi bruker på helse og funksjonsnedsettelse, overlappe sterkt for personer med psykiske vansker, smerter eller progredierende sykdommer​. ​

Når vi skal sammenligne helsen til personer med og uten funksjonsnedsettelse, må vi derfor ta høyde for at det kan være uklare grenser mellom funksjonsnedsettelse og helseproblemer.

Fysisk helse

Selv om nedsatt funksjonsevne ikke nødvendigvis er ensbetydende med dårlig helse, henger en del funksjonsnedsettelser sammen med kronisk sykdom og andre helseproblemer. Dette bidrar til at helsetilstanden for personer med nedsatt funksjonsevne generelt er noe dårligere, enn for befolkningen i sin helhet.

Egenvurdert helse

Hva ulike personer legger i begrepene god og dårlig helse varierer. Derfor blir helse ofte målt ut ifra medisinske mål som baserer seg på diagnoser. Likevel er det individet selv som vet best «hvor skoen trykker», og dermed er best egnet til å definere sin egen helse. Det kan også bidra til å avdekke om det finnes systematiske forskjeller i oppfatningen av egen helse blant personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen generelt.

Personer med nedsatt funksjonsevne har langt dårligere egenvurdert helse

Blant personer med nedsatt funksjonsevne oppgir 36 % at de vurderer egen helse som dårlig, mot 8 % i befolkningen generelt. Dette nivået har holdt seg relativt stabilt siden 2008.

Uklar kjønnsforskjell

I befolkningen generelt vurderer kvinner sin egen helse som dårlig i større grad enn hva menn gjør. Blant personer med nedsatt funksjonsevne er imidlertid kjønnsforskjellen mindre tydelig, med en del variasjon i tallene fra år til år. I 2019 oppga 35 % av menn og 37 % av kvinner med nedsatt funksjonsevne at de hadde dårlig helse.

Personer med nedsatt funksjonsevne er langt mindre tilfredse med sin fysiske helse

Over halvparten med nedsatt funksjonsevne oppgir at de er lite fornøyde med sin egen fysiske helse. Til sammenligning svarer over halvparten i befolkningen at de er middels fornøyde med sin fysiske helse.

Smerter, diabetes og astma er vanligere blant personer med nedsatt funksjonsevne

SSB utførte i 2010 en undersøkelse om helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. ​ Selv om undersøkelsen er relativt gammel, inneholder den flere relevante og viktige funn, som trolig fremdeles er gjeldende:

• Personer med nedsatt funksjonsevne har i større grad varige eller stadig tilbakevendende smerter i kroppen enn befolkningen generelt.
• Både i befolkningen generelt og blant personer med nedsatt funksjonsevne har kvinner mer smerter enn menn.
• Menn og kvinner med nedsatt funksjonsevne har i større grad hodesmerter eller migrene enn hva andre har. Undersøkelsen avdekker også at det er en overvekt av kvinner som har hodesmerter.
• Personer med nedsatt funksjonsevne oppgir at de benytter mer smertestillende medikamenter.
• Andelen som oppgir å ha astma, og andelen som har diabetes, er i overkant av dobbelt så stor blant personer med nedsatt funksjonsevne som i befolkningen generelt.

Helse blant personer med utviklingshemming

Personer med utviklingshemming har ofte dårligere helse enn befolkningen ellers. Først og fremst har de en økt risiko for andre tilstander og diagnoser i tillegg til den kognitive funksjonsnedsettelsen.

I tillegg har de en økt risiko for å utvikle kroniske sykdommer og livsstilssykdommer. Dette henger sammen med at flere personer med utviklingshemming har et usunt kosthold og er mindre aktive enn befolkningen ellers. ​ For mange starter også aldringsprosessen tidligere enn normalt, noe som øker risiko for demens, syns- og hørselsvansker. ​

Fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for vekst og utvikling samt at det har en rekke positive helseeffekter og reduserer risikoen for mange sykdommer.

1 av 5 med nedsatt funksjonsevne er fysisk inaktiv

Det store flertallet av befolkningen generelt, også personer med nedsatt funksjonsevne, er fysisk aktive på et eller annet nivå. Imidlertid er det en klar forskjell i andelen som er fysisk inaktive blant personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen generelt. 21 % med nedsatt funksjonsevne er inaktive, mens tilsvarende i befolkningen er 13 %. Les mer om deltakelse og fritid blant personer med nedsatt funksjonsevne.

Tannhelse

Personer med nedsatt funksjonsevne har dårligere tannhelse

God tannhelse er viktig for den generelle helsesituasjonen. Tallene fra levekårsundersøkelsen til SSB som ble utført i 2019, viser at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad enn befolkningen generelt oppga å ha dårlig tannhelse.

Andelen med dårlig tannhelse i hele befolkningen har holdt seg mer eller mindre stabil siden 2008. For personer med nedsatt funksjonsevne har andelen variert mellom undersøkelsene. Dette kan skyldes få respondenter med nedsatt funksjonsevne i undersøkelsene. Av respondentene med nedsatt funksjonsevne var det mellom 12 og 18 % som svarte at de hadde dårlig eller svært dårlig tannhelse mellom 2008 og 2019.

Psykisk helse

I definisjoner av nedsatt funksjonsevne inngår ofte vedvarende psykiske lidelser og vansker. Det betyr at den psykiske helsen blant funksjonshemmede generelt vil være dårligere enn for befolkningen generelt. Også blant personer med andre typer funksjonsnedsettelser er psykiske vansker mer utbredt.

Psykisk helse blant unge

9 av 10 barn og unge oppgir at de er fornøyde eller svært fornøyde med livet og at de trives på skolen. Men en økende andel oppgir å ha å ha psykiske plager. ​

Barn med kroniske sykdommer har en økt risiko for emosjonelle og atferdsmessige plager, særlig har barn med nevrologiske lidelser hyppigere forekomst av psykiske lidelser. ​

Psykisk helsevern for barn og unge 

I Norge behandles rundt 5 % av barn og ungdom i alderen 0-17 år hvert år i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Blant jenter fra 13 år og eldre er de hyppigste henvisningsgrunnene depresjon, angstlidelser og spiseforstyrrelser, mens for aldersgruppen 7-12 år er det mistanke om ADHD som er vanligst. Det er imidlertid en større andel gutter som behandles for mistenkt ADHD, og dette er den hyppigste henvisningsgrunnen blant gutter mellom 7 og 12 år. For gutter over 12 år er mistanke om depresjon og ADHD de vanligste henvisningsgrunnene. ​

Psykisk helse blant voksne

Psykiske vansker er utbredt i den norske befolkningen, og mellom 30 % og 50 % vil kvalifisere for en psykiatrisk diagnose én eller flere ganger i løpet av livet.  ​

Mange med nedsatt funksjonsevne har betydelige psykiske vansker

I 2019 vurderte nesten 30 % av personer med nedsatt funksjonsevne mellom 20 og 66 år at de hadde betydelige psykiske vansker. Det er en klar forskjell fra befolkningen i sin helhet, der det var i overkant av 10 %.

Menn og kvinner rammes av ulike lidelser

I 2019 var andelen kvinner med betydelige psykiske vansker nesten dobbelt så stor som andelen menn. Blant kvinnene med nedsatt funksjonsevne opplever nesten 1 av 3 betydelige psykiske vansker, mens 1 av 4 menn med nedsatt funksjonsevne melder om det samme. Det er ikke bare en kjønnsforskjell i andel med psykiske vansker, men det er også en forskjell i hva slags type lidelser menn og kvinner rammes av.

De fleste studier har vist høyere forekomst av angst og depressive lidelser blant kvinner enn blant menn. På den annen side er rusrelaterte lidelser mer enn dobbelt så vanlig blant menn som blant kvinner. ​

Mindre tilfredse med egen psykiske helse

Hvordan man oppfatter sin egen psykiske helse kan bidra til å belyse hvorvidt man er tilfreds med tilværelsen. Personer med nedsatt funksjonsevne er mindre tilfredse med egen psykiske helse, sammenlignet med befolkningen sett i ett.

Blant personene med nedsatt funksjonsevne svarer 35 % at de er lite fornøyde med sin psykiske helse, mot 22 % i befolkningen som helhet. Videre ser man at en mindre andel av personene med nedsatt funksjonsevne svarer at de er svært fornøyde med sin psykiske helse, sammenlignet med befolkningen totalt.

Flere med nedsatt funksjonsevne er plaget av ensomhet

I 2019 oppga 10 % med nedsatt funksjonsevne at de hadde vært ganske mye eller veldig plaget med ensomhet i løpet av en periode på 2 uker. I befolkningen generelt var det 5 %. Les mer i artikkelen om deltakelse og fritid. 

Psykiske vansker blant utviklingshemmede

Det er få norske studier av den psykiske helsetilstanden til personer med utviklingshemming. Internasjonale studier viser for øvrig at forekomsten av psykiske lidelser blant utviklingshemmede er høyere enn i befolkningen generelt. Anslagene varierer imidlertid, noe som skyldes både varierende diagnostisk metode og varierende populasjoner.

Ofte antas det at mennesker med lett psykisk utviklingshemming har en doblet risiko for psykiatrisk lidelse, mens personer med mer alvorlig utviklingshemming har en risiko som er 3 til 5 ganger høyere enn det vanlige.  ​

Livskvalitet

Våren 2020 gjennomførte SSB en befolkningsundersøkelse om livskvalitet. Resultatene kan sammenlignes mellom personer med nedsatt funksjonsevne og hele befolkningen. Undersøkelsen viser at personer med nedsatt funksjonsevne har gjennomsnittlig dårligere subjektiv livskvalitet enn befolkningen sett i under ett.

Personer med nedsatt funksjonsevne har lavere tilfredshet med livet

Muligens på grunn covid-19-pandemien, var befolkningen jevnt over mindre tilfredse med livet da livskvalitetsundersøkelsen ble gjennomført i mars 2020. ​ Uavhengig av dette, skåret personer med nedsatt funksjonsevne signifikant dårligere på tilfredshet med livet enn befolkingen i sin helhet.

Personer med nedsatt funksjonsevne opplever mindre psykologisk mestring

I tillegg til hvor fornøyde vi er med livene våre, er også psykologisk mestring avgjørende for den subjektive livskvaliteten vår. I SSBs livskvalitetsundersøkelse måles psykologisk mestring gjennom optimisme for fremtiden, mening med livet, engasjement og mestring. ​

Personer med nedsatt funksjonsevne har lavere forventninger til livet sitt om 5 år, og opplever i mindre grad mening, engasjement og mestring med livet, enn befolkningen generelt.

Bruk av helsetjenester og tekniske hjelpemidler

Resultatene fra DFØs Innbyggerundersøkelse for 2019 viser at personer med nedsatt funksjonsevne benytter offentlige helsetjenester i større grad enn befolkningen ellers.

Funksjonshemmede er oftere i kontakt med sykehus

40 % av befolkningen har vært i kontakt med sykehus i løpet av det siste året. Til sammenligning har 61 % av personer med nedsatt funksjonsevne vært i kontakt med sykehus det siste året. Videre er personer med funksjonsnedsettelser oftere i kontakt med både fastlege og legevakt.

Kommunale pleie- og omsorgstjenester

Kommunale helse- og omsorgstjenester består hovedsakelig av ulike former for hjemmetjenester, som for eksempel hjemmesykepleie og praktisk bistand, opphold i institusjon (for eksempel sykehjem), og tilbud om avlastningstiltak, støttekontakt og omsorgslønn. Som en del av ordningen med praktisk bistand skal alle kommuner ha tilbud om Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ​. ​

I befolkningen generelt mellom 0 til 66 år mottar 3,5 % kommunale pleie- og omsorgstjenester. I 2020 var fire av ti mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester under pensjonsalder, og 30 % var under 50 år.

Den mest brukte omsorgstjenesten er helsetjenester i hjemmet

De fleste mottakere av omsorgstjenester i kommunene, mottar helsetjenester i hjemmet. En fjerdedel av mottakerne av denne tjenesten var under 50 år.

I 2020 var det i underkant av 51 000 beboere i boenheter ​ som kommunene stiller til disposisjon for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne som trenger bistand. En stor andel av beboerne er eldre personer over 67 år. Imidlertid var 44 % under 67 år, og 25 % under 50 år. 

Den største andelen av brukere som bor på institusjon over lengre perioder er fra 80 år og eldre, og de utgjør tre fjerdedeler av beboerne. Det er kun 2 % av brukere av tjenesten langtidsopphold på institusjon som er under 50 år.

Tre av fem brukere med støttekontakt er under 50 år

Personlig assistanse er et tjenestetilbud som er beregnet for personer med betydelige funksjonsnedsettelser, med behov for hjelp for å kunne leve et vanlig liv. Tilbudet omfatter praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, herunder bistand til deltagelse i fritidsaktiviteter. Målet er å bidra til at enkeltindivider får et aktivt og mest mulig uavhengig liv, til tross for funksjonsnedsettelsen. ​ Tre av fem brukere som får tildelt støttekontakt er under 50 år, mens 20 % av mottakerne er mellom 50 og 66 år.

Avlastningstiltak er et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Tjenesten skal gi private omsorgsytere fritid, ferie og mulighet for å delta i vanlige aktiviteter i samfunnet. ​ Om lag 70 % av mottakerne av dette tilbudet er omsorgspersoner for brukere under 50 år.

3500 mottar brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

BPA er en ordning som skal bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Tre av fem mottakere av BPA er under 50 år, og om lag 30 % er mellom 50 og 66 år. Samlet sett er nærmere 90 % under pensjonsalder. Mellom 2011 og fram til 2013 var antallet mottakere av BPA stabilt på omtrent 2900 personer. Fra 2013 har antallet økt til nesten 3700. Vi kan anta at økningen henger sammen med at BPA ble en lovfestet rettighet fra 1. januar 2015.

En feilregistrering i 2017 medfører at tallet her er noe høyere enn hva som var reelt. 

Tekniske hjelpemidler

I 2020 publiserte SSB for første gang registerbasert statistikk om personer med funksjonsnedsettelse. Statistikken omfatter blant annet bruk av tekniske hjelpemidler ​, som i stor grad gis til personer med varig funksjonsnedsettelse. 

I 2020 var det totalt 526 000 unike brukere, som mottok minst ett hjelpemiddel. Det utgjør om lag 10 % av befolkningen. Det er flere kvinner enn menn som mottar minst ett hjelpemiddel, 11 mot 8 %. En kartleggingsstudie fra Solberg m.fl.  viser at kvinner får flest hjelpemidler i alle kategorier for tilpassing av hjemmet, samtidig som menn får flest hjelpemidler som er motorisert, inneholder en elektronisk komponent eller skal bidra til økt mosjon og trening.

Den største gruppen brukere av tekniske hjelpemidler er de over 67

De over 67 år utgjør 39 % av alle brukerne av tekniske hjelpemidler. I denne aldersgruppen var det 25 % av befolkningen som brukte minst ett hjelpemiddel i 2019. Aldersgruppen med lavest andel brukerne er aldersgruppen 30 til 44 år, kun åtte prosent. Nesten 65 000 brukere av tekniske hjelpemidler er under 18 år.

SSB publiserer omfattende levekårsstatistikk om brukere av tekniske hjelpemidler innen 13 ulike kategorier. For å lære mer, besøk SSB sin statistikkbank.

Udekket behov for helsetjenester

Personer med nedsatt funksjonsevne benytter helsetjenester i større grad enn andre. Imidlertid er det fortsatt en større andel med nedsatt funksjonsevne som har et udekket behov for helsetjenester, enn i befolkningen generelt.

Mange med nedsatt funksjonsevne har et udekket behov for legetjenester

De seneste årene har omtrent 10 % med nedsatt funksjonsevne oppgitt at behovet for legetjenester ikke er dekket, mens for befolkningen generelt var det 3 %.

1 av 5 har et udekket behov for tannhelsetjenester

Det er også en høyere andel personer med nedsatt funksjonsevne som har et udekket behov for tannhelsetjenester, enn i befolkningen generelt. En av ti i befolkningen oppga i 2019 at de hadde et udekket behov, mens en femtedel av personene med nedsatt funksjonsevne opplevde det samme.

10 % med nedsatt funksjonsevne har et udekket behov for psykiatriske helsetjenester

I 2019 oppga 1 av 10 personer med nedsatt funksjonsevne at de hadde et behov for psykiatriske helsetjenester ​som ikke ble dekket. I befolkningen generelt var det 1 av 20. Kvinner, uavhengig av om de har en funksjonsnedsettelse, oppga i større grad å ha et udekket behov for psykiatriske helsetjenester. 

Kilder

Bakken, Anders (2020). Ungdata 2020 – Nasjonale resultater. Oslo: NOVA Oslo Met

Cooper, S. A., Smiley, E., Morrison, J., Williamson, A., & Allan, L. (2007). Mental ill-health in adults with intellectual disabilities: prevalence and associated factors. British Journal of Psychiatry, 190(1), 27–35.

Einfeld, S.L, Ellis, L.A., & Emerson, E. (2011). Cormobidity of intellectual disability and mental disorder in children and adolescents: A systematic review. Journal of Intellectual & Developmental Disabilities, 36(2), 137–143.

Emmerson E., & Hatton, C. (2007). Mental health of children and adolessents with intellectual disabilities in Britain. British Journal of Psychiatry, 191(6), 493–499.

Folkehelseinstituttet (2014). Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge. (FHI Rapport nr. 4, 2014). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Helse- og omsorgsdepartementet (2013). Omsorgstjenesten. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/helse--og-omsorgstjenester-i-kommunene/omsorgstjenesten/id426407/

Helsetilsynet (2017). Rett til avlastningstiltak. Hentet fra: https://www.helsetilsynet.no/rettigheter-klagemuligheter/helse--og-omsorgstjenester/rett-til-kommunale-helse--og-omsorgstjenester/rett-til-avlastningstiltak/Indergård, P. J., Krogh, F. (2020). Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2019. Oslo: Helsedirektoratet

Helsetilsynet (2015). Rett til personlig assistanse, opplæring og støttekontakt. Hentet fra: https://www.helsetilsynet.no/rettigheter-klagemuligheter/helse--og-omsorgstjenester/rett-til-kommunale-helse--og-omsorgstjenester/rett-til-personlig-assistanse-opplaring-og-stottekontakt/

Kittelsaa, A., S.E., Wiik og J. Tøssebro. 2015. Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne: Fellestrekk og variasjon. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning

NAKU (2007). Helseoppfølging og personer med utviklingshemming. Trondheim: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming.

NOU 2016:17. På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Barne- og likestillingsdepartementet.

Ramm, J. (2010). På like vilkår? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. (SSB Statistiske analyser, 2010). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Skullerud, E., Linaker, O. M., Svenning, A. C., & Torske, H. (2000). Psykisk helse blant mennesker med utviklingshemming. Tidsskrift for Den norske legeforening, 120, 3246–3248.

Smiley, E., Cooper, S-A., Finlayson, J., Jackson, A., Allan, L., Mantry, D., … Morris, J. (2007). Incidence, and predictors of mental ill-health in adults with intellectual disabilities. British Journal of Psychiatry, 191(4), 313–319.

Solberg, A., Sund, F., Malasevska, I. (2019). Kjønnsdelte hjelpemidler? Kartlegging av hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne. Hamar: Likestillingssenteret

SSB (2020). Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester.

SSB (2019). Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse.

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Kontakt