Deltakelse og fritid

Hovedpunkter

6000

FN-konvensjonen

Deltakelse i sosiale aktiviteter

Personer med nedsatt funksjonsevne deltar i mindre grad enn den øvrige befolkningen i sosiale aktiviteter. Dette kan blant annet skyldes holdninger i samfunnet og manglende fysisk tilrettelegging. Å delta i sosiale sammenhenger er viktig for alle mennesker og er derfor en grunnleggende rettighet. I barneårene er det særlig viktig å være med venner  for å utvikle sosial kompetanse, bygge relasjoner og for generell livskvalitet.

Mange opplever vansker med sosial kontakt grunnet varige helseproblemer

I 2019 oppga 11 % av personer med nedsatt funksjonsevne at de har vansker med sosial kontakt grunnet varige helseproblemer. ​ Blant befolkningen generelt oppga 4 % det samme. Vi ser også at mens 5 % av befolkningen generelt er ensomme, er andelen 10 % blant personer med funksjonsnedsettelse.  

Videre ser vi at personer med funksjonsnedsettelse også i større grad enn befolkningen for øvrig har blitt hindret fra deltakelse på kulturelle arrangementer eller andre sosiale aktiviteter på grunn av helseutfordringer og/eller manglende tilrettelegging.

Dette kan blant annet indikere at mange steder hvor sosiale aktiviteter foregår, er for dårlig fysisk tilrettelagt. Eksempelvis vet vi at dette gjelder idrettsanlegg, kulturelle arenaer, samt venner og bekjentes boliger. ​ Vi vet også at kollektivtransport er mindre tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse. ​

Færre opplever sosial og praktisk støtte i hverdagen

10 % av befolkningen generelt opplever lite sosial eller praktisk støtte i hverdagen. Andelen blant personer med nedsatt funksjonsevne er 15 %. Dette er særlig relevant med tanke på at det er flere blant personer med nedsatt funksjonsevne som har større behov for slik støtte i hverdagen.

Barn med nedsatt funksjonsevne deltar mindre i sosiale aktiviteter på fritiden

Barn med nedsatt funksjonsevne har mindre samvær med jevnaldrende enn andre barn. ​ Dette gjelder både i uorganisert fritid hjemme med venner og i organiserte aktiviteter.

Redd Barna gjennomførte også i 2019 en spørreundersøkelse blant norske kommuner, der 75 %  av de spurte kommunene blant annet svarte at de ikke har transportordninger for barn og unge med særskilte behov.

Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne barn deltar mindre

Foreldrene til barn med nedsatt funksjonsevne oppgir at de i langt mindre grad enn andre foreldre deltar i kultur- og idrettsarrangementer. 

Deltakelse i fritidsaktiviteter og friluft

Idrett, friluftsliv og kulturliv er viktige arenaer for samfunnsdeltakelse. Mange personer kan imidlertid ikke delta i ulike fysiske og sosiale aktiviteter på grunn av helseproblemer og manglende tilrettelegging.

Fremdeles barrierer for et friluftsliv for alle

Personer med nedsatt funksjonsevne deltar i mindre grad i friluftsaktiviteter  ​enn befolkningen for øvrig. Dette indikerer at friluftslivet fremdeles ikke er like tilgjengelig for alle, og at fysiske barrierer fremdeles spiller en stor rolle. Fra Kartverkets kartlegginger kan vi for eksempel se at det fremdeles er en stor andel av uteområdene som kan brukes til friluftsaktiviteter som ikke er tilgjengelige for. ​ Bufdirs kommuneundersøkelse fra 2018 viser samtidig at kommunene i økende grad kartlegger universell utforming av uteområder.

1 av 5 er fysisk inaktive

21 % av personer med nedsatt funksjonsevne oppga i 2019 at de er fysisk inaktive (aldri trener eller mosjonerer). ​ Bortsett fra helsemessige utfordringer kan dette henge sammen med at tilgjengeligheten til arenaer der man kan være fysisk aktiv, ofte er for dårlig. ​ Les mer i artikkelen om helse.

I henhold til lovverket skal alle bygg og anlegg til allmenn bruk også være tilgjengelige for alle. Videre er det et krav om at alle idrettsanlegg som mottar midler fra Norsk Tipping, skal oppfylle kravene til universell utforming.

Økende bruk av hjelpemidler til deltakelse

Gjennom NAVs hjelpemiddelsentraler kan personer med nedsatt funksjonsevne låne utstyr som legger til rette for deltakelse i fysisk aktivitet. Personer som er under 26 år kan ved varig nedsatt funksjonsevne få hjelpemidler til lek, trening og aktivisering. Formålet er å opprettholde og bedre barnas motoriske og kognitive funksjonsevne. Les mer om aktivitetshjelpemidler på nav.no.

I 2020 var det ifølge SSBs nye levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse omtrent 6 000 personer totalt som hadde hjelpemidler for lek og fritidsaktiviteter, med en liten overvekt av menn. Omtrent halvparten som mottar slike hjelpemidler er i alderen 0-17 år.

Antallet har økt de siste årene – fra 5 400 i 2015 til 6 000 i 2020, men med en liten reduksjon fra 2019 til 2020.

Organisert idrett

I Norge har særforbundene ansvar for å organisere idrett også for personer med nedsatt funksjonsevne. Alle som vil spille fotball, uavhengig av funksjonsevne, er medlemmer av Norges Fotballforbund, og alle som vil drive med friidrett, er medlemmer av Norges Friidrettsforbund. Dette er en organisering som er unik i verdenssammenheng.

Personer med nedsatt funksjonsevne er underrepresentert i idretten

Idrettsforbundet oppgir å ha om lag 11 000 medlemmer som driver organisert paraidrett. Det er samtidig vanskelig å få sikre tall på hvor mange medlemmer som har nedsatt funksjonsevne ettersom registreringene kun gjelder de som er organisert i paraidretten. Mange personer med funksjonsnedsettelse deltar også i annen organisert idrett (les mer i denne rapporten fra Idrettsforbundet). 

1 av 10 med nedsatt funksjonsevne er medlem av et idrettslag

En mindre andel blant personer med nedsatt funksjonsevne er medlem av et idrettslag sett i forhold til befolkningen ellers. Generelt er det også en kjønnsforskjell, ved at flere menn enn kvinner deltar i idrettslag. Det er ingen stor forskjell mellom personer med ulik form for funksjonsnedsettelse sin deltakelse.

Det er imidlertid mange som driver med idrett uten å være organisert i et idrettslag. I DFØ sin Innbyggerundersøkelse fra 2017 var det med et spørsmål om hvordan man anser mulighetene for å drive med idrett. Resultatene viser at personer med nedsatt funksjonsevne synes mulighetene er dårligere enn befolkningen ellers.

Idretten har mange hindringer

En større andel blant de som ikke har nedsatt funksjonsevne synes mulighetene til selv å drive med idrett er gode i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg til det lavere antallet aktive medlemmer av idrettslag blant personer med nedsatt funksjonsevne gir dette indikasjoner på at mange fortsatt opplever idretten som utilgjengelig. Ifølge Elnan ​ har idretten mange barrierer knyttet til fysisk tilgjengelighet, transport, ledsagere og hjelpemidler.

Kultur

Personer med funksjonsnedsettelse deltar i mindre grad på kulturelle arrangementer. Tall fra 2019 viser at 86 % av befolkningen generelt deltok på slike arrangementer. Andelen av personer med funksjonsnedsettelse var 78 %. Videre ser vi at 7 % av personer med funksjonsnedsettelse har ønsket å delta på kulturelle arrangementer siste året, men grunnet helse/funksjonsproblemer eller manglende tilrettelegging har de ikke deltatt.  

Økonomiske barrierer

For noen kan økonomi være en hindring for å delta i kulturlivet på den måten de ønsker. Dette er særlig relevant for personer med nedsatt funksjonsevne, ettersom de i mange tilfeller vil være avhengige av bistand for å kunne delta på arrangementer og aktiviteter.

Noen kommuner bruker ledsagerbevis som virkemiddel for å sikre at personer med behov for bistand kan delta. Ordningen gir rett til å ha med ledsager gratis på kommunale arrangementer eller andre arrangementer og aktiviteter der beviset godtas. Ordningen er frivillig for kommunene, og det finnes lite statistikk om i hvilket omfang den brukes.

Medvirkning, organisasjonsliv og politisk deltakelse

Personer med nedsatt funksjonsevne er i like stor grad som andre politisk delaktige gjennom valgkanalen og deltar i like stor grad som befolkningen for øvrig i organisasjoner og foreninger. Samtidig er personer med funksjonsnedsettelse ofte underrepresentert i folkevalgte organer.

Like høy valgdeltakelse som befolkningen generelt

I 2017 oppga en like stor andel av personer med nedsatt funksjonsevne at de hadde stemt ved stortingsvalget i 2013, som resten av befolkningen. Dette er et positivt tegn, særlig i lys av at mange norske valglokaler ikke er tilstrekkelig tilgjengelige for alle. Vi har foreløpig ikke tall fra valgene etter 2013.

Elektroniske valg kan fjerne barrierer for mange, men er foreløpig ikke anbefalt

Det har blitt gjennomført forsøk med elektroniske valg. Et viktig formål med slike e-valg vil være å fjerne fysiske barrierer ved demokratisk deltakelse. ​ I en spørreundersøkelse til de som stemte elektronisk ved valget i 2011, svarte 4 % at de hadde gjort dette grunnet funksjonsnedsettelse som gjorde det vanskelig å komme til valglokalet.

En evaluering av e-valgene for personer med nedsatt funksjonsevne viste imidlertid at slike valg også hadde tilgjengelighetsutfordringer. Dette gjaldt særlig i form av IKT-tilgjengelighet. ​

Valglovutvalget som leverte sin rapport i 2020, konkluderte med at de fraråder bruk av elektroniske valg i Norge enn så lenge, og at fysisk stemmeseddel fremdeles skal være gjeldende (Digi.no).  

Interesse og engasjement

Tall fra Innbyggerundersøkelsen ​ viser at personer med nedsatt funksjonsevne i gjennomsnitt er noe mer politisk aktive utenom valgkanalen enn befolkningen ellers. 30 % av personer med nedsatt funksjonsevne oppgir at de aktivt har forsøkt å påvirke en beslutning på Stortinget, mot 27 % i befolkningen ellers. 

Kommunale råd

I september 2007 trådte Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. i kraft. Fra da skulle alle landets kommuner ha råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Loven ble senere opphevet, og råd for personer med funksjonsnedsettelse ble i stedet forankret i ny kommunelov fra valget høsten 2019. Det er utarbeidet en egen forskrift – Forskrift om medvirkningsordninger – som regulerer viktige deler av rådsarbeidet.

Lovfesting av råd åpner for større grad av medvirkning i saker som er viktige for personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom. Rådene er viktige for å sikre at synspunkter og behov til personer med nedsatt funksjonsevne blir ivaretatt både i forvaltningen og i politiske beslutningsprosesser på lokalt nivå.

I 2016 gjennomførte Bufdir en kartlegging av råd for personer med nedsatt funksjonsevne i kommunene. Den viste at nesten alle kommuner har fulgt loven og opprettet råd. Videre viste kartleggingen at kommunene har forespurt funksjonshemmedes organisasjoner om å komme med forslag til kandidater i 86 % av tilfellene.

3 av 4 kommuner har et eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne

I 2016 kartla Bufdir rådene for personer med nedsatt funksjonsevne i kommunene. Bufdirs kartlegging viser at

• 75 % av kommunene har opprettet et eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne.
• 22 % oppgir at de har felles råd for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre
• 1 % har felles råd for nedsatt funksjonsevne, eldre og etnisitet
• 1 % av kommunene har interkommunalt råd og en tilsvarende andel har annen representasjonsordning

En kartlegging foretatt av NIBR i 2013 viste at 85 % av kommunene hadde eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne, mens 13,6 % hadde felles råd for eldre og funksjonshemmede. Vi kan derfor se en tydelig økning i andelen kommuner som velger en løsning med felles råd for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre. Bufdir mener at den beste løsningen er eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Et felles råd vil lett kunne føre til at rådet arbeider mindre med saker som spesielt gjelder personer med nedsatt funksjonsevne.

Sammensetning av rådene for personer med nedsatt funksjonsevne

Bufdirs undersøkelse viser at 57 % av rådsmedlemmene er kvinner, mens 43 % er menn. Aldersfordelingen i rådene er imidlertid nokså skjev. Det er svært få unge i rådene, kun 0,8 % er under 25 år. 90 % av rådsmedlemmene er over 40 år, og over 40 % er over 60 år.

I underkant av 60 % av rådsmedlemmene er brukerrepresentanter. 1 av 3 medlemmer er politikere. Ca. 5 % kommer fra kommunens administrasjon. Bufdir mener det er viktig med god brukerrepresentasjon i rådene. Tallene viser at det stort sett er tilfelle. Bufdir mener også at det er fordelaktig med politikere i rådet fordi det kan øke rådets innflytelse. Tallene viser relativt høy politikerdeltakelse med 33,4 %.

Dersom ansatte i kommuneadministrasjonen sitter i rådet, kan imidlertid dette være problematisk, fordi det kan medføre problemer med inhabilitet. I slike tilfeller bør de kommuneansatte fratre ved behandlingen av saker som de selv har vært med å forberede.

8 av 10 råd har et mandat

Kommunestyret skal vedta mandat for rådene. Undersøkelsen viser at 68 % av rådene har videreført mandat fra forrige rådsperiode, mens kommunestyret har vedtatt nytt mandat for rådet i 16 % av kommunene. Det betyr at 83 % av de kommunale rådene har et mandat.  Dette er en økning sammenlignet med NIBRs kartlegging hvor 75 % av rådene hadde et mandat.

4 av 10 kommuner har ikke gitt tilbud om opplæring

Folkevalgtopplæringen er grunnleggende for alle politiske aktører og utvalg i det kommunale systemet. Folkevalgtopplæringen gir blant annet innblikk i det politiske oppdraget, sammensetning av kommunale og fylkeskommunale organer, forholdet mellom folkevalgte og administrasjonen og kommunale og fylkeskommunale styringsinstrumenter.

Kartleggingen til Bufdir fra 2016 viser at

• 25 % av kommunene har gitt tilbud om å delta på folkevalgtopplæring til alle rådets medlemmer
• 37 % sier at det bare er gitt tilbud om deltagelse til politikermedlemmer i rådet
• nærmere 40 % av kommunene sier at det ikke er gitt tilbud om folkevalgtopplæring til rådet

Det kan være en utfordring dersom ikke alle rådets representanter får opplæring, ettersom rådene skal gi kommunen gode og relevante innspill til riktig tid.

Frivillighet og organisasjonsliv

Tall fra SSB ​ viser at det ikke er noen forskjeller mellom personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen for øvrig når det gjelder deltakelse i frivillige organisasjoner og medlemskap i lag eller foreninger. Omtrent en femtedel av begge grupper oppgir å være aktivt medlem av en organisasjon, et lag eller en forening. Om lag 4 av 10 har utført frivillig arbeid i løpet av det siste året, både blant befolkningen generelt og personer med nedsatt funksjonsevne.

Kilder

Bufdir (2017). Kartlegging av råd for personer med nedsatt funksjonsevne i kommunene

Elnan, I. (2010). Idrett for alle? Studie av funksjonshemmedes idrettsdeltagelse og fysiske aktivitet. (NTNU Rapport, 2010). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Finnvold, J. E. (2013). Langt igjen? Levekår og sosial inkludering hos menneske med fysiske funksjonsnedsetjingar. (NOVA Rapport nr. 12, 2013). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Friluftsrådenes Landsforbund (2010). Oppsummering av kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder. (FL Rapport, 2010). Sandvika: Friluftsrådenes Landsforbund

Grue, L. (2011). Hinderløype Foreldre, barn og funksjonshemming. (NOVA Rapport nr. 19, 2011). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Indikatorsett (2016): Dataene som er referert til inngår i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne. Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Kittelsaa, A., & Berg, B (2014). Interesseorganisasjoner for utviklingshemmede – også for innvandrere? (NTNU Rapport, 2014). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Lovdata (2010). Byggteknisk forskrift (TEK 10). 

Miljøstatus (2016). Friluftsliv

Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007(LKF). (NTNU Rapport, 2009). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Ramm, J., & Otnes, B. (2013). Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling. (SSB Rapporter nr.8, 2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Segaard, S. B., & Saglie, J. (2012). Evaluering av forsøket med e-valg 2011. (ISF Rapport nr. 3,  2012). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

SSB (Statistisk sentralbyrå) (2016). Helseforhold, levekårsundersøkelsen 2015. 

Tøssebro, J., Kittelsaa, A., & Wiik, S. E. (2015). Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne: Fellestrekk og variasjon. (NTNU Rapport, 2015). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning Mangfold og inkludering.

Tøssebro, J., & Wendelborg, C. (2009). Levekår blant personer med kognitive vansker. Analyse basert på levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007. (NTNU Rapport, 2009). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Tøssebro, J., & Paulsen, V. (2014). Foreldres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.126-152). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Sjöholm, M. (2007). Tillgänglighet för rörelsehindrade i Halmstad kommun. En undersökning av sju träningsanläggningar. Halmstad: Högskolan i Halmstad.

Svendby, E. B. (2013). «Jeg kan og jeg vil, men jeg passer visst ikke inn»: En narrativ studie om barn og unges erfaringer med kroppsøvingsfaget når de har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemming). (Doktoravhandling, Norges idrettshøgskole). Oslo: Norges idrettshøgskole.

Wendelborg, C., & Paulsen, V. (2014). Inkludering i skolen – inkludering på fritida? I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.59-79). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Winsvold, M., Nørve, S., Stokstad, S., & Vestby, G.M. (2014). Råd, regler og representasjon – Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. (NIBR Notat nr. 101, 2014). Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning.

Kontakt