Holdninger til lhbtiq-personer

Hovedpunkter

2 av 3

Utvikling i holdninger over tid

Det har blitt gjennomført fire undersøkelser i befolkningen om holdninger til lhbt- og lhbti-personer i Norge. I 2008 og 2013 ble holdninger til lhbt-personer målt. I 2017 og 2022 inkluderte vi spørsmål om holdninger til interkjønnpersoner/personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Sammen viser undersøkelsene en utvikling i holdninger over tid for lhbti-personer. Holdninger til queer-personer har ikke eksplisitt vært inkludert i undersøkelsene.

Andelen med negative holdninger blir mindre over tid

Mellom 2008 og 2022 har andelen med negative holdninger til lesbiske, homofile og bifile blitt vesentlig mindre. For eksempel hadde 20 % av befolkningen negative holdninger til bifile menn i 2008, mens andelen var 6 % i 2022. Nedgangen i andel personer med negative holdninger til homofile, lesbiske og bifile var særlig stor mellom 2008 og 2013. Sammenligner man de ulike gruppene av lhb-personer, er det flest som har negative holdninger til bifile og homofile menn, og færrest som har negative holdninger til lesbiske.

Flere menn enn kvinner er negative til lhb-personer

Flere menn enn kvinner er negative til lhb-personer, og de største kjønnsforskjellene ligger i kvinners og menns holdninger til homofile og bifile menn. I 2022 var 10 % av menn negative til homofile, og 9 % var negative til bifile menn. Blant kvinnene var 2 % negative til homofile og 4 % til bifile menn.

Størst andel med negative holdninger på Sørlandet og Vestlandet

Vi ser også regionale forskjeller i negative holdninger. Generelt er det færrest med negative holdninger i Oslo, mens det på Sørlandet er en større andel som har negative holdninger. Størrelsen på stedet man bor har også en sammenheng med holdninger. Blant de som bor på bygda, har flere negative holdninger til skeive sammenlignet med de som bor i Oslo eller andre byer. 

Hva forklarer befolkningens holdninger til bifile, lesbiske og homofile?

Analyser av holdningsundersøkelsen Opinion gjennomførte på oppdrag av Bufdir i 2022 viser at de faktorene som er mest avgjørende for hvilke holdninger vi har til lhb-personer er å være aksepterende for kjærtegn i offentligheten, åpen for ikke-tradisjonelle kjønnsroller og ulike familieforhold og å være fordomsfri.  ​

Flere har negative holdninger til personer med ulike kjønnsuttrykk og -identiteter

Det er flere som har negative holdninger til personer med andre kjønnsidentiteter og -uttrykk enn kjønnet de ble tildelt ved fødsel, enn til personer med andre seksuelle orienteringer enn heterofil. Undersøkelsen fra 2022 viste for eksempel at 18 % hadde negative holdninger til personer som «ikke ser på seg selv som hverken kvinne eller mann», mens det til sammenlikning var 6 % som hadde negative holdninger til homofile.

Mest negative holdninger til kjønnsuttrykk som ikke passer inn i tokjønnsmodellen

Holdningsundersøkelsen skiller mellom ulike former for kjønnsuttrykk; transpersoner, personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, personer som ser på seg selv som både kvinne og mann, personer som ikke ser på seg selv som hverken kvinne eller mann, og personer som noen ganger kler og oppfører seg som en av det andre kjønn ​. 

Holdningene varierer en del etter hva slags kjønnsidentiteter- og uttrykk det er snakk om. Færrest har negative holdninger til personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling («skiftet kjønn»), og flest (19 %) er negative til mennesker som «ser på seg selv som både kvinne og mann». Spesielt gjaldt dette menn, der 26 % var negative til denne gruppen. Til sammenlikning var 11 % av kvinner negative til denne gruppen.

Uavhengig av landsdel er det personer som ikke ser på seg selv som hverken kvinne eller mann, og personer som ser på seg selv som både kvinne og mann, som er de kategoriene av mangfold i kjønnsidentitet og -uttrykk som flest har negative holdninger mot. På Sørlandet uttrykker 1 av 5 at de har negative holdninger til både de som hverken er kvinne eller mann og de som er både kvinne og mann. 

Holdninger endrer seg raskt

Også andre undersøkelser viser at holdninger til homofile kan ha endret seg de siste årene. Universitetet i Bergen sitt Norsk medborgerpanel er en undersøkelse som gjennomføres tre ganger i året, og denne viser at det mellom 2014 og 2016 var en liten økning i andelen personer som mener at heterofile og homofile bør ha like rettigheter. Utviklingen er mest tydelig for menn, hvor 19 % var uenige i at homofile bør ha like rettigheter som heterofile i 2014, mens andelen i 2016 hadde sunket til 15 %.

Personer med høyere utdanning har mindre negative holdninger

Medborgerpanelundersøkelsen viser at blant personer som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, er det 15 % som er uenige i at heterofile og homofile bør ha like rettigheter. Blant personer med videregående skole er andelen 13 % og med høyere utdanning 8 %.

Holdninger til skeive blant ungdom med innvandrerbakgrunn er i endring

En artikkel basert på analyser av en undersøkelse fra 2016 viser at det er store forskjeller mellom ungdom med etnisk opprinnelse i Norge og ungdom med innvandrerbakgrunn når det gjelder holdninger til skeive. ​ Ungdom med opprinnelse i Norge og ungdom med opprinnelse i Vest-Europa er mer positive til skeive enn ungdom med opprinnelse utenfor Vest-Europa. Samtidig indikerer analysene at holdninger til skeive er gjenstand for endring, og at ungdom med innvandringsbakgrunn bosatt i Norge gradvis internaliserer mer liberale holdninger. Dette gjelder også i ungdomsgruppene med bakgrunn fra de mest konservative landene.

I følge Sterri  ​anser ungdommene i utvalget seg som betydelig mer tolerante enn deres foreldre, og de har mer positive holdninger enn ungdom som bor i deres opprinneland. Lengden på opphold i Norge viser seg også å være av betydning, ettersom lengden på botid i Norge korrelerer positivt med aksept av skeive. Det kan antas at langvarig sosial endring og sosiale krefter er av betydning for holdninger til skeive. Funnene fra artikkelen må tolkes med forsiktighet. 

Holdninger til endring av juridisk kjønn

Flertallet er enige i at man bør ha rett til selv å endre juridisk kjønn

Fra 1. juli 2016 ble det tillatt å endre juridisk kjønn uten krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling. Les mer om lov om endring av juridisk kjønn.

Flertallet i holdningsundersøkelsen fra 2017 og 2022  ​ mener at selvbestemmelse skal være det gjeldende prinsipp når det kommer til endring av juridisk kjønn, og er altså enig i den praksisen som allerede er i varetatt i norsk lov i dag. Som i de øvrige holdningsspørsmålene er kvinner mer positive enn menn. Samtidig sier 20 % av de spurte at de verken er enig eller uenige eller at de er usikre, i undersøkelsen fra 2022. Dette kan være en indikasjon på at respondenter ikke har nok kjennskap til tematikken til å danne tydelige holdninger i dette spørsmålet.

Personer som bor i Midt-Norge er mest positive til retten til å endre juridisk kjønn

I de fleste holdningsspørsmålene vi presenterer i denne artikkelen, er det befolkningen i Oslo og på Østlandet som i størst grad har positive holdninger til lhbti-personer. I spørsmålet om retten til selv å endre juridisk kjønn, er det imidlertid Midt-Norge som har størst andel som støtter denne retten. I Midt-Norge er 33 % enige i at personer selv bør kunne endre juridisk kjønn. Det er færrest som støtter denne retten på Sørlandet og Østlandet.

1 av 4 er enige i at det bør finnes et tredje juridisk kjønn

Omtrent 1 av 4 mener at det bør finnes et tredje juridisk kjønn i Norge. Nesten like mange svarer at de er verken enig eller uenig, noe som kan tyde på at man ikke har noen spesifikk oppfatning om tematikken. Samtidig viser holdningsundersøkelsen at 39 % er uenige i at det bør finnes et tredje juridisk kjønn.

Menn er mindre positive til et tredje juridisk kjønn enn kvinner

I spørsmålet om å innføre et tredje juridisk kjønn er menn noe mer negative enn kvinner. 47 % av menn er uenige i spørsmålet, mot 31 % av kvinner. Samtidig viser resultatene fra holdningsundersøkelsen at eldre er mer negative enn yngre og at de som sjelden eller aldri har kontakt med lhbt-personer er mer negative enn andre. 

Holdninger til å ha et mangfoldig samfunn

Holdninger til lhbtiq-personer angår ikke bare lhbtiq-personer direkte, det angår hele samfunnet. Holdninger til lhbtiq-personer inngår i et bredere sett av normer, når det gjelder hvordan vi ser på kjønn og kjønnsroller, hva som utgjør mannlighet og kvinnelighet og hvordan vi ser på seksualitet og identitet. I holdningsundersøkelsene om lhbti-personer ble det ikke bare stilt spørsmål om holdninger til lhbti-personer direkte, men også spørsmål om hva slags samfunn vi vil ha. 

Bred enighet i at et inkluderende samfunn er bra for alle

I 2022 var 82 % av de spurte enig i at alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne. Andelen økte med 15 prosentpoeng mellom 2008 og 2022. Særlig de i aldersgruppen 30 til 39 år, er enige i dette. 

1 av 5 hadde vært ukomfortabel med en transperson som statsminister

I holdningsunderskelsen ble det spurt om hvordan man ville opplevd å ha en statsminister som skilte seg fra majoritetsbefolkningen. I hele befolkningen totalt svarte 6 % at de hadde vært ukomfortable med å ha en lhb-person som statsminister. Hele 17 % av befolkningen svarte at de hadde vært ukomfortable med en transperson som statsminister, mens litt færre (14 %) hadde vært skeptisk til å ha en statsminister som hadde gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Betydelig høye andeler er i samme undersøkelse negative til å ha en person med ulik etnisk bakgrunn eller med en annen religion enn majoriteten som statsminister.

Ser vi på regional forskjeller, finner vi at Sørlandet er mest negativ til å ha en statsminister med annen seksuell orientering enn hetero og/eller annen kjønnsidentitet enn det personen ble født med. 

3 av 5 mener det er viktig at Pride markeres

I 2022 stiller vi for første gang spørsmål om befolkningens holdninger til Pride ​-markering. Flertallet i befolkningen svarer at det er viktig at Pride markeres. 64 % svarer at de er enige i dette. Kvinner har mer positive holdninger til Pride-markering enn menn, 75 % mot 54 %. Det er størst enighet i at Pride er viktig i aldergruppen 30 - 39 år.

Det er særlig i Oslo (70 %) og i Midt-Norge (67 %) at størst andel av befolkningen mener at Pride er viktig å markere. Og minst enighet finner vi blant befolkningen som bor på landsbygda (mindre enn 2000 innbyggere) og blant de som definerer seg selv som religiøst troende.

2 av 5 menn mener Pride-markering tar for stor plass

I underkant av 50 % av befokningen er uenige i at Pride-markeringen tar for mye plass, 32 % er enige i påstanden. Blandt menn oppgir 40 % at de synes Pride-markeringen tar for mye plass, mot 23 % blant kvinner. Aldergruppee under 50 år er minst enige dette.

Det er særlig på Sørlandet (inkludert Telemark og Vestfold) og på landsbygda (mindre enn 2000 innbyggere) at innbyggerne mener at Pride-markeringen tar for mye plass. 35 % av befolkningen på Sørlandet og nesten 50 % av de på bygda er enige i påstanden.

1 av 5 mener at offentlige myndigheter ikke bør markere Pride

I befolkningen svarer 21 % at offentlige myndigheter ikke bør markere Pride, mot 56 % som er uenige. Kvinner er mer positive til at Pride markeres enn menn. 27 % blant menn og 14 % blant kvinner er enige i at offentlige myndigheter ikke bør markere Pride. 67 % blant kvinner svarer at de er uenige i påstanden. Blant aldersgruppen 30 til 39 år er 70 % uenige i påstanden. Størst grad av enighet finner vi i aldersgruppen 67+ år hvor 32 % svarer at de er enige i at offentlige myndigheter ikke bør markere Pride. 

De som er troende og de som sjelden eller aldri har kontakt med lhbt-personer, er
mindre positive til at Pride markeres.

Sammenligner man hvordan befolkningen i ulike regioner svarer, finner vi størst enighet på Vestlandet (25 %) og Sørlandet (24 %), og minst enighet i Oslo, hvor 67 % svarer at de er uenige i at Pride-markeringen tar for mye plass. 

3 av 5 er uenige i at statsministeren ikke bør delta i Pride-markeringer

Blant befolkningen svarer 15 % at statsministeren ikke bør delta i Pride-markeringer, men de fleste (62 %) er uenige i dette. 15 % svarer også at de verken er enige eller uenige i påstanden og 9 % oppgir at de ikke har noen mening. Sammenligner vi hva kvinner og menn svarer, finner vi større enighet blant menn (20 %) enn kvinner (10 %). Minst enighet finner vi i aldersgruppen 30 til 49 år. 

I 2022 er Vestlandet landsdelen med størst andel som er enige i at statsministeren ikke bør delta i Pride, og minst enighet finner vi i Oslo.

4 av 5 er enig i at det er bra for barn å vite om forskjellige seksuelle orienteringer

Fra 2008 til 2022 var det en økning på 11 prosentpoeng, fra 67 % til 78 %, i enighet i påstand om at det er bra for barn å vite at det finnes forskjellige seksuelle orienteringer. I 2022 var det færrest som var enig i denne påstanden på Vestlandet (74 %) og størst andel som var enige på Sørlandet (82 %).

Holdninger til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet

I holdningsundersøkelsen fra 2022 uttrykker 16 % at de ville hatt problemer med at deres eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil, mot 65 % som svarer at de ikke ville hatt problem med det. Det er flere som er skeptiske til å ha et barn som er transperson, likvel svarer over halvparten at de er uenige i at de ville hatt problemer med det. 16 % svarer også at de verken er enig eller uenig i påstanden.

I befolkningen svarer videre at 41 % at barn fra en tidlig alder kan vite hvilken seksuell orientering det har og 38 % at barn fra en tidlig alder kan vite om de identifiserer seg som et annet kjønn enn det ble født med. 

7 av 10 er uenige i at man kan endre seksuell orientering ved hjelp av konverteringsterapi

I holdningsundersøkelsen i 2022 spør vi for første gang om befolkningens holdninger til konverteringsterapi ​. Kun 8 % av befolkningen mener at det er mulig å endre seksuell orientering ved bruk av konverteringsterapi. Omtrent 1 av 5 svarer at de verken er enig eller uenig. 70 % er uenige og en størst andel finner vi i aldersgruppen 30 til 29 år, hvor 80 % sier de er uenige. Menn (9,7 %) er i større grad enig i at konverteringsterapi kan endre noens seksuell orientering, sammenlignet med kvinner (3,8 %). 

De som ikke er troende er markant mer uenige i at det er mulig å endre seksuell
orientering. 79 % av ikke-troende svarer dette, mot 47 % blant troende og 67 % blant litt troende.

Sammenligner vi hvordan befolkningen svarer i ulike regioner har Sørlandet størst andel innbyggere som svarer at de er enige i at konverteringsterapi kan endre seksuell orientering (9 %). I Oslo svarer 72 % at de er uenige i at det er mulig, tett etterfulgt av 70 % på Østlandet og i Midt-Norge.

7 av 10 mener man ikke kan endre kjønnsidentitet ved hjelp av konverteringsterapi

Kun en liten andel av befolkningen mener at man kan endre kjønnsidentitet ved hjelp av konverteringsterapi, 7 %. De aller fleste, 67 %, svarer at de er uenige i det. En større andel menn enn kvinner mener det er mulig, 10 % mot 4 %. Størst enighet finner vi i aldersgruppen under 30 år, mens de fleste i aldersgruppen 30 til 39 år svarer at de er uenige (80 %).

Holdninger til konkrete handlinger knyttet til lhbt-personer

I holdningsundersøkelsene fra 2008, 2013, 2017 og 2022 var det et sett med spørsmål som handler om konkrete handlinger knyttet til lhbt-personer, i 2017 og 2022 var det også med noen spørsmål om interkjønn. Hvert spørsmål alene sier lite om folks holdninger til lhbtiq-personer generelt, men de gir noen eksempler på hvilke tanker folk har om lhbtiq-personer. Vi ser at flere er negative til konkrete handlinger, enn til rettigheter eller andre holdningsspørsmål. Her viser vi noen få utvalgte spørsmål blant annet for å vise eksempler på utvikling i holdninger over tid. 

Negativitet til kjærtegn i offentligheten

Spørsmål om kjærtegn i offentligheten, som å holde hender eller å kysse kan indikere at det fortsatt er holdningsutfordringer i Norge. Flere menn enn kvinner er negative til at to menn holder hender i offentligheten. 12 % av menn er negative til dette, mens kun 5 % av kvinner er det. Det er mindre problematisk, både for kvinner og menn at to kvinner holder hender i offentligheten. Det er til sammenligning svært få som er negative til at en mann og en kvinne holder hender i offentligheten.

Negativitet til at to menn kysser offentlig

I befolkningen svarer 14 % at de er negative til at to kvinner kysser i offentligheten. Når de gjelder to personer som ikke passer med kjønnskategoriene kvinne og mann kysser i offentligheten er andelen som er negative til dette, 15 %.

På spørsmålet om holdning til at to menn kysser på offentlig sted, svarer 19 % av befolkningen at de er negative til dette. Til sammenligning er 6 % av menn negative til at et heterofilt par kysser i offentligheten. 14 % av kvinner er negative til at to menn kysser i offentligheten, mens 8 % av kvinner er negative til at et heterofilt par kysser i offentligheten.

1 av 5 menn mener at sex mellom to menn er feil

I 2008 sa 44 % av de mannlige respondenter seg enige i påstand om at sex mellom to menn ganske enkelt er feil. Det har vært en markant nedgang til 2022 hvor 20 % av mennene svarte det samme. Selv om kvinners brudd med normer for seksualitet i denne undersøkelsen også møter negativitet, er det til sammenligning mindre. I 2008 mente 24 % av menn at sex mellom to kvinner ganske enkelt var feil, og i 2022 mente 10 % det samme.

Når vi ser på landsdel er det tydelige forskjeller mellom regioner. 22 % av respondentene på Sørlandet mente i 2022 at sex mellom to menn ganske enkelt er feil. Til sammenligning svarer 9 % av respondenter bosatt i Oslo det samme.

Flertallet er uenige i at det ville vært ubehagelig å dele garderobe med en transperson

I 2022 svarer 64 % av befolkningen at de er uenige i at det ville vært ubehagelig å dele garderobe med en de visste var transperson. Likevel svarer 16 % er enige i at det ville vært ubehagelig. Menn mener i noe større grad at det ville vært ubehagelig å dele garderobe med en transperson, sammenlignet med kvinner. Omtrent 1 av 5 er verken enig eller uenig i dette utsagnet.

Menn er i større grad enig i at det ville vært ubehagelig å dele garderobe med en som har skiftet kjønn

19 % av menn svarer at de er enige i denne påstanden om å dele garderobe, sammenlignet med 10 % av kvinner.

Det er innbyggerne i alderen 30-66 år som er mest uenige i påstandene om garderobebruk. Samtidig viser holdningsundersøkelsen at de som bor i Oslo og byer med mer enn 50 000 innbyggere i mindre grad svarer at det ville vært ubehagelig å dele garderobe med en transperson eller en som har skiftet kjønn, sammenlignet med mindre steder. 

Holdninger til konverteringsterapi

Med konverteringsterapi tenker vi på alle handlinger som har som formål å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. I holdningsundersøkelsen fra 2022 ble det for første gang stilt spørsmål om holdninger til konverteringsterapi. ​

Omtrent 2 av 3 mener det bør være forbudt å drive konverteringsterapi

67 % av befolkningen er enige i at det bør være forbudt å drive konverteringsterapi. 12 % er uenige, og 17 % er verken enig eller uenig i at slik praksis bør være forbudt. Menn er i noe større grad enig i utsagnet enn kvinner. 

De eldste innbyggerne (67 år og eldre), og de som bor på steder med mindre enn 5000 innbyggere, er i mindre grad enige i at konverteringsterapi bør være forbudt sammenlignet med henholdsvis de under67 år og de som bor i byer med 5000 innbyggere eller mer.

Reaksjoner og tanker om lhbti-personer

Menn har mest negative holdninger totalt, og særlig til homofile menn

Til påstanden "når jeg tenker på homofile menn grøsser jeg" svarte 19 % av menn bekreftende på dette i 2008 versus 13 % av menn i 2022. Dette er en positiv utvikling, men det er samtidig bekymringsfullt at mer enn 1 av 10 menn svarer bekreftende på påstanden også i 2022. Dette viser at det er en større andel med negative holdninger når undersøkelsen stiller spørsmål om konkrete reaksjoner, enn ved mer generelle spørsmål om holdninger og rettigheter. Negative holdninger kan påvirke hvordan lhbtiq-personer deltar i samfunnet, for eksempel ved å holde sin orientering og/eller kjønnsidentitet skjult i enkelte, flere eller alle sammenhenger. 

Holdningsundersøkelsen fra 2022 viser at personer fra Sørlandet i større grad er enige i påstanden "når jeg tenker på homofile menn/lesbiske kvinner/transpersoner/personer som har skiftet kjønn grøsser jeg", sammenlignet med andre deler av landet. 

De færreste ville flyttet seg fra en person på grunn av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

På spørsmål om å flytte seg for å skape større avstand mellom seg selv og en lhbt-person, har det mellom 2013 og 2017 vært en stabil andel i befolkningen som bekrefter at de gjør dette. I 2013 og 2017 svarte 9 % av befolkningen at de vil flytte seg hvis de var tett på en homofil mann. 1 av 6 menn (16 %) svarer at de har flyttet seg for å skape større avstand til en homofil mann, i både 2013 og 2017.

I 2022 er andelen menn som ville flyttet seg fra en homofil mann 7 %. Til sammenligning svarer under 1 % av kvinner det samme i 2022. Når spørsmålet handler om å være tett på en transperson svarer 4 % av befolkningen i 2022 "ja" til at de ville flyttet seg.

Siden svarskalaen på spørsmålet er endret i undersøkelsen fra 2022, er ikke tallene direkte sammenlignbare. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet.

Hvorfor måler vi holdninger?

Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer kan ha mye å si for lhbtiq-personers oppfattelse av seg selv og hvilket handlingsrom for åpenhet man har i hverdagen. ​ Levekår kan påvirkes av opplevelsene lhbtiq-personer har av å bli møtt på samfunnets forskjellige arenaer, fra barnehage til eldreomsorgen. Negative holdninger kan føre til forskjellsbehandling enten direkte eller indirekte på skolen, på arbeidsplassen, i møte med helsetjenester eller i familien. Dersom negative holdninger er utbredt kan lhbtiq-personer forvente å møte negative reaksjoner, og dette kan påvirke lhbtiq-personer evne å delta på forskjellige arenaer. Det kan også påvirke lhbtiq-personers helsesituasjon, uavhengig av om negative holdninger fører til diskriminerende handlinger.

Holdninger har endret seg i takt med samfunnsutviklingen

Det har skjedd flere endringer i lovverket siden holdningsundersøkelsen i 2008 ble gjennomført. I 2009 fikk likekjønnede par rett til å gifte, og rett til assistert befruktning og adopsjon. I tillegg trådte Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i kraft i 2014, med diskrimineringsvern på alle samfunnsområder med unntak av personlige forhold. I 2016 kom en ny lov som gjør det mulig å endre juridisk kjønn ved egenerklæring, uten medisinsk diagnose og kjønnsbekreftende behandling.

Gjennom media, TV-programmer og i offentligheten generelt har også lhbtq-personer, og i mindre grad interkjønnpersoner, blitt en mer synlig del av den offentlige samtalen i løpet av 10 år. Dette kan ha bidratt til holdningsendringer og kan være et tegn på at holdninger til lhbtiq-personer har blitt mer positive eller aksepterende. Holdningsundersøkelsenes trender over tid viser også dette.

Mer kunnskap

Holdningstall er det mest omfattende tallfestede datagrunnlaget på lhbtiq-feltet. Det er knyttet til at det er relativt krevende å gjennomføre tallbaserte undersøkelser som omhandler lhbtiq-personers levekår og diskrimineringserfaringer. Holdninger til lhbtiq-befolkningen, og holdninger over tid, kan imidlertid brukes som en proxy indikator ​ for levekår. Bufdir er oppdragsgiver for en holdningsundersøkelse i befolkningen om diskriminering og hatefulle ytringer, og tall- og statistikksidene vil oppdateres med nye tall fra denne undersøkelsen når de foreligger.

Kilder

Anderssen, N., & Slåtten, H. (2008). Holdninger til lesbiske kvinner, homofile menn, bifile kvinner og menn og transpersoner (LHBT-personer). En landsomfattende representativ spørreundersøkelse, 2008. Bergen: Universitetet i Bergen

Anderssen, N., & Malterud, K. (red.). (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet. 

Anderssen, N., & Slåtten, H. (2013). Holdninger til LHBT-personer 2008-2013. I N. Anderssen & K. Malterud (red.), Seksuell orientering og levekår (s. 121-148). Bergen: Uni Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet

Bufdir. (2020). Holdninger til lhbtiq-personer i 2017. Oslo: Bufdir

Opinion. (2022). Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer. Rapport fra en spørreundersøkelse. Oslo: Bufdir/Opinion

Sterri, E.B. (2021). Stability and change in attitudestowards homosexuality amongimmigrant-origin adolescents in Norway. Migration Studies. Volume 9, Issue 4. (Pages 1708-1733). 

Data hentet fra Norsk medborgerpanel runde 3 til runde 7, 2014-2016. Data samlet av Ideas2Evidence for Elisabeth Ivarsflaten et.al., Universitetet i Bergen.

Kontakt