Hatkriminalitet og diskriminering

Hovedpunkter

613

Anmeldelser med hatmotiv

97 anmeldelser av hatkriminalitet knyttet til seksuell orientering i 2020

I 2020 ble det registrert 807 hatmotiv i de totalt 744 anmeldelsene på bakgrunn av hatmotivert kriminalitet. Av disse var 97 på bakgrunn av seksuell orientering. ​​

Jevnt over, utenom 2020, har det har vært en økning i antall anmeldte saker de seneste årene. Vi vet ikke om det har vært en økning i antall hendelser, eller om tilbøyeligheten til å anmelde hendelser har blitt større. 

Utsatthet for hatkriminalitet

Hatkriminalitet trolig mer utbredt enn anmeldelsesstatistikken tilsier

Samtidig som det ble gjort 744 anmeldelser av hatkriminalitet i 2020, svarte 4 % i en landsomfattende befolkningsundersøkelse at de hadde blitt utsatt for hatkriminalitet i 2020. Dette tyder på at hatkriminalitet er langt mer utbredt enn inntrykket vi får av anmeldelsesstatistikken. ​ 

Om lag 15 % av skeive har opplevd hatkriminalitet

Den Nasjonale trygghetsundersøkelsen viser at langt flere bifile, lesbiske og homofile enn heterofile oppgir å ha blitt utsatt for hatkriminalitet i 2020. 14 % av bifile og 15 % av homofile og lesbiske svarte at de hadde opplevd hatkriminalitet i 2020. Det samme gjaldt 16 % av de som oppga å ha en annen seksuell orientering (enn heterofil, lesbisk, homofil eller bifil). Til sammenligning svarte 3 % av heterofile at de hadde opplevd hatkriminalitet.

Hatkriminalitet mot skeive tar oftest form av trusler og vold

Blant lesbiske, homofile og personer med annen seksuell orientering ​ som hadde blitt utsatt for ulike former for kriminalitet i 2020 var det vanligst å oppgi at trusler og/eller trakassering var hatkriminalitet. Blant bifile og de med annen seksuell orientering som hadde vært utsatt for seksuell vold eller krenkelser var det også ganske store andel av utsatte, henholdsvis 16 og 22 %, som hadde opplevd disse overgrepene som hatkriminalitet. 

Kun 21 % anmelder hatkriminalitet til politiet

I politiets innbyggerundersøkelse fra 2019, svarte 21 % av de som oppga at de hadde vært utsatt for hatkriminalitet at de hadde anmeldt forholdet. ​

Årsaker til at man ikke anmelder kan blant annet være frykt for reaksjoner fra gjerningspersonen eller fra omgivelsene, manglende tillit til politiet, frykt for ikke å bli tatt på alvor, et ønske om å legge det man har vært utsatt for bak seg, eller at en har skyld- eller skamfølelse. Enkelte ser heller ikke seg selv som offer for hatkriminalitet. 

I tillegg kan det være saker som anmeldes til politiet som ikke blir registrert som hatkriminalitet i politiets straffesakssystem. ​ Ett av tiltakene i regjeringens lhbti-handlingsplan er å bidra til en felles definisjon og felles registreringsrutiner for hatkriminalitet i alle politidistriktene.

Kampanje indikerer store mørketall

På bakgrunn av erfaring med mørketall, startet organisasjonen FRI ​ i 2013 en kampanje ved navn Ikke finn deg i det som oppfordret personer til å melde fra om hatkriminalitet til organisasjonen. Organisasjonen mottok om lag 30-40 henvendelser om hatkriminalitet i året i kampanjeperioden, og 90 % av disse skal ikke ha vært politianmeldt. ​ 

Diskriminering

Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er blant grunnlagene som er forbudt å diskriminere mot ifølge Lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Likevel opplever lhbtiq-personer diskriminering på grunnlag av den seksuelle orienteringen sin og andre forhold.

Rundt dobbelt så stor andel skeive som heterofile har opplevd diskriminering

Ifølge tall Bufdir har bestilt fra SSB innhentet gjennom Livskvalitetsundersøkelsen i 2020, er andelen ikke-heterofile som har opplevd diskriminering det siste året nesten dobbelt så høy som blant heterofile. Blant de skeive identitetene som er kartlagt i undersøkelsen, er det de i kategorien "annen seksuell orientering" som oftest melder å om at de blir behandlet dårligere enn andre.

Årsaker til diskriminering varierer 

Skeive er mer utsatt for diskriminering enn andre, men årsakene til diskrimineringen varierer en del blant de skeive gruppene.

Seksuell orientering er den vanligste årsaken til diskriminering som er oppgitt av lesbiske og homofile. Homofile, lesbiske og bifile er også mer utsatt for kjønnsdiskriminering enn heterofile.

Selv om bifile og de med annen seksuell orientering er langt mer utsatt for diskriminering på grunn av sin seksuelle orientering enn andre, er det andre egenskaper som er mer vanlig for dem å bli diskriminert på grunn av. Både bifile og de med annen seksuell orientering er mer utsatt for diskriminering på så å si alle grunnlag sammenlignet med befolkningssnittet.

Transpersoner rapporterer i størst grad om diskriminering på flere arenaer

Andelen transpersoner som rapporterte om diskriminering er vesentlig høyere på alle arenaene sammenlignet med øvrige grupper.

Signifikant flere bifile menn rapporterte om diskriminering under jobbsøking, søk etter hus eller leilighet, i en butikk og ved fremvisning av ID-dokumenter, sammenliknet med homofile menn. Les mer om skeives deltakelse i arbeidslivet.

Veiledningssaker hos Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fører statistikk over veiledningssaker for hvert diskrimineringsgrunnlag. 

613 veiledningssaker hos LDO om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Ombudet behandlet totalt 613 veiledningssaker på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk mellom 2006 og 2022 (kommunikasjon med LDO). Arbeidsliv og offentlig forvaltning er de samfunnsområdene LDO har behandlet flest veiledningssaker om. 

Mulighet for underrapportering

Vi kan imidlertid ikke si noe presist om omfanget av ulike typer diskriminering i samfunnet på bakgrunn av henvendelsene som LDO mottar. Det kan være ulike grunner til at personer henvender seg til LDO eller eventuelt ikke gjør det. For eksempel vil kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille inn. Det er grunn til å tro at det finnes mye underrapportering. Ikke alle sakene gjelder forskjellsbehandling, men kan også være andre veiledningssaker.

Lovverket reiser prinsipielle og viktige saker

På LDOs nettsider kan du lese om diskrimineringssakene de har gjennomgått. Sakene er viktige fordi de belyser flere prinsipielle problemstillinger som berører lhbti-personers liv, og gir oss blant annet kunnskap om hvilke typer diskrimineringssaker som oppstår, og på hvilke samfunnsområder de forekommer.

I tillegg prøver henvendelsene og klagesakene hvordan lovverket fungerer i praksis. Diskrimineringssaker har blant annet relatert seg til temaer som anerkjennelse av medmorskap i offentlige skjemaer, interkjønntematikk og desentralisert helsetilbud for transpersoner. Les mer på LDOs nettsider.

Klagesaker hos Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda har publisert informasjon om klagesaker de har fått og behandlet fra og med januar 2018. 

Siden 2018 har nemnda avgjort 22 klagesaker hvor seksuell orientering var grunnlag, 41 saker som gjaldt kjønnsidentitet, og 23 som gjaldt kjønnsuttrykk. En klagesak kan gjelde flere diskrimineringsgrunnlag. ​

Hatytringer og hets

Den økte bruken av internett og sosiale medier, har medført en større mulighet for alle å ytre sine meninger i offentligheten. Denne utviklingen kan ha bidratt til å demokratisere offentligheten, men den gjør også at hets, trusler og hatytringer kan spres raskere og nå bredere ut enn tidligere.

Vi lite om omfanget av hatefulle ytringer og hvordan de rammer ulike grupper i befolkningen. Institutt for samfunnsforskning gjennomførte en undersøkelse i 2019 hvor formålet var å frembringe kunnskap om erfaringer med hatefulle ytringer i ulike grupper av befolkningen, herunder spesielt LHBT-personer sammenlignet med den øvrige befolkningen. ​

LHBT-personer er mer utsatt for hatytringer

Som vi kan se av grafen er andelen som har blitt utsatt for de ulike typene av ytringer synkende med alvorlighetsgrad. Det er langt vanligere å bli utsatt for det man opplever som nedsettende kommentarer, enn for hatefulle ytringer, som igjen er vanligere enn konkrete trusler. LHBT-personer opplever i langt større grad enn den øvrige befolkningen å bli utsatt for de ulike typene ytringer. 

Flertallet har observert hatefulle ytringer

Det er vanlig å ha observert ytringer som man oppfatter som hatefulle, og en betydelig andel i undersøkelsen svarer også at de har observert konkrete trusler. Videre ser vi at selv om LHBT-personer oftere har observert hatytringer og trusler enn befolkningen for øvrig, er forskjellene mindre enn når det gjelder å selv være utsatt for hatytringer og trusler.

Erfaringer med konkrete ytringer

I undersøkelsen som Institutt for samfunnsvitenskap gjennomførte stille de spørsmål om respondentenes erfaringer med konkrete ytringer av ulik art og alvorlighetsgrad. Den vanligste opplevelsen er å ha vært utsatt for hetsende ytringer som gjentar usannheter om en gruppe man tilhører. En vesentlig større andel av LHBT-personene har erfart dette i løpet av siste året sammelignet med den øvrige befolkningen. 

Videre ser vi at en vesentlig større andel av LHBT-personene har vært utsatt for seksualiserte ytringer som de opplevde som nedsettende, i løpet av det siste året, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Andre relativt vanlige ytringer for LHBT-utvalget er ytringer om at «sånne som deg er en belastning for samfunnet», «hetsende ytringer om livsstilen din» og «ytringer om at du er ubehagelig å se på».

Arenaer for hatytringer

Hatefulle ytringer kan fremføres på mange ulike arenaer. Forskerne fant at de vanligste arenaen for å bli utsatt for hatefulle ytringer for LHBT-personer er på internett og på arbeidsplassen. Mellom 5 % og 6 % av LHBT-personer oppgir at de har blitt utsatt for det de opplever som hatefulle ytringer i sosiale medier, i kommentarfelter eller på nettforumer. Tilsvarende for den øvrige befolkningen var mellom 2 % og 3 %. Videre var det 4,5 % av LHBT-personer som oppgir at de har opplevd dette på arbeidsplassen, mot 2,9 % i befolkningen for øvrig. ​  

Vold og trusler

Utsatthet for vold

Levekårsundersøkelsen fra 2020, som dekker lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, viser at bifile kvinner i større grad enn andre er utsatt for vold og trusler. ​ 

Bifile kvinner er i størst grad utsatt for å bli krenket eller truet

Tall fra levekårsundersøkelsen i 2020 viser at mer enn 1 av 4 lhbt-personer har opplevd å bli truet eller krenket i løpet av de fem siste årene.  Bifile kvinner rapporterer høyest andel som har opplevd å bli krenket eller truet personlig minst én gang de siste fem årene. Homofile og heterofile menn er gruppene som i lavest grad oppgir å ha opplevd slike situasjoner.

Det er færre som oppgir at de har blitt truet direkte med vold. Transpersoner, både binære og ikke-binære, utgjør gruppene som i størst grad har opplevd direkte trusler med vold. 

I levekårsundersøkelsen fra 2013  ​ble de som hadde opplevd vold og/eller trusler spurt om de mente at volden/truslene hadde sammenheng med den seksuelle orienteringen deres. De gruppene som i størst grad mente at volden eller truslene hadde sammenheng med seksuell orientering, var homofile og bifile menn. Utvalget av respondenter som hadde opplevd vold og trusler var lite, så tallene har begrensninger.

Bifile er mer utsatt for å bli overfalt enn lesbiske og homofile

Bifile menn og kvinner oppgir i større grad å ha vært utsatt for fysiske og/eller seksuelle overgrep enn heterofile, homofile og lesbiske. Bifile kvinner i større grad enn bifile menn.

Når det gjelder kjønnsidentitet ser vi at en betydelig andel transpersoner oppgir at de har blitt overfalt, uansett grunn, sammenliknet med cispersoner ​. 

Seksuelle overgrep 

I Levekårsundersøkelsen fra 2020 var det størst andel bifile kvinner og transpersoner som rapporterte at de har blitt tvunget eller presset til seksuelle handlinger. Det er gjennomgående høyere andeler som oppgir at de har blitt presset til seksuelle handlinger sammenliknet med tvunget til seksuelle handlinger.

Over halvparten blant bifile kvinner har opplevd å bli presset til seksuelle handlinger

Bifile kvinner utgjør gruppen som i størst grad har opplevd å bli presset og tvunget til seksuelle overgrep. Det er en større andel heterofile kvinner som oppgir å ha vært presset eller tvunget til seksuelle handlinger, sammenlignet med lesbiske.

Blant menn er det størst andel bifile som rapporterer om seksuelle overgrep. Heterofile menn er gruppen som i minst grad har opplevd overgrep.

Ser vi på kjønnsidentitet oppgir nesten halvparten av transpersoner at de har blitt presset til seksuelle handlinger, mens en noe lavere andel oppgir at de har blitt tvunget. Dette er en del høyere andeler sammenliknet med cispersoner.  

Kvalitativ forskning viser at noen grupper kan være mer utsatt

Unge lhbt-personer ser ut til å være en spesielt utsatt gruppe med hensyn til vold i familien, og kan ha særskilt behov for hjelp. Flere opplever å bli avvist, kastet ut eller utsatt for fysisk eller psykisk vold fra familien. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, lesbiske og homofile med samisk bakgrunn, og unge med kjønnsidentitetstematikk er særlig sårbare. ​ 

Lhbtiq-personers vern i lovverket

Diskriminering

Lhbtiq-personers rettigheter er sikret i flere lover. Felles ekteskapslov gir likekjønnspar rett til å gifte seg og stifte familie, og lhbt-personer har særskilt vern mot diskriminering i arbeidsmiljøloven og boliglovene.

Fra 2014 ble diskrimineringsvernet samlet i en egen diskrimineringslov som ga et helhetlig vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Fra 1. januar 2018 trådte felles likestillings- og diskrimineringslov i kraft. Vernet for lhbtiq-personer videreføres i den nye loven, sidestilt med andre grunnlag som kjønn, etnisitet, religion og livssyn, og nedsatt funksjonsevne.

Personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling er omtalt i forarbeidene til diskrimineringsloven som «intersex». Interkjønn/personer med variasjon i kroppslig kjønnsuttrykk har dermed diskrimineringsvern i loven, under diskrimineringsgrunnlagene, kjønn, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, avhengig av diskrimineringssaken.

Straffeloven

Straffelovens § 185 har en strafferamme inntil tre år for «den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring». Lovteksten omtaler vernet til å gjelde «homofil orientering», men i praksis tolkes loven slik at lhbtiq-personer omfattes av grunnlaget ​.

Hatkriminalitet brukes gjerne som en samlebetegnelse for straffelovens § 185 og § 186, hvor § 185 omtaler hatefulle ytringer og § 186 diskriminering. I tillegg åpner § 77 i Straffeloven opp for strengere reaksjon i ulike typer lovbrudd, for eksempel vold, trusler eller skadeverk, dersom et hatmotiv ligger til grunn for lovbruddet.

Hatkriminalitet sidestilles ofte med vold, men begrepet omfatter også ytringer og diskriminering som er motivert av fordommer mot en person eller en gruppe på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet. Flere grunnlag har et særskilt vern i straffeloven, dette gjelder hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion og livssyn, og nedsatt funksjonsevne.

Hatkriminalitet er et prioritert saksområde for politiet ​.

Regjeringens lhbti-handlingsplan (2017-2020) inneholder et tiltak om å foreta en vurdering av hatkriminalitetsbestemmelsene i straffeloven. Stortinget har i tillegg vedtatt et representantforslag om at straffeloven bør omfatte flere grunnlag enn «homofil orientering», og få en mer dekkende lovtekst.

Hatefulle ytringer

Hatefulle ytringer på grunnlag av homofil orientering er straffbare gjennom straffelovens § 185. I den offentlige debatten brukes begrepet hatefulle ytringer ofte i en bredere forstand enn det som følger av straffeloven. For eksempel har LDO en utvidet definisjon hvor de legger vekt på at i forebyggingsperspektiv er det nødvendig å inkludere både lovlige og ulovlige hatytringer ​.

Fra media kjenner vi flere eksempler på saker hvor det fremsettes ytringer som vi omtaler som hatefulle ytringer, men som ikke anmeldes eller som ikke juridisk sett vil bli dømt ulovlige. Ytringer som ikke rammes av loven, kan likevel være skadelige. For å forebygge, forstå og få mer kunnskap om fenomenet hatefulle ytringer er det derfor nødvendig å inkludere både lovlige og ulovlige hatytringer ​. 

Lovverket spiller en viktig rolle, men må heller ikke brukes som eneste målestokk for hva som er etisk og forsvarlig i form av både ytringer og handlinger.

I våre artikler om arbeidsliv og om skole og utdanning viser vi til tall og statistikk om mobbing, trakassering og diskriminering på disse to samfunnsområdene. Her kan det skjule seg flere saker som ikke nødvendigvis blir anmeldt eller klaget inn som diskrimineringssaker, men som likevel kan oppleves diskriminerende.

Når selvrapportert diskriminering måles gjennom undersøkelser har vi ikke mulighet til å vite eller vurdere hvorvidt tilfellene er ulovlige eller ikke. Omfanget av opplevd diskriminering, mobbing eller hatefulle ytringer er likevel problematisk, og noe som må forebygges. I tillegg kan saker uansett være brudd med etiske retningslinjer i en organisasjon eller på en arbeidsplass, brudd på skolereglement, eller brudd på retningslinjer for oppførsel i nettsamfunn og så videre.

Mer kunnskap

For første gang er transpersoner inkludert i utvalget i levekårsundersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår, noe som har bidratt til mer kunnskap om transpersoners levekår, i tillegg til levekår blant lhb-personer. Selv om forskningen på diskriminering og hatkriminalitet de siste årene har bidratt til mer kunnskap nå enn tidligere, er det fortsatt behov for mer forskning på hatkriminalitet og diskriminering rettet mot lhbtiq-personer.

Når mer kunnskap kommer til, vil vi oppdatere sidene. Bufdir er oppdragsgiver for flere relevante forskningsprosjekter som er underveis. Et forskningsprosjekt som ser på omfang av hatefulle ytringer i samfunnet er underveis, og et ytterligere forskningsprosjekt om å kartlegge hatefulle ytringer på sosiale medier er også igangsatt.

Kilder

Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse

Bufdir (2014). Faktahefte - Kunnskap om levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Oslo: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

Diskrimineringsnemnda (u.d.). Klagesaker og statistikk. Bergen: Diskrimineringsnemnda. 

Eggebø, H. og Stubberud, E. (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Oslo: ISF. Hentet 18. juni 2018

Fladmoe, A., Nadim, M. og Birkvad, S. (2019) Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Oslo: ISF

LDO (2017). Fagoppsummering: Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Hentet 5. mai 2018 

Løvgren, M., Høgestøl, A., Kotsadam, A. (2022). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020. NOVA-rapport 2/22. Oslo: NOVA

Politiet (2021). STRASAK-rapporten. Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling 2020. Oslo: Politidirektoratet

Politidirektoratet (2016). Anmeldelser med hatmotiv 2011 - 2015. 

Politidirektoratet (2017a). Hatkriminalitet. Anmeldelser 2016. Oslo: Politidirektoratet 

Politidirektoratet (2017b). Politiets innbyggerundersøkelse 2016. Oslo: Ipsos 

Kantar TNS (2019) Politiets innbyggerundersøkelse 2019 

Kontakt