Flere minoritetstilhørigheter

Hovedpunkter

Lhbtiq-personer med innvandrerbakgrunn

Innvandring til Norge på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk

Noen mennesker innvandrer til Norge på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. For noen dreier det seg om flukt fra undertrykkelse, vold eller tortur. Andre igjen kommer til Norge fordi de ønsker å leve i et samfunn der de opplever mer aksept og toleranse enn i hjemlandet.  Det finnes mange flere lhbtiq-personer med innvandrerbakgrunn i Norge enn de som har innvandret for å søke asyl. Samtidig har vi mest tallbasert kunnskap om asyl, derfor har artikkelen mest informasjon om dette.

Minst 416 personer har søkt asyl på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet mellom 2002 og 2017

Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kan gi grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven. Dersom personen oppfyller vilkårene til flyktningstatus har vedkommende rett til asyl i Norge. Mellom 2002 og 2018 har minst 416 personer søkt om asyl på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. UDIs tall er basert på manuelle rapporteringer, og tallet er derfor noe usikkert. Flere lhbtiq-personer kan også komme til Norge som asylsøkere, men søke asyl på annet grunnlag enn seksuell orientering. Antall asylsøknader på grunn av seksuell orientering gir verken et presist svar på hvor mange lhbtiq-personer som søker asyl i Norge, eller hvor mange lhbtiq-personer med innvandrerbakgrunn som bor i Norge.  

Nedgang i asylsøknader de tre siste årene

Tallene viser at asylsøknader med seksuell orientering som grunnlag totalt økte fra 2011 og 2012. Mellom 2013 og 2015 lå antallet på rundt 70 søknader i året. I samme periode har et flertall av søknadene fått avslag. Det har vært en nedgang i asylsøknader med seksuell orientering som asylgrunnlag de siste tre årene. I 2018 mottok UDI kun 1 søknad. Denne ble innvilget.

Antallet asylsøknader økte etter 2012

Det har lenge vært etablert praksis at lhbtiq-personer kan ha rett til flyktningstatus. Frem til 2012 innebar imidlertid norsk praksis at søknader kunne avslås dersom søkeren ved retur kunne unngå forfølgelse ved å leve "diskret". Praksis ble endret i 2012 som følge av en høyesterettsdom. Høyesterett presiserte at det ikke kan forutsettes at en asylsøker ved retur skal skjule sin "homofile legning" for slik å unngå forfølgelse i form av drap eller mishandling i hjemlandet, se Høyesterettsdom Rt-2012-494. For mer informasjon om hvordan UDI behandler asylsøknader der søkeren oppgir å være lhbti, se UDIs retningslinjer her. Gustavsson  ​ viser at avslag begrunnet i manglende risiko har sunket etter 2012, fra 30 % til 14 % avslag. Søknader blir etter 2012 i større grad vurdert ut fra hvorvidt det er troverdig at søkeren er lhbti-personq. I troverdighetsvurderinger har avslag i stedet steget, fra 42 % til 51 %. ​

Troverdighetsvurderinger er utfordrende

Troverdighetsvurderinger fører med seg utfordringer for både den som søker asyl og utlendingsforvaltningen. Dette kan bunne i at hvordan vi snakker om å være for eksempel lesbisk eller homofil i Norge, kan være annerledes enn i opprinnelseslandet til den som søker asyl. En refleksjons- og erkjennelsesprosess som ligner den vestlige fortellingen, om først å være «i skapet» for deretter å komme ut, gir større sjanser for å få asyl, argumenterer Gustavsson. ​ Akin  ​ viser i sin doktorgrad hvordan personer som søker asyl på grunn av seksuell orientering tar i bruk ulike strategier for å framstå som mer overbevisende homofile eller lesbiske. I intervjuer viser informanter hvordan de oversetter egne ideer og praksis om seksualitet til en norsk kontekst, blant annet ved å «komme ut» på sosiale medier, delta i organisasjonsliv på feltet og ved å vurdere å oppgi brukernavn og passord på datingprofiler til asylforvaltningen med mer.    

UDI på sin side påpeker at de legger til rette for at asylsøkeren kan snakke fritt, være trygg, og at intervjuprosessen er forskningsbasert, og at det samtidig alltid er rom for forbedringer i troverdighetsvurderinger. ​ En gjennomgang av troverdighetsvurderinger peker også på områder som fungerer godt, og forhold som kan forbedres. ​

I Bufdirs artikkel «Hvor mange er lhbtiq?» viser vi at spørsmål om seksuell orientering, versus spørsmål om attraksjon i spørreundersøkelser, gir et vidt ulikt antall personer med en annen seksuell orientering enn majoriteten. Dette illustrerer hvordan seksuell orientering ikke nødvendigvis alltid er en fast størrelse og identitet, og støtter opp under hvor utfordrende det kan være å etablere en persons seksuelle orientering.   

Holdninger til lhbtiq-personer som søker asyl

Universitetet i Bergens Medborgerpanel stiller jevnlig spørsmål til befolkningen. Blant annet har de stilt spørsmål om hvorvidt de som oppgir seksuell orientering som årsak til flukt fra hjemland snakker sant.

1 av 3 er enige i at personer som søker asyl på grunn av seksuell orientering snakker sant

Til sammen er 33 % av befolkningen enig eller noe enig, mens 29 % av befolkningen er uenig eller noe uenig i spørsmål om de som oppgir seksuell orientering som asylgrunnlag snakker sant. Befolkningen er dermed noenlunde likt fordelt i dette spørsmålet. Hele 37 % av befolkningen svarer imidlertid «verken enig eller uenig», hvilket antyder at spørsmålet ikke har et entydig svar for en relativt stor andel av befolkningen.

43 % er enig i at Norge bør prioritere lhbt-personer som søker asyl

UiBs Medborgerpanel spør i tillegg befolkningen hvorvidt Norge bør prioritere homofile, lesbiske eller transpersoner som søker asyl. I dette spørsmålet er 35 % av befolkningen uenig eller noe uenig. Samtidig sier 43 % seg enig eller noe enig i denne påstanden. Når 22 % svarer «verken enig eller uenig» viser det også at dette er et spørsmål flere synes det er vanskelig å ta stilling til.

27 % mener lhbt-personer som søker asyl kan returneres hvis de kan leve i skjul

Mer enn 1 av 4 er enig eller noe enig i påstand om at vi bør kunne sende tilbake lhbt-personer hvis de kan unngå forfølgelse og diskriminering ved å skjule sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Hvorvidt dette reflekterer holdninger i befolkningen til innvandring generelt, holdninger til lhbt-personer eller holdninger til lhbt-personer med innvandrerbakgrunn er imidlertid vanskelig å lese direkte av spørsmålet. 50 % er samtidig uenig eller noe uenig i den samme påstanden.

Levekår og livssituasjon for lhbtiq-personer med innvandrerbakgrunn

Nordlandsforskning og KUN gjennomførte i 2018  ​ en kvalitativ og kvantitativ studie om hvordan det er å leve som lesbisk, homofil, bifil, transperson og interkjønnperson (lhbti-person) med innvandrerbakgrunn i Norge. 

Bekymringsfulle funn

Mange av respondentene i spørreundersøkelsen oppga at de opplever sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet som berikende. Flere av informantene i intervjuundersøkelsen fortalte imidlertid om å vokse opp med en sterk følelse av annerledeshet på grunn av kjønn og seksuell orientering.

Rapporten har flere bekymringsfulle funn, og respondentene har i langt større grad enn resten av befolkningen blitt utsatt for seksualisert vold. Blant annet oppgir 25 % at de hadde blitt utsatt for voldtekt, og 45 % har opplevd å bli presset til seksuelle handlinger.

Videre rapporterer mer enn halvparten om selvmordstanker, og hele 22 prosent har forsøkt å begå selvmord.

Hovedformer for diskriminering

Rapporten viser til tre hovedformer for diskriminering som denne gruppens utsettes for:

• diskriminering og marginalisering på grunn av innvandrerbakgrunn.
• diskriminering fordi man bryter med normer for kjønn og seksualitet.
• marginaliseringsprosesser der innvandrerbakgrunn samvirker med kjønn og seksuell orientering, og skaper problemer og utfordringer som er særskilte for akkurat denne gruppen.

Rapporten viser at den fremste utfordringen for denne gruppen er den strukturelle og gjennomgående diskrimineringen som rammer dem på en rekke områder: arbeidsmarkedet, boligmarkedet, utesteder, datingplattformer på internett, i sosiale nettverk, i utdanning, i introduksjonsprogrammet, i møte med helsevesenet eller i det offentlige rommet.

Tilhørighet og ensomhet

Rapporten Åpne rom, lukkede rom  ​ viser at lhbt-personer med innvandrerbakgrunn kan streve med å føle tilhørighet, og ofte kjenner seg ensomme. Det gjelder i særlig grad de som ikke har opplevd aksept fra familien når de har fortalt om sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Mange forteller om negative reaksjoner fra familien eller de etniske miljøene de har bakgrunn fra. Eksempler på sanksjoner kan være psykisk press, avvisning, vold og trusler om vold. Flere opplever det også som vanskelig å komme inn i skeive miljøer i majoritetsbefolkningen. Der kan mange oppleve både rasisme og manglende aksept for sine verdier og holdninger. 

Aksepterende familie og fast partner betyr bedre helse

De som i størst grad forteller om god psykisk og fysisk helse, er de som har en aksepterende familie og/eller har en fast partner de lever med. Selv om forskningen på feltet har avdekket problematiske sider ved lhbti-personers levekår, påpeker forskerne i Åpne rom, lukkede rom  ​ at metoden for rekruttering kan føre til at de med gode erfaringer og fortellinger i mindre grad er med i studien.

Det er viktig å ikke sette grupper opp mot hverandre

En utfordring når lhbtiq-personer med innvandrerbakgrunn tematiseres, er å få fram at det er snakk om en sammensatt gruppe som representerer mange forskjellige bakgrunner og erfaringer. Noen kan ha en stereotypisk oppfatning av hva det vil si å være lhbtiq-person med innvandrerbakgrunn. Selv om noen lhbtiq-personer med innvandrerbakrunn kan være i Norge som et resultat av flukt og forfølgelse, gjelder dette langt fra alle. Det er problematisk at lhbtiq-personer med innvandrerbakgrunn automatisk blir sett på som ofre for konservative holdninger, ekskludering og trakassering i sine opprinnelsesmiljøer. 

Samer

Vi vet ikke hvor mange samer som er lhbtiq

Det er vanskelig å si sikkert hvor mange homofile og lesbiske samer som lever i Norge i dag, men en rapport fra 2009 anslo at det dreide seg om mellom 1 000 og 1 500 personer. ​ Grønningsæter og Nulands studie fra 2009 viser til at det samiske lesbiske og homofile miljøet i nord er lite, og at det er få som lever åpent. ​ Siden 2009 har det vært en utvikling både i kunnskap om skeive samer, og i nettverk og aktivisme blant skeive samer. 

Et skeivt samisk miljø i utvikling

En rapport fra 2018 viser at miljøet nok har vokst de siste årene, og at det blant annet eksisterer et støttende fellesskap blant unge skeive samer. ​ Løvold  ​ beskriver hvordan Pride-festivaler har bidratt til å skape mer synlighet og inkludering, og Sápmi Pride har blitt arrangert årlig siden 2014. I tillegg har prosjektet Queering Sápmi bidratt til synlighet og aksept. ​ I 2017 ble det medieomtale av to folkevalgte til Sametinget, hvor begge var åpne homofile. ​ Det er flere år siden Grønningsæter og Nuland gjennomførte undersøkelsen Lesbiske og homofile i Sápmi i 2009.  Når vi ser på holdninger til lhbtiq-personer, både for landet som helhet og i Nord-Norge, har disse bedret seg betraktelig fra 2008 til i dag. Les mer i Bufdirs artikkel om holdninger.

Taushet rundt lhbtiq-samer, men ting er i endring

Intervjuer med lesbiske og homofile samer viser at dette er en gruppe som har opplevd avvisning og diskriminering, men som samtidig er stolte av å være både samer og lesbiske eller homofile. Felles for livsfortellingene til lesbiske og homofile samer er erfaringer med taushet om homoseksualitet, problemstillinger knyttet til identitet og det å leve i små tette samfunn, samt psykiske belastninger. ​

I en mastergradsavhandling blir årsakene bak tausheten utforsket. Årsakene er knyttet til kjønnsroller og heteronormativitet, en kultur som ikke vektlegger konfrontasjon, men heller taushet om forhold som anses som personlige, og læstadianismens posisjon. ​ Det å både være samisk og tilhøre en seksuell minoritet eller kjønnsminoritet, kan gjøre at man er ekstra utsatt for diskriminering. Å være en "minoritet i minoriteten" kan bety mobbing og diskriminering både på grunn av samisk etnisitet, og på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

For enkelte kan samfunnets syns på lhbtiq-personer lede til en følelse av å måtte velge mellom å leve ut sin seksuelle orientering, eller å leve som en del av det samiske samfunnet. ​

I Stubberud og kollegaers undersøkelse fra 2018 finner de igjen en del av den samme tematikken rundt taushet og opplevelse av mangel på skeive samiske rollemodeller og følelsen av å være "den eneste skeive i Sápmi". Flere har valgt å komme ut både ovenfor familie og venner, og i tillegg i media, for å bøte på mangelen på rollemodeller. ​ 

Religion og maskulinitetsnormer står i veien for åpenhet

I Grønningsæter og Nuland  ​ beskriver forskerne også religionen som et hinder for frigjøring, og at det å skulle stå fram som lesbisk eller homofil same har et religiøst innslag. Løvold  ​ finner at maskulinitetsnormer står sterkt, og særlig i indre Finnmark, hvor det forventes at man skal være maskulin på en bestemt måte, mens den samme barrieren ikke eksisterer i samme grad for lesbiske samer. De som har stått fram med sin seksuelle orientering har beskrevet det som en belastning, men en erfaring de har kommet styrket ut av og som oppleves som en personlig seier. ​

Ny forskning om unge skeive

I en undersøkelse fra 2018 intervjues unge skeive med samisk bakgrunn. ​ Selv om en del erfaringer er felles med annen skeiv ungdom, er viktigheten av religion og familie for en del av samene i undersøkelsen noe som gjør at de skiller seg ut fra andre samer. Religion og familie kan påvirke muligheten til å komme ut, og hvordan det å komme ut oppleves. En del forteller en del om positive opplevelser ved å komme ut som skeiv, mens andre har opplevd at familien har reagert negativt, og i noen tilfeller har dette ført til brudd med familien. Mange forteller derimot om et støttende nettverk blant samisk ungdom. ​ 

Nedsatt funksjonsevne

Det er forsket lite på lhbtiq-personer med nedsatt funksjonsevne

En del skeive med funksjonsnedsettelser forteller om negativ oppmerksomhet, mobbing og diskriminering. Den doble minoritetsstatusen kan innebære for stor grad av synlighet, det vil si en følelse av å skille seg for mye ut, og blir "selvlysende". ​

Lhbt-miljøer kan både virke eksluderende og inkluderende

Det ser ut til å være en kjønnsdimensjon tilstede vet at kvinnemiljøene oppleves som romsligere og mindre kroppsfokuserte enn den mannlige homofile kulturen. Døve skiller seg ut ved at de har et eget organisert lhbtiq-miljø. ​

Erfaringer med utstøting, mobbing og fordommer

De som har opplevd store utfordringer har erfaringer med utstøting, mobbing og fordommer. Andre igjen har opplevd taushet og usynliggjøring. Lhbt-personer med nedsatt funksjonsevne forteller at den doble minoritetsstatusen har gitt dem erfaring og styrke i måter å takle motgang på, noe som er en ressurs i livet som kan brukes i møte med nye utfordringer. ​

Mer kunnskap

Tallbasert kunnskap og kvalitative studier knyttet til å inneha flere minoritetstilhørigheter dreier seg mest om lesbiske og homofile. Vi har derfor relativt lite informasjon om transpersoner og interkjønnpersoner. Vi har også lite informasjon om nasjonale minoriteter, som kvener, skogfinner, jøder, romanifolket og rom.   

Kilder

Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse

Bollingmo, G.C., Skilbrei, M.-L. og Wessel, E. (2014). Troverdighetsvurderinger: Søkerens forklaring som bevis i saker om beskyttelse (asyl). Oslo: Fafo. Hentet 22. juni 2018

Bufdir, 2014. Faktahefte: Kunnskap om levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Oslo: Bufdir

Eggebø, H., Stubberud, E. og Karlstrøm, H. (2018). Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Bodø og Trondheim: Nordlandsforskning

Elgvin, O., Bue, K. og Grønningsæter, A.B. (2014). Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper. Oslo: Fafo

Grønningsæter, A.B. og Nuland, B.R. (2009). Lesbiske og homofile i Sápmi. Oslo: Fafo

Grønningsæter, A.B., og Haualand, H. (2012). Usynlig og selvlysende. Å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Fafo

Gustavsson, A. (2016). Fra handling til identitet. Troverdighetsvurderingen i seksualitetsbaserte asylsaker. Masteroppgave: Universitetet i Oslo

Hansen, K.L. (2010). Likestillingsstatus blant samer - En kunnskapsstatus. Universitetet i Tromsø

Justis- og beredskapsdepartementet (2012). GI-07/2012 Instruks om tolkning av Utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a – forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet

Løvold, A. (2014). The silence in Sápmi – and the queer Sami breaking it. Masteroppgave: UiT   

NRK (2017). De første åpne homofile på Sametinget: -Kommet dit vi bør være. Oslo: NRK

Stubberud, E., Prøitz, L. og Hamidiasl, H. (2018). Den eneste skeive i bygda? Unge lhbt-personers bruk av kommunale helsetjenester. Steigen: KUN

Utrop (26.01.2017)/ Ouarda Jannaouni. Flere homofile får oppholdstillatelse. Hentet 23. april 2018

Kontakt