Folks holdninger til ekteskap og foreldreskap blant likekjønnede par har blitt mer positive over tid, og de fleste mener at barn som vokser opp med foreldre av samme kjønn har det like bra som andre barn. Flere lhbtiq-personer bor sammen eller har barn, men vi har lite kunnskap om lhbtiq-personers opplevelse av familieliv og foreldreskap.
Hovedpunkter
296
296 likekjønnede par giftet seg i 2021
26 % mener barn i fosterhjem ikke bør plasseres i hjem med likekjønnede foreldre
3 av 4 mener likekjønnede foreldre fullt ut kan ivareta barns behov
Ekteskap og skilsmisser blant likekjønnede par
I Norge har likekjønnet ekteskap vært tillatt siden 1. januar 2009, da det ble gjort endringer i ekteskapsloven. Før 2009 var det partnerskapsloven som regulerte det juridiske parforholdet mellom to av samme kjønn. I 2016 vedtok Kirkemøtet at likekjønnede par skal kunne gifte seg i kirken, og ny vigselsliturgi ble innført i 2017. Samtidig kan prester og andre ansatte i kirken reservere seg mot å vie eller delta i vielsen av likekjønnede par.
296 likekjønnede par giftet seg i 2021
Totalt var det 16 050 par som giftet seg i 2021, og av dem var det 296 likekjønnede par. Det inngås flere ekteskap mellom kvinner enn mellom menn.
Flere lesbiske enn homofile par skiller seg
Siden 2010 har det vært en overvekt av kvinnepar i skilsmissestatistikken for likekjønnede. 70 kvinnepar skilte seg i 2020, mot 34 par bestående av menn. Ser vi på antallet ekteskap mot antallet skilsmisser, har kvinnepar noe høyere skilsmisserate enn menn. Kvinner gifter seg statistisk sett i yngre alder enn det menn i likekjønnede par gjør, og dette kan bidra til den noe høyere skillsmisseraten. Forskning fra 2022 viser også at alder, aldersforskjeller og hvorvidt man bor i by eller bygd kan ha sammenheng med skilsmisser i likekjønnede par.
Regnbuefamilier og stjernefamilier
Regnbuefamilie er en fellesbetegnelse for mange ulike familiekonstellasjoner under lhbtiq-paraplyen. Regnbuefamilier betyr gjerne å utvide familiebegrepet. For eksempel der et par bestående av to kvinner som får barn sammen med en venn, og sånn sett utvider foreldrerollen til tre personer, mens det juridisk kun er tillatt med to foreldre. Familie defineres heller ikke kun av konstellasjonen foreldre og barn, men venner kan også bli sett på som familie. Et utvidet familiebegrep gjelder også familier blant heterofile cis-personer , hvor uttrykket «stjernefamilie», og konsepter som «dine, mine og våre barn», begynner å bli etablerte.
Det utvidede familiebegrepet, inkludert regnbuefamilier, blir gjerne ikke fanget opp i offisiell statistikk. Offisiell statistikk er basert på inngåtte ekteskap og partnerskap, og synliggjør kun foreldreskap som er registrert i formelle registre. Det er derfor vanskelig å beskrive regnbuefamilier med tall og statistikk.
Antall barn med likekjønnede foreldre
Vi har noen tall for likekjønnede par med barn, men ikke tall på hvor mange transpersoner eller interkjønnpersoner som har barn. Ulike kilder kan gi oss en pekepinn, men ikke et fullstendig bilde, av hvor mange lesbiske, homofile og bifile som har barn. Mest sannsynlig viser de kildene vi har om antall barn kun et utvalg av barna som har likekjønnede eller lhbtiq-foreldre og -foresatte.
Hvor mange lesbiske, homofile og bifile har barn?
I levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske, bifile og transpersoner fra 2020 ble deltagerne spurt om de hadde barn. 8 % av de homofile mennene i undersøkelsen og 27 % av de lesbiske kvinnene hadde barn. Av de som definerte seg selv som bifile, hadde 41 % av mennene og 20 % av kvinnene barn. Blant transpersoner i utvalget svarte 37 % av de binære og 38 % av de ikke-binære at de hadde barn. Til sammenlikning svarte 66 % av heterofile menn, 49 % av heterofile kvinner og 39 % av cispersoner at de hadde barn.
1 693 barn bor med likekjønnede foreldre som er gift eller i partnerskap
Tall fra SSB viser at det pr. 1. januar 2022 var totalt 1 693 barn i alderen 0-17 år som bor med likekjønnede foreldre som er gift eller er registrerte partnere. Av disse har 1 528 foreldre som er kvinner, og 165 barn har menn som foreldre. Antageligvis representerer disse tallene bare en liten del av barn som har likekjønnede foreldre. Tallene fra SSB gjelder kun felles barn og biologiske-/særkullsbarn som er registrert bosatt på samme adresse som de likekjønnede foreldrene. Barn som er registrert bosatt med den andre av de biologiske foreldrene og bor hos et likekjønnet par for eksempel annen hver uke, er ikke medregnet. Disse tallene gir ikke fullstendig oversikt over antall barn som har foreldre med samme kjønn.
Stebarnsadopsjoner blant likekjønnede par
Bufdir registrerer antall søknader om stebarnsadopsjon fra likekjønnede par. I 2016 og 2017 mottok Bufdir henholdsvis 9 og 14 nye søknader om stebarnsadopsjon. Alle søknadene ble innvilget. I 2018 ble 15 søkander behandlet, hvorav 13 ble innvilget.
I utgangspunktet stiller stebarnsadopsjon krav til at steforelderen og barnet har et forhold som har vart over tid. Dette kravet kan fravikes når søknaden gjelder stebarnsadopsjon av nyfødte barn i parforhold bestående av kvinner. Det forutsettes at parforholdet er stabilt og at det har vart i minst to år. Videre skal barnet være planlagt, og det skal ikke være mulig å fastsette farskapet (les mer om stebarnsadopsjon på Bufdir sine sider).
Hvor mange likekjønnede par er fosterforeldre?
Vi har ikke nøyaktige tall på hvor mange likekjønnede par eller lhbti-personer som er fosterforeldre. I tråd med at fosterhjem «bør gjenspeile samfunnets familiestrukturer og mangfold», har Bufdir forsøkt å rekruttere flere lhbtiq-personer som fosterhjem. En manuell telling gjennomført av Bufdir i 2017 fant at det var rundt 130 likekjønnede par som er fosterhjem i Norge, ekskludert Oslo. Tallet viser at det ikke bare er unntaksvis at likekjønnede par er fosterhjem. Manuell telling betyr imidlertid at tallet er usikkert, men det utgjør en illustrasjon på at likekjønnede fosterhjem finnes.
Barn av regnbuefamilier
En del internasjonale studier har vurdert oppvekstvilkår som psykisk helse, skoleprestasjoner- og trivsel, utsatthet for mobbing, forhold mellom foreldre og barn, med hensyn til barn med foreldre av samme kjønn.
Forskningen har ikke funnet forskjeller i oppvekstvilkår mellom barn av likekjønnede og ulikekjønnede foreldre. Internasjonal forskning viser en tendens til at barn med to mødre kommer noe bedre ut enn andre barn. Slike funn vil sannsynligvis være knyttet til andre variabler som gjelder barns oppvekstsvilkår enn seksuell orientering.
Mye av forskningen om regnbuefamilier har dreid seg om familier med lesbiske mødre. Eksisterende forskning har i tillegg små utvalg av informanter, hvilket gjør at kunnskapsbildet på dette området er mangelfullt.
Oppvekst for lhbti-barn
I undersøkelsen Bufdir gjennomførte i 2022, om holdninger til lhbti-personer, spurte vi om respondentene ville hatt problemer med at ens eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil, og om de ville hatt problemer med at de selv hadde et barn som var transperson. Tallene viser at 16 % er enige i at de ville hatt problemer dersom de hadde et barn som uttrykte at det var lesbisk, homofil eller bifil. 28 % er enige i at de ville hatt problemer med at eget barn ga uttrykk for å være transperson. Negative svar er ikke nødvendigvis et ensidig uttrykk for negative holdninger, men kan for eksempel knyttes til bekymring for at barn og unge som bryter for normer for kjønn og seksualitet kan være mer utsatt for negative opplevelser. Les mer i Bufdirs artikkel om holdninger til lhbti-personer.
Følelsen av å være annerledes kan være en utfordring for mange barn som opplever å være ikke-heterofile, eller ikke-kjønnskonforme. Det er viktig at barnehage og skole er inkluderende og at undervisningen baserer seg på mangfoldige perspektiver knyttet til kjønn og seksualitet.
Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten
Siden 2009 har likekjønnede foreldrepar hatt samme rettigheter til foreldrepermisjon som ulikekjønnede foreldrepar. Nav har gjort den den første analysen som beskriver fordelingen av foreldrepengeperioden blant mor og medmor.
Hovedkonklusjonen i analysen er at likekjønnede par tilpasser seg lengden på fedrekvoten på samme måte som ulikekjønnede par. Da fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker i 2014 finner de at både fedres og medmødres uttak av foreldrepermisjon reduseres. Videre finner de at også blant likekjønnede foreldre er det vanligst at medmor tar ut akkurat det som er fedrekvoten, mens mor tar resten. Samtidig finner har likekjønnede foreldre en noe likere deling av foreldrepengeperioden enn ulikekjønnede par. Omtrent 10 % av de likekjønnede foreldrene har tilnærmet lik fordeling av fellesperioden, mens dette bare gjelder for 2 % av ulikekjønnede foreldre. Det er også en god del flere medmødre som tar ut mer enn fedrekvoten sammenliknet med fedrene. Forskjellene kan bare i noen grad forklares med tvillingfødsler, alder eller inntekt. Medmor tar ut 2,4 uker mer enn far, men tar fortsatt ut 10 uker for lite til å oppnå lik deling med mor.
Holdninger til ekteskap mellom likekjønnede par
74 % mener at likekjønnede bør kunne gifte seg i kirken
Holdningene til likekjønnet ekteskap har blitt mer positive hver gang holdningsundersøkelsen om lhbti-personer har blitt gjennomført, men holdningene er ulike blant menn og kvinner, og avhenger av om det gjelder borgerlig ekteskap eller kirkelig vielse. I 2008 var 51 % enige i at to av samme kjønn bør kunne gifte seg i kirken, og i 2022 hadde andelen økt til 74 %.
Det er kjønnsforskjeller i holdninger til kirkelig vielse, hvor 66 % av menn og 84 % av kvinner støttet dette i 2022. Befolkningen er generelt mer positiv til borgerlig ekteskap enn til kirkelig vielse for likekjønnede par. Selv om rettigheter som felles ekteskapslov er vunnet kan negative holdninger utgjøre en barriere mot å realisere rettighetene.
Holdninger til foreldreskap
I fire årganger med holdningsundersøkelser (2008, 2013, 2017 og 2022) har det blitt stilt spørsmål om holdninger til foreldreskap blant lhbtiq-personer. Holdninger til foreldreskap blant likekjønnede par og til reproduktive rettigheter kan antyde noe om hvilke barrierer regnbuefamilier kan møte.
Flertallet er uenige i at barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn eller to lesbiske kvinner som foreldre
Flertallet av respondentene i holdningsundersøkelsen i er uenige i at barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn eller to lesbiske kvinner som foreldre. Andelen som sier seg enig i at barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn som foreldre har sunket fra 21 % i 2008, til 13 % i 2022. Ser vi på andelen som sier seg enig i at barn tar skade av å vokse opp med to lesbiske kvinner som foreldre, har den beveget seg fra 17 % i 2008 til 13 % i 2022.Menn oppgir i større grad enn kvinner at de er enige i at barn tar skade av å vokse opp med likekjønnede foreldre.
Holdninger til om lesbiske og homofile foreldre kan ivareta barns behov
Andelen som mener at lesbiske og homofile foreldre fullt ut kan ivareta barns behov har økt over tid. I 2008 var 61 % av befolkningen enig og i 2022 var 76 % enig i påstanden. Også her har kvinner mer velvillige holdninger enn menn. I aldersfordelingen kan vi se at de yngre aldersgruppene er mer positive til at lesbiske og homofile foreldre kan ivareta barns interesser og behov. I aldersgruppen 30-49 år er 82 % enige i påstanden, og i den eldste aldersgruppen, 67 år og eldre, er 69 % enige.
Holdninger til likekjønnede par som fosterforeldre
1 av 5 menn mener at barn ikke bør ha likekjønnede fosterforeldre
I 2022 svarer 20 % av menn i holdningsundersøkelsen at de synes barn som trenger fosterhjem ikke bør bli flyttet til et hjem med likekjønnede foreldre. Til sammenligning oppgir 10 % av kvinner det samme.
Andelen som er enige i utsagnet varierer etter landsdel. I Nord-Norge og på Sørlandet, inkludert Vestfold og Telemark, er 18 % enige i påstanden, mens i Oslo er 13 % enige.
Holdninger til reproduksjonsteknologi for lhbtiq-personer
Lovendringer i bioteknologiloven av 2009 innebærer at lesbiske samboere og ektefeller har retten til å bli vurdert for assistert befruktning på lik linje med heterofile par. Eggdonasjon og surrogati har ikke vært lovlig i Norge, men lovgivningen på feltet er i endring. Den 1. januar 2021 ble eggdonasjon tillatt i Norge. Det er flertall i Stortinget for å tillate eggdonasjon og kunstig befruktning for enslige, mens det ikke er det for surrogati.
Holdninger til reproduksjonsteknologi reflekterer ikke nødvendigvis holdninger til lhbtiq-personer. Det kan hende at disse holdningsspørsmålene sier mer om holdninger til reproduksjonsteknologi generelt, og at dette kan være mer avgjørende når man svarer på spørsmål om temaet enn hvilke holdninger man har til lhbtiq-personer.
Surrogati
Surrogati vil si at en kvinne bærer fram et barn på vegne av andre. Surrogati er ofte knyttet til lhbtiq-tematikk, gjennom at flere homofile par har erfaring med bruk av surrogatitjenester i utlandet. I lys av dette inneholder holdningsundersøkelsene spørsmål om holdninger til surrogati.
Holdninger til surrogati har endret seg noe de siste årene
Holdninger til påstanden «homofile menn bør ikke kunne benytte seg av surrogatordninger i utlandet» er noe endret fra 2013 til i dag: 30 % og 26 % mente dette i henholdsvis 2013 og 2022. Flere menn, 30 %, enn kvinner, 22 %, er negative til homofile menn som bruker surrogatordninger i utlandet, men for begge kjønn steg andelen som er enige i at surrogati i ordnede former bør tillates i Norge fra 36 % i 2008 til 51 % i 2022.
Vi vet ikke om ulikheten i svarene på de to påstandene om surrogati skyldes at den ene påstanden eksplisitt dreier seg om homofile menn, mens den andre er mer generell. Det kan for eksempel være større enighet i at om surrogati forekommer så bør det skje i ordnede former i Norge, og ikke i utlandet. Vi vet ikke hvor mange likekjønnede par som har brukt surrogatitjenester i utlandet.
Flere mener at eggdonasjon bør være tillat i Norge på lik linje med sæddonasjon
Sammenlignet med holdninger til surrogati, er det en større andel av befolkningen som er enig i at eggdonasjon bør være tillat i Norge på lik linje med sæddonasjon. Den 1. januar 2021 ble eggdonasjon tillat i Norge. Dette innebærer at i et par der begge er kvinner, kan et egg som er hentet ut fra en av kvinnene settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning. Eggdonasjon har vært ulovlig i Norge fram til 2021, og sæddonasjon har vært tilgjengelig siden 1930-tallet.
Personer som gjennomgår kjønnsbekreftende medisinsk behandling og muligheten til å få biologiske barn
Foruten situasjoner hvor det foreligger medisinske grunner, er det ikke tillatt å fryse ned egg og sæd. En medisinsk årsak kan for eksempel være å gjennomgå en behandling som ødelegger eggene, slik som strålebehandling ved kreft.
Bioteknologiloven har ikke vært til hinder for lagring av sædceller fra personer som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling fra mann til kvinne, i følge Helsedirektoratets evaluering av bioteknologiloven av 2015. Bioteknologiloven åpner imidlertid ikke for å lagre ubefruktede egg fra kvinner som skal gjennomgå kjønnsbekreftende behandling til mann. Dette henger sammen med at bioteknologiloven ikke tillater eggdonasjon.
I holdningsundersøkelsene stilte vi spørsmål om personer som skal gjennomgå kjønnsbekreftende behandling bør få fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn. Dette spørsmålet er stilt på prinsipielt grunnlag, og undersøkelsene presiserte ikke hvorvidt nedfrysing av egg og sæd er mulig eller lovlig.
Sammenlignet med holdninger til surrogati og eggdonasjoner, er en mindre andel av befolkningen enige (48 % i 2022) i at personer som skal gjennomgå kjønnsbekreftende behandling bør få fryse ned egg og sæd.
Mer kunnskap
Tall og statistikk på feltet begrenser seg hovedsakelig til tall som beskriver befolkningens holdninger til foreldreskap og reproduktive rettigheter for lhbtiq-personer. Det skjer til gjengjeld endringer i rettigheter knyttet til reproduksjon, og regelmessige holdningsundersøkelser kan si noe om hvordan lover former holdninger.
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Grip Fjær, E. og Backe-Hansen, E. (2013). Å ha foreldre av samme kjønn – hvordan er det, og hvor mange gjelder det? Oslo: NOVA
Helsedirektoratet (2015). Evaluering av bioteknologiloven 2015. Oppdatering om status og utvikling på fagområdene som reguleres av loven. Oslo: Helsedirektoratet
Kirkerådsmøtet 28.-29. januar 2016. Kirkerådet sier ja til vigselsliturgi for likekjønnede. Oslo: Kirkerådet
Opinion. (2022). Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer. Rapport fra en spørreundersøkelse. Oslo: Bufdir/Opinion
Rudlende, Loyd og Ivar Lima (2018). Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten Arbeid og velferd 3/2018 Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet
Wiik, K.A., Seierstad, A. og Noack, T. (2012). Divorce in Norwegian Same-Sex Marriages 1993-2011. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå
Zahl-Olsen, R. og Thuen, F. (2022). Same-Sex Marriage Over 26 Years: Marriage and Divorce Trends in Rural and Urban Norway. Journal of Family History, 2022.