Kvinner lever lengre enn menn, men avstanden i år minkar stadig. Menn har i større grad enn kvinner levevanar som øydelegg helsa. Det er kvinner som oftast bruker helsetenester.
Hovedpunkter
Kvinner med høg utdanning har nesten 6 år høgare forventa levealder enn kvinner med berre grunnskole
Menn og kvinner er omtrent like fornøyde med helsetjenestene
Menn drikk, snusar og rusar seg meir enn kvinner
Kjønn som perspektiv på helse
Kjønn er relevant for å forstå sjukdom og helse. Korleis vi opplever oss som mann eller kvinne har konsekvensar for vår eigen oppleving av sjukdom, for levevanane våre, bruken vår av helsetenester og møtet med helsevesenet. Korleis forventninger andre menneske har til kva som er kvinneleg og mannleg, og den ulike tilgangen på makt og ressursar, verker også inn på helsa og opplevinga av sjukdom.
Medisinsk kunnskap har tatt utgangspunkt i kroppane til menn
Medisinske undersøkingar og behandling av kvinner var lenge bygd på kunnskapen om mannskroppar. Først i 2001 kom Den nasjonale forskingsetiske komité med anbefalinger om å inkludere begge kjønn i medisinsk forsking. Ei auka vekt på å sjå på helse med kjønn i fokus, har i serleg grad fått fram kvinnespesifikke sider. Kartlegging av helseforhold for kvinner bidreg til betre helsehjelp for kvinner og aukar forståinga av medisinske skilnader mellom kjønna.
Betydningen av kjønn på symptom og sjukdom
Menn sine sjukdomar har tradisjonelt ikkje vore knytt til kjønn. Mannsforsking set eit kritisk søkjelys på maskulinitet, til dømes forventingar til menn som personar som skal tåle smerte hindrar dei i å innrømme at dei treng hjelp.
Eit kjønnsperspektiv i medisinen inneber å ta omsyn til både biologiske og sosiale kjønnsforskjellar. Det gjelder fra ein persons subjektive opplevelse av symptomer på at noe er galt, møte med legen, kliniske undersøkingar og diagnostisering av sykdom, og til førehaving og rehabilitering. Ei kartlegging gjort av Kilden finner at kjønnsperspektiver generelt og kvinners helse spesielt ikkje har vore systematisk integrert i helseprofesjonsutdanningane.
Medisinsk kjønnsforsking ser på kva kjønn kan innebere for korleis ein lege evner å oppfatte og fortolke symptoma til pasientar, og på kva kjønn har å seie for utvikling av sjukdom, uttrykk for symptom og konsekvensar av sjukdom.
Hovedvekten av forskninga på kvinner si helse handler likevel om reproduktive organar og reproduksjon (tradisjonelt kalt kvinnehelse).
Kvinner lever lengst - skilnaden minkar
Forventa levealder er eit mål på kor lenge ein person kan forvente å leve, om personen heile livet lever under dei dødelegheitshøve som gjeld i året ein reknar ut frå. Det er eit viktig mål på folkehelsa. I 2021 var forventa levealder for kvinner over 3 år lengre enn for menn. Dei siste 30 åra har skilnaden i forventa levealder mellom menn og kvinner minka.
Samanheng mellom utdanning og helse
Kvinner og menn med høgare utdanning har generelt færre helseplager og lågare sjukefråvær, lågare legemiddelforbruk og bruker oftare helsetenester når dei har fått ein diagnose, enn dei utan høgare utdanning. Dei med høg utdanning lever lengre enn dei med låg utdanning. Menn med grunnskole som høgste fullførte utdanning har mesta 7 år kortare forventa levealder enn menn med høgare utdanning. Skilnaden blant kvinner med og utan utdanning er 6 år.
Indirekte vinster av utdanning, som høgare inntekt, kan gi moglegheit for trening og sunt kosthald og betre føresetnader for å setje seg inn i informasjon om helse.
Kjønnsskilnader i helseåtferd
Forsking viser at helseåtferd er viktig for sjukelegheit og dødelegheit, og dermed for kor lenge personar lever. Helseåtferd handlar om levevanar, og om å ta i bruk førebyggande tiltak som vaksinering og å følgje andre helserelaterte råd og anbefalingar.
Kvinner har sunnare levevanar enn menn, og har vist ei større positiv utvikling dei siste 10 åra. Menn drikk meir alkohol enn kvinner, og dominerer i risikoåtferd ved bruk av rus. Fedme og overvekt finn vi oftast blant menn, mens det er kvinner mellom 45 og 66 år som seier at dei mosjonerer mest.
Som gruppe byrja kvinner å røyke seinare enn menn. Det har spilt ei rolle i dødelegheita av viktige sjukdomar som hjarte- og karsjukdomar og lungekreft, og dermed for utviklinga av forventa levealder for kvinner. Totaldødelegheita for kvinner har dermed ikkje gått så kraftig ned som blant menn fordi røyking framleis er ein sentral underliggande årsak til høg dødelegheit av lungekreft blant kvinner.
Kvinner tek oftare grep om eiga og familien si helse
Det er kvinner som oftast tar hovudansvaret for oppfølging av eldre, barn, kronisk sjuke og andre hjelpetrengande ved sjukdom i familien. Gifte menn lever lengre enn ugifte, og ei av årsakane kan vere at ektefellen påverkar helseåtferda i positiv retning.
Særlig yngre kvinner har levevanar som er sunnare enn dei menn har, og har vist ein større positiv utvikling dei siste ti åra.
Sjukefråværet er lågast blant menn
Sjukefråværet er høgare blant kvinner enn blant menn i alle næringar. Høgast fråvær og størst skilnad mellom kjønna er det i helse- og omsorgssektoren. Trass mykje forsking om temaet fins det enno ikkje eit eintydig svar på heile skilnaden i sjukefråvær mellom menn og kvinner.
Kjelder
Anderssen, J. (2006). Risiko for sykdom hos menn – kvinners ansvar. Sosiologisk tidsskrift 2006(14), s. 88-107
Borgan, J.K. og Texmon, I. (2016). Levealder i ulike yrker. Samfunnsspeilet 2016(2)
Bævre, K. (2021). Forventet levealder i Norge. I: Folkehelseserapporten på nett. Hentet 16/3/2022. Oslo: Folkehelseinstituttet
FHI (2015). Hjerte- og karsykdommer i Norge. Henta 29/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet
FHI (2016b). Folkehelserapporten på nett. Henta 29/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet
Korsvik, T. R. (2020). Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger – En kartlegging av læringsmål om kjønn og kvinnehelse i utdanningene medisin, sykepleie, psykologi, vernepleie og fysioterapier. Oslo: Kilden kjønnsforskning.no
Korsvik, T. R. & Rustad, L. M. (2018). Hva er kjønnsperspektiver i forskning? Eksempler fra tverrfaglige forskningsområder. Oslo: Kilden kjønnsforskning.no
Malterud, K. (2006). Kjønn og helse. I Lorentzen, J. og Mühleisen W. (red.) Kjønnsforskning. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget
Norgeshelsa (2022). Forventet levealder etter utdanningsnivå. Oslo: Folkehelseinstituttet
Rødland, A., W. (2018). Hva vet vi om kvinners helse? - Rapport fra forprosjektet til kvinnehelseportalen.no. Oslo: Norske kvinners sanitetsforening/Kilden kjønnsforskning.no
Schei, B. og Sundby, J. (2007). Kjønn og helse – begreper og modeller. I Schei og Bakketeig (red.). Kvinner lider – menn dør. Folkehelse i et kjønnsperspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk
Strand, B.H., Steingrímsdóttir, Ó.A. Myklestad, I. & Næss, Ø. (2013). Endringer i ulikheter i dødelighet etter utdanning i Norge – en underlagsrapport om mulige forklaringer. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus
SSB (2016). Helseforhold, Levekårsundersøkelsen 2015. Henta 28/11/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå
SSB (2022). Tabell 05797: Forventet gjenstående levetid, etter kjønn og utvalgte alderstrinn. Henta 12/07/22. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå