Tilgjengelighet på krisesentrene

Hovedpunkter

I 2021 var det totalt 44 krisesentre. 43 krisesentre hadde tilbud til kvinner og 40 krisesentre hadde eget tilbud til menn, og av disse hadde 38 sentre eget botilbud til menn. De fleste sentrene hadde tilbud til både kvinner og menn, med unntak av Krisesenter for Sunnmøre, som er delt inn i avdeling for kvinner og barn og avdeling for menn og barn.

Lokaler og kapasitet

Flere sengeplasser til menn og kvinner

Krisesentrene skal være et lavterskeltilbud tilgjengelig for kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet skal omfatte et trygt og midlertidig botilbud ​.

I 2021 hadde de 43 krisesentrene med botilbud for kvinner 363 soverom med til sammen 940 faste sengeplasser å tilby sine beboere. De 38 krisesentrene med botilbud til menn hadde 108 soverom med til sammen 224 faste sengeplasser. Sammenlignet med 2020 tilbys det flere soverom og sengeplasser til både kvinner og menn, mens det er noe redusert sammenlignet med 2019. Det har siden 2019 blitt 1 færre krisesentertilbud til kvinner og 1 færre til menn.

Flere tilbud til kvinner enn til menn var tilpasset barn 

38 av de 43 krisesentrene som tilbød overnatting til kvinner, hadde til sammen 44 lekerom for barn. 22 botilbud til kvinner hadde til sammen 28 aktivitetsrom, mens 24 botilbud hadde til sammen 25 ungdomsrom.

Egne rom tilpasset barn var ikke like vanlig i tilbudene menn fikk på krisesentrene. 13 av de 38 botilbudene til menn hadde til sammen 15 lekerom. 6 botilbud til menn hadde aktivitetsrom, og 8 hadde ungdomsrom.

Sammenlignet med 2020 er det en økning i antall krisesentre for kvinner som har lekerom og ungdomsrom. Det er også en økning i antall lekerom og ungdomsrom totalt. Det er imidlertid en nedgang i antall sentre som har aktivitetsrom.

Når det gjelder krisesentre som tilbød overnatting for menn, er det en økning i antall sentre som ikke har lekerom, sammenlignet med 2020 (28 i 2021 mot 25 i 2020).

Flere krisesentre med botilbud til menn hadde midlertidige boligløsninger i 2021

I henhold til krisesenterloven ​ skal botilbudet til menn og kvinner være fysisk atskilt. Ved 13 sentre var tilbudene til menn lokalisert i en annen bygning enn tilbudet til kvinner. 22 sentre hadde botilbudet i samme bygning som tilbudet for kvinner, men fysisk atskilt. Det har vært en økning siden 2017.

5 botilbud til menn var organisert som midlertidig løsning. Blant midlertidige løsninger nevnes leie av botilbud ved behov, botilbud på hotell med vakt fra senteret og samlokalisering med døgnrehabilitering. 2 av sentrene bistår med å kontakte hjemkommune for organisering av midlertidig botilbud (antall sentre med botilbud til menn er derfor 38, selv om 40 sentre har tilbud til menn).

Ikke alle vurderte dagens lokaler som egnet til formålet 

For 12 av 43 krisesentertilbud til kvinner, og 15 av 40 tilbud til menn, ble dagens lokaler vurdert som mindre egnet til formålet. For 11 sentre med tilbud til kvinner, samt for 7 med tilbud til menn, ble det oppgitt at årsaken til dette var eldre eller lite egnede bygninger eller lokaler. 8 sentre med tilbud til kvinner og 7 sentre med tilbud til menn oppga manglende muligheter for skjerming.

3 sentre med tilbud til kvinner oppga andre årsaker til at dagens lokaler ikke er egnet til formålet, herunder plassmangel, mangel på universell utforming og mangel på kontorer og møterom for å overholde smittevernregler.

12 sentre med tilbud til menn oppga andre årsaker til at dagens lokaler ikke er egnet til formålet. Blant annet nevnes for dårlig kapasitet, mangel på botilbud for menn, mangel på universell utforming, lite egnet for barn, manglende fellesarealer, dårlig sikkerhet og generell plassmangel.

Ikke alle krisesentrene med botilbud til menn var døgnbemannet

Krisesenterloven ​ stiller krav om heldøgns botilbud og telefontilbud. 38 av de 43 botilbudene til kvinner var (fysisk) døgnbemannet, mens døgnbemanningen hos de 5 øvrige tilbudene tidvis bestod av bakvakt.

23 av de 38 botilbudene til menn var døgnbemannet, og ytterligere 8 hadde tidvis bakvakt som døgnbemanning. 7 botilbud til menn hadde ikke døgnbemanning.

Sammenlignet med 2020 og 2019 er det små endringer.

Krisesentrene opplevde oftere at botilbudet var fullt 

Krisesentrene kan til tider oppleve kapasitetsproblemer. Når sentrene blir fulle, må beboerne tilbys et alternativt botilbud eller flyttes til et annet krisesenter. Om sentrene blir fulle, avhenger blant annet av antall beboere som oppsøker sentrene, hvor lenge den enkelte blir boende, og av hvor mange sengeplasser og beboerrom sentrene har til rådighet.

Litt flere krisesentre hadde fullt botilbud i løpet av 2021, sammenlignet med 2020. 22 av botilbudene til kvinner var fulle én eller flere ganger; 2 flere enn i 2020. Sammenlignet med tidligere år har det imidlertid være en nedgang i antall fulle botilbud.

Av de 38 botilbudene til menn var 14 fulle én eller flere ganger. Dette er 4 flere enn i 2020.

12 av botilbudene til kvinner, og 5 av botilbudene til menn, hadde fullt senter flere ganger. Dette er omtrent tilsvarende som i 2020. Antall sentre med tilbud til kvinner som hadde fullt botilbud, var noe lavere i 2020 og 2021, sammenlignet med årene 2015-2019.

Krisesentrenes løsning ved eventuelle kapasitetsproblemer ved botilbudet, var først og fremst at de ansatte tok kontakt med andre krisesentertilbud, at det ble tatt bruk ekstra sengeplasser, eller at de hjalp brukeren til å komme seg til et annet krisesenter.

Tilgjengelighet for utsatte grupper

De fleste krisesentrene med botilbud til kvinner ga tilbud om opphold til personer utsatt for menneskehandel, personer med uklar oppholdsstatus i Norge og personer uten gyldig opphold i Norge (henholdsvis 38, 37 og 32 av de 43 sentrene). De fleste ga også tilbud om opphold til personer bosatt i en kommune som ikke deltar i samarbeidet om krisesentertilbudet (34 sentre). Resten oppga at de ved slike henvendelser gjør en vurdering av hvert enkelt tilfelle.  

32 av 38 krisesentre med botilbud til menn ga tilbud om opphold til personer utsatt for menneskehandel, 31 ga et slikt tilbud til personer med uklar oppholdsstatus i Norge, og 28 sentre ga tilbud om opphold til personer uten lovlig opphold. 29 av sentrene ga tilbud om opphold til personer bosatt i en kommune som ikke deltar i samarbeidet om krisesentertilbudet. Øvrige sentre vurderte dette i hvert enkelt tilfelle.

Gruppen som flest krisesentre ikke ga tilbud om opphold til, var personer med kjent rusproblematikk; 4 krisesentre med tilbud til kvinner og 4 sentre med tilbud til menn svarte at disse ikke fikk tilbud om opphold. Videre svarte 2 sentre med botilbud til kvinner at personer med utviklingshemming ikke fikk botilbud, og 1 senter med tilbud til kvinner og 2 med tilbud til menn svarte at personer med kjent psykisk lidelse ikke fikk botilbud.

Sammenlignet med 2020 var det litt færre krisesentre som ikke ga tilbud til personer med kjent rusproblematikk.

Flere sentre var tilrettelagt for brukere med nedsatt bevegelsesevne

Ifølge Krisesenterloven ​ skal kommunene sørge for at krisesentertilbudet er lagt til rette slik at det imøtekommer de individuelle behovene til brukerne. Tilrettelegging innebærer at tilbudene skal være tilgjengelige for flest mulig. Dette omfatter blant annet tilrettelegging av fysiske lokaler, informasjon, tilgang til tolk, hjelpemidler for personer med nedsatt syn eller hørsel, etc.  ​

Brukerregistreringen for 2021 viser at 30 % av beboerne og 29 % av dagbrukerne hadde en eller flere former for funksjonsnedsettelse.

De fleste formene for tilrettelegging ved krisesentrene med tilbud til kvinner, var rettet mot personer med nedsatt bevegelsesevne – og det vanligste var at sentrene hadde handicaptoaletter og trinnfri adkomst (henholdsvis 36 og 32 av 43 sentre). Sammenlignet med 2020 var det flere sentre som hadde handicaptoaletter og trinnfri adkomst og trappeheis, mens det var færre som hadde handicapparkering og automatiske døråpnere.

Også blant krisesentrene med tilbud til menn var det også mest vanlig å tilrettelegge for personer med nedsatt bevegelsesevne. Sammenlignet med 2020 var det mer utbredt med flere typer av slik tilrettelegging.

21 av krisesentrene for kvinner og 8 av sentrene for menn hadde andre typer tilrettelegging enn de som er vist i figuren. Herunder ble det nevnt brannvarsling for personer med nedsatt syn eller hørsel, heis og terskeloverganger, løfteplattform og tilrettelagt leilighet et annet sted.

Tilbudene til kvinner var gjennomgående noe bedre tilrettelagt enn tilbudene til menn.

Rutiner for bruk av tolk

I henhold til Krisesenterloven ​ skal kommunene sørge for at brukerne får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at disse skal få et fullgodt tilbud. 

Alle krisesentertilbudene til kvinner og menn hadde skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tolk for personer med innvandrerbakgrunn, mens det var langt mindre vanlig å ha skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tegnspråktolk (8 sentre) og døveblindtolk (6 sentre).

De fleste krisesentrene måtte, som tidligere, finansiere bruken av tolk fra eget budsjett. Dette gjaldt 32 av krisesentertilbudene til kvinner og 27 av tilbudene til menn. Vertskommunen finansierte derimot tolkebruken for 9 av krisesentertilbudene til kvinner og 10 av tilbudene til menn, noe som er 1 flere enn i 2020 for begge. Brukerens hjemkommune finansierte bruk av tolk ved 2 krisesentre for kvinner og 3 for menn. 

Reiseavstand til sentrene

Kommunen er ansvarlig for at det finnes et krisesentertilbud i rimelig reiseavstand. Hva som regnes som rimelig reiseavstand er avhengig av både avstand i kilometer, reisetid og tilgjengelig offentlig kommunikasjon. ​ 

De fleste krisesentrene betjener flere kommuner og dekker store geografiske områder. Den lengste reiseavstanden til krisesenteret i kommunene som tilbudet dekker, varierte fra 15 km til 486 km. Fordelingene når det gjelder reiseavstand er omtrent tilsvarende som tidligere år.

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

• Dinutvei.no
• Oversikt over hjelpetilbud for de som er utsatt for vold
• Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
• Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene:

• Om vold og overgrep mot voksne
• Om vold og overgrep mot barn og unge
• Om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Kontakt om statistikken