Nesten alle de voksne beboerne og dagbrukerne hadde en nær relasjon til voldsutøver, og voldsutøveren var vanligvis nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. Når det gjaldt barna på krisesentrene, var voldsutøveren i de fleste tilfellene far eller stefar.

Hovedpunkter

8 av 10 krisesenterbrukere oppga voldsutøver som nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer

9 av 10 voksne brukere var utsatt for mannlig voldsutøver.

8 av 10 barn var blitt utsatt for vold av far

De voksne beboernes relasjon til voldsutøver

Voldsutøveren var som oftest ektefelle eller samboer

Så godt som alle de voksne beboerne hadde en nær relasjon til voldsutøver(ne). For 65 % var voldsutøveren nåværende ektefelle eller samboer. Av beboerne som var samboere eller gift/registrert partner før krisesenteroppholdet, oppga 94 % at voldsutøveren var ektefellen eller samboeren.

Totalt oppga 14 % at voldsutøveren var deres tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste, og 3 % oppga kjæreste  . 10 % oppga at voldsutøver(ne) var deres foreldre, og mellom 2 % og 6 % oppga at voldsutøver(ne) var deres steforeldre, egne barn, søsken, eller et annet familiemedlem. 4 % oppga at voldsutøver(ne) var en eller flere bekjente, og 2 % oppga en eller flere ukjente personer.

Det har kun vært små endringer i beboernes relasjon til voldsutøver(ne) i perioden fra 2014 til 2021.

De fleste som ikke levde i et parforhold, hadde også en nær relasjon til voldsutøver

34 % av beboerne i 2021 levde ikke i et parforhold  før det første krisesenteroppholdet.

36 % av disse beboerne, oppga at voldsutøver(ne) var tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. Kjæreste  ble oppgitt av 8 %.

Forholdvis mange av dem hadde blitt utsatt for vold fra noen i familien. 28 % oppga at voldsutøveren var foreldre, 6 % oppga steforeldre, 4 % oppga egne barn og 10 % oppga søsken. 8 % hadde vært utsatt for vold fra andre familiemedlemmer.

Sammenlignet med beboerne som var samboer eller gift/registrert partner, oppga en større andel av de øvrige beboerne at voldsutøver(ne) var en eller flere bekjente (henholdsvis 10 % og 1 %) og/eller en eller flere ukjente (henholdsvis 5 % og 0,1 %).

De yngste beboerne var oftere utsatt for vold fra foreldre

Det var sammenheng mellom hvor gamle beboerne var ved det første oppholdet og deres relasjon til voldsutøver.

Blant beboerne som var yngre enn 24 år, oppga 49 % at de var utsatt for vold fra foreldre, 10 % oppga steforeldre og 15 % oppga søsken. For beboerne over 24 år, varierte andelene mellom 0 % og 9 % for foreldre, mellom 0 % og 2 % for steforeldre og mellom 0 % og 5 % for søsken (samtlige andeler ble lavere jo eldre beboerne er). 23 % av beboerne under 24 år oppga at de var utsatt for vold fra nåværende ektefelle eller samboer, og denne andelen varierte mellom 63 % og 77 % i andre aldersgrupper.

11 % av beboerne som var 50 år eller eldre, var utsatt for vold fra egne barn. Dette gjaldt 4 % av beboerne mellom 40 og 49 år, og ingen av beboerne som var yngre enn 40 år.

Voldsutøverne var gjennomgående eldre enn beboerne

Voldsutøverne var gjennomgående eldre enn dem som var blitt utsatt for volden. Dette er et mønster vi også har funnet tidligere år. Dersom beboerne har vært utsatt for flere voldsutøvere, er det mulig å krysse av flere alderskategorier for voldsutøverne. Dette innebærer at aldersfordelingen til voldsutøverne ikke er direkte sammenlignbar med aldersprofilen til beboerne.

Voldsutøver og den utsatte hadde som regel samme bakgrunn

53 % av beboerne oppga at voldsutøver(e) hadde innvandrerbakgrunn , mens 46 % oppga at voldsutøver(ne) hadde en annen bakgrunn. Andelene har ikke endret seg nevneverdig de siste årene.

Som tidligere år hadde voldsutøver og beboerne som var utsatt for vold som oftest samme bakgrunn. 75 % av beboerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for voldsutøver med innvandrerbakgrunn. Beboerne med innvandrerbakgrunn var imidlertid oftere enn øvrige beboere utsatt for voldsutøver(e) med annen bakgrunn enn dem selv: 23 % av beboere med innvandrerbakgrunn var utsatt for en voldsutøver uten innvandrerbakgrunn, mens 12 % av beboerne uten innvandrerbakgrunn var utsatt for en voldsutøver med innvandrerbakgrunn.

9 av 10 var utsatt for mannlig voldsutøver

De fleste beboerne, 93 %, var utsatt for en mannlig voldsutøver. 17 % var utsatt for en kvinnelig voldsutøver. Andelene har ikke endret seg nevneverdig de siste årene.

Menn var oftere enn kvinner utsatt for kvinnelig voldsutøver

En betydelig større andel av mannlige enn kvinnelige beboerne var utsatt for en kvinnelig voldsutøver; 69 % av de mannlige beboerne og 12 % av de kvinnelige beboerne. Tilsvarende forskjeller har vi også funnet tidligere år: Andelen mannlige beboere som hadde vært utsatt for en kvinnelig voldsutøver, var mellom 59 % og 75 % i årene 2017-2020. Blant kvinner var andelen mellom 10 % og 12 % i årene 2017-2020. 

97 % av kvinnene var utsatt for en mannlig voldsutøver, mens dette gjaldt for 49 % av mennene. Blant kvinner er dette tilsvarende andel som i 2017-2020. Andelen menn som var utsatt for en mannlig voldsutøver varierte mellom 38 og 57 % i årene 2017-2020.  

Av de som hadde vært utsatt for en kvinnelig voldsutøver, oppga en stor andel at de også hadde vært utsatt for en mannlig voldsutøver. Totalt 282 beboere svarte «kvinne» på spørsmålet om voldsutøvers kjønn. Av disse hadde 59 % også krysset av for «mann», noe som betyr at de hadde vært utsatt for flere voldsutøvere av ulikt kjønn. 41 % var derimot kun utsatt for kvinnelig voldsutøver(e), og av disse var de fleste, 62 %, menn.

Beboernes relasjon til voldsutøver(ne) varierte betydelig ut fra voldsutøvers kjønn. Blant de som hadde vært utsatt for kvinnelig voldsutøver, var voldsutøver(ne) som regel ektefelle/samboer (41 %), foreldre (41 %), søsken (17 %), eller annet familiemedlem (enn partner, foreldre, søsken eller barn) (21 %). I tilfellene hvor voldsutøver(ne) var mann, var relasjonen betydelig oftere ektefelle/samboer (65 %), og langt sjeldnere foreldre (10 %), søsken (4 %) eller annet familiemedlem (6 %). Når det her er snakk om kvinnelig/mannlig voldsutøver, omfatter det både de som kun har svart kvinne/mann på spørsmålet om voldsutøvers kjønn, og de som har oppgitt flere voldsutøvere av ulikt kjønn. I de sistnevnte tilfellene kan vi ikke si med sikkerhet om relasjonen er knyttet til en mannlig eller en kvinnelig voldsutøver.

15 % var utsatt for flere voldsutøvere

De aller fleste beboerne oppga kun én voldsutøver (85 %), mens 15 % av beboerne hadde vært utsatt for flere voldsutøvere. Andelen som oppgir flere voldsutøvere, har vært stabil over tid: 15 % hvert år i perioden 2016-2019 og 17 % i 2020.

Beboerne som var utsatt for vold fra flere voldsutøvere, hadde i de fleste tilfellene en familierelasjon til utøverne, som ofte var enten foreldre (44 %), søsken (21 %), eller annet familiemedlem (enn partner, foreldre, søsken eller barn) (33 %). Videre oppga 17 % at voldsutøveren(e) var én eller flere bekjente, mens 11 % var blitt utsatt for vold fra én eller flere ukjente. Blant beboerne som kun var utsatt for én voldsutøver, var det mer vanlig at ektefelle eller samboer ble oppgitt som voldsutøver (72 %), enn blant de som var utsatt for flere voldsutøvere (27 %).

1 av 10 oppga at voldsutøver alltid var ruspåvirket

10 % av beboerne oppga at voldsutøver alltid var ruspåvirket da overgrepet(ene) fant sted, mens 33 % opplevde at voldsutøver av og til var ruspåvirket. Til sammen oppga altså 43 % at voldsutøver enten alltid eller av og til var ruspåvirket. 43 % svarte derimot at voldsutøver alltid var edru. For 15 % ble det krysset «vet ikke». Andelene er omtrent tilsvarende som i 2020.

Dagbrukernes relasjon til voldsutøver

Dagbrukerne hadde som oftest en nær relasjon til voldsutøveren

For 38 % var voldsutøveren ektefelle eller samboer, mens 45 % oppga tidligere ektefelle/samboer/kjæreste. Drøyt 8 av 10 dagbrukere oppga minst én av disse relasjonene til voldsutøver.

Sammenlignet med beboerne, oppsøkte en større andel av dagbrukerne krisesentrene på grunn av vold fra tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste; 45 % av dagbrukerne og 14 % av beboerne. Beboerne, på sin side, oppga langt oftere enn dagbrukerne at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer; 65 % av beboerne og 38 % av dagbrukerne.

Dersom vi kun ser på dagbrukerne som var gift/registrert partner eller samboende, oppga 83 % at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer. Til sammenligning gjaldt dette 94 % av beboerne som var gift/registrert partner eller samboende. Av dagbrukerne som ikke levde i et parforhold var voldsutøveren som oftest tidligere ektefelle/samboer/kjæreste (68 %).

9 av 10 var utsatt for en mannlig voldsutøver

De aller fleste dagbrukerne, 92 %, var utsatt for vold fra en mannlig voldsutøver. 14 % av dagbrukerne var utsatt for en kvinnelig voldsutøver, 3 prosentpoeng mindre enn blant beboerne. Dette er omtrent tilsvarende andeler som i 2020 og 2019.

Blant mannlige dagbrukere var det mer vanlig at voldsutøver var en kvinne enn blant de kvinnelige dagbrukerne. 74 % av mennene hadde vært utsatt for en kvinnelig voldsutøver, noe som kun gjaldt 8 % av kvinnene. Dette er omtrent tilsvarende andeler som i 2020 (75 % av menn og 9 % av kvinner) og i 2019 (76 % av menn og 10 % av kvinner). Videre oppga 97 % av kvinnene og 30 % av mennene at de var utsatt for en mannlig voldsutøver. Dette er omtrent tilsvarende andeler som i 2020 (97 % av kvinner og 31 % av menn) og i 2019 (97 % av kvinner og 33 % av menn).

En relativt stor andel av dagbrukerne som oppga at de var utsatt for vold fra en kvinnelig voldsutøver, oppga også å ha vært utsatt for en mannlig voldsutøver. Totalt 261 dagbrukere oppga «kvinne» på spørsmålet om voldsutøvers kjønn. Av disse hadde 41 % også krysset av for «mann»; de hadde altså vært utsatt for flere voldsutøvere av ulikt kjønn. 59 % av de 261 dagbrukerne hadde kun vært utsatt for kvinnelig(e) voldsutøver(e). Av disse 155 dagbrukerne var 70 % menn og 30 % kvinner, en nokså tilsvarende fordeling som i 2017-2020.

1 av 10 dagbrukere var utsatt for vold fra flere voldsutøvere

87 % av dagbrukerne var utsatt for en voldsutøver, mens 13 % var utsatt for 2 eller flere voldsutøvere. Andelen dagbrukere som oppga to eller flere voldsutøvere, er omtrent på nivå med årene 2017-2020 (11 % i 2017 og 2018, 14 % i 2019, og 15 % i 2020).

Dagbrukerne som hadde vært utsatt for flere voldsutøvere, oppga som oftest at disse var tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste (43 %), eller foreldre (38 %).

Barnas relasjon til voldsutøveren

For barn under 16 år er barnets omsorgsperson som har godtatt registrering, og i tilfeller hvor barn på grunn av ung alder eller av andre årsaker har vansker med å svare selv, er det også rimelig å anta at omsorgspersonen har svart på vegne av barnet. Det må derfor tas forbehold om at de følgende opplysningene ikke nødvendigvis kommer fra barna selv.

8 av 10 barn opplevde vold fra far

For 81 % av barna som bodde på krisesenter, ble det oppgitt at voldsutøver var barnets far. For 12 % av barna ble det oppgitt at voldsutøver var barnets stefar.

Andelen som var på krisesenteret på grunn av vold fra far, synker med barnas alder. Derimot øker andelen som oppgir at voldsutøver er stefar, med barnas alder:

  • Barnets far ble oppgitt som voldsutøver for 91 % av barna i alderen 0-2 år, 87 % av barna mellom 3 og 5 år, 79 % av barna mellom 6 og 10 år og 64 % av barna som var 10 år eller eldre.
  • Barnets stefar ble oppgitt som voldsutøver for 1 % av barna mellom 0-2 år, 7 % av barna i alderen 3-5 år, 13 % av barna i alderen 6-10 år og 26 % av barna som var 10 år eller eldre.

Vi fant tilsvarende forskjeller etter barnas alder i årene 2017-2020.

Voldsutøver(ne) ble sjelden oppgitt å være mor, stemor, besteforeldre, søsken/stesøsken, et annet familiemedlem, eller andre bekjente eller ukjente.

Tallene viser kun mindre forskjeller over tid når det gjelder barnas relasjon til voldsutøver(ne) (2014-2021).

Anmeldelser

1 av 4 beboere hadde selv anmeldt forholdet

38 % av beboerne oppga ved første opphold at forholdet var anmeldt til politiet, omtrent tilsvarende som i årene 2017-2020. I de fleste tilfellene var det beboeren selv som anmeldte.

Av de som oppga at forholdet ikke var anmeldt, ønsket kun 5 % å anmelde. 74 % ønsket ikke å anmelde, mens 21 % var usikre.

Blant de som ikke ønsket å anmelde eller var usikre, var det vanligst å oppgi at de de ikke ønsket å løse saken i rettsapparatet (26 %), ville legge hendelsene bak seg (25 %), eller at de ville gi voldsutøver en ny sjanse (21 %). 13 % oppga at de ikke ønsket å anmelde av hensyn til barn. 11 % oppga andre begrunnelser enn de som er vist i figuren. Det var stor variasjon i de åpne kommentarene, men flere oppga sympati med voldsutøver/voldsutøvers helsetilstand; ønske om ikke å eskalere situasjonen/familiehensyn; behov for betenkningstid/drøfting med advokat; eller at man ikke anså det som skjedde, som vold/straffbar handling.

For 8 av 10 beboere hadde voldsutøver ikke fått besøksforbud

20 % av beboerne oppga at det var ilagt besøksforbud for voldsutøver, mens 79 % oppga at det ikke var ilagt besøksforbud. Dette er omtrent tilsvarende andeler som i 2020 (henholdsvis 18 % og 79 %).

Dersom forholdet var anmeldt, enten av beboeren selv eller av andre, svarte 48 % at det var ilagt besøksforbud for voldsutøveren, mot 3 % dersom forholdet ikke var anmeldt.

Forholdet var anmeldt for halvparten av barna

For halvparten av barna som bodde på krisesenter, var forholdet anmeldt ved det første oppholdet i 2021 (50 %). Til sammenligning var forholdet anmeldt for 44 % av barna i 2020 og 49 % av barna i 2019. I de fleste tilfellene var forholdet anmeldt av barnets foreldre/foresatte (36 %) eller ved offentlig påtale (11 %). 5 % sa at forholdet ble anmeldt av andre.

Andelen hvor forholdet var anmeldt, øker med barnas alder. Forholdet var anmeldt for 42 % av barna i alderen 0-2 år, 50 % av barna i alderen 3-5 år, 52 % av barna i alderen 6-10 år og 56 % av barna som var eldre enn 10 år.

Det ble oppgitt mange årsaker til hvorfor forholdet ikke ble anmeldt. Flesteparten oppga at de ikke ønsket å anmelde saken, og blant årsakene til dette sa mange at de ikke anså det som nødvendig, at de ikke følte det var grunnlag for å gjøre det; at de ikke ville gjøre situasjonen verre; at de ikke ville løse saken i rettsapparatet; av hensyn til barna eller fordi de ønsket å gi voldsutøver en ny sjanse. Flere brukere oppga også at de var redde for å anmelde. Videre var det mange som oppga at barnet ikke var involvert i selve voldshendelsen, og at de derfor ikke anså det som nødvendig å anmelde forholdet, samt at barnevernet var involvert og at de vurderer å anmelde forholdet.

For 17 % av barna var det ilagt besøksforbud for voldsutøver

For 17 % av barna ble det oppgitt ved første opphold at det var ilagt besøksforbud for voldsutøveren. Dette er tilsvarende andel som i 2020 og omtrent som i 2019 (18 %). 82 % oppga at det ikke var ilagt besøksforbud.

Dersom forholdet var anmeldt, var det ilagt besøksforbud i 33 % av tilfellene, mot 3 % dersom forholdet ikke var anmeldt.

Det er en sammenheng mellom alder og andelen tilfeller der det var ilagt besøksforbud: 12 % når barna var mellom 0 og 2 år, 14 % når barna var mellom 3 og 5 år, 19 % når barna var mellom 6 og 10 år, og 23 % når barna var over 10 år.

Det ble oftere benyttet besøksforbud mot voldsutøver når barnet hadde innvandrerbakgrunn. Det ble ilagt besøksforbud i 21 % av tilfellene når barnet hadde innvandrerbakgrunn, mot 12 % når barnet ikke hadde innvandrerbakgrunn.

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene:

Kontakt om statistikken

Anna Foss
Seniorrådgiver